Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 176-178)
av Kjersti Larsen og Jan Ketil Simonsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 180-190)
av Arne Aleksej Perminow
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Oppdagelsen av en samling gipskopier av polynesiske klubber i den etnografiske samlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo utgjør artikkelens utgangspunkt: Hvem skaffet dem til veie, når og hvorfor? Og videre, hvordan kan kopienes gåtefulle tilstedeværelse i den etnografiske samlingen i Oslo bidra til vår forståelse av betydningen av å samle inn og utstille eksotiske gjenstander i en nasjon som var i støpeskjeen i Europas utkant? Ved å bruke tilgjengelig arkivmateriale er det mulig å fastslå både hva gipsavstøpningene var kopier av, når de ble kopiert, hvem som fikk dem kopiert og hva som var kopieringens foranledning. Kopieringen forstås først og fremst i lys av det sterke engasjementet til Yngvar Nielsen, bestyreren for Etnografisk Museum i Oslo, i debatter om nasjonal identitet og hans opptatthet av berømte nordmenn med sterk internasjonal tilstedeværelse. Det argumenteres for at ikke bare klubbekopiene men også originale gjenstander hjembragt gjennom nordmenns engasjementer i fjerne strøk, spilte en rolle i produksjonen av forestillinger om Norges internasjonale tilstedeværelse og betydning. Med utgangspunkt i Taussigs analyse av kopiering som en form for magisk miming, argumenteres det avslutningsvis at etnografisk innsamling og utstilling i en ung nasjon i Europas utkant, delvis kan forstås som en «støpning» av nasjonen gjennom miming av samtidens store og mektige kolonimakter som produserte eksotiske gjenstander gjennom nettopp omfattende internasjonal tilstedeværelse og betydning.

English abstract

Casting for colonial presence. National magic at the ethnographic museum of Oslo at the turn to the 20th century

The discovery of a number of casted copies of Polynesian clubs among the artifacts of the ethnographic collections from Oceania constitutes the point of departure for the article: Who acquired them, why, when and under what circumstances? But more importantly how might a focus on the mystery of their presence in the Oslo collection contribute to our understanding of the significance of collecting and exhibiting exotic artefacts in a budding nation-state in the periphery of Europe? Using available archival material it is established both what the casts were copies of, when they were copied, who had them copied and what occasioned the acquisition. The casting is first of all interpreted in light of the prominent role of the director of the ethnographic museum of Oslo in contemporary debates about national identity and his fascination with Norwegians famous for their international agency. It is argued that not only the copied clubs but also original artefacts resulting from Norwegian engagements in remote places, were significant for their capacity to create images of Norwegian international significance and agency. Finally, using Taussig’s analysis of copying as a strategy of magical mimesis, it is argued that in a budding nation state at the outskirts of Europe ethnographic collecting might partly be understood as a casting of the nation through a miming of the grandeur of the leading colonial powers of the day who acquired exotic artefacts through their agency and extensive international presence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 192-208)
av Marte Emilie Sandvik Haaland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I styrende helsepolitiske dokument vektlegges kunnskap om kultur som et virkemiddel for å oppnå et tilpasset og likeverdig helsetilbud til innvandrere i Norge. I denne artikkelen argumenterer jeg for at andre sosiale faktorer kan være avgjørende for en god og likeverdig oppfølging av gravide innvandrerkvinner. Ikke-vestlige innvandrerkvinner som føder på norske sykehus, har større risiko for fødselskomplikasjoner enn andre kvinner som føder på samme sykehus. Ved å ta for meg den fødselsforberedende veiledningen for innvandrerkvinner på en norsk helsestasjon, ønsker jeg å kaste lys over denne alvorlige ulikheten i det norske helsevesenet. Jeg tar for meg prinsipper og retningslinjer for svangerskapsomsorgen og ser på jordmødres profesjonsidentitet og idealer. Videre ser jeg på svangerskapskonsultasjonen som en samhandlingssituasjon mellom parter med ulik status og argumenterer for at jordmødre i møte med innvandrerkvinner ofte innehar en dobbel ekspertstatus. Jeg bygger opp under dette argumentet ved å vise til hvordan fravær av egen mor eller andre kvinnelige familiemedlemmer, samt få kontakter med relevant kunnskap om det norske samfunnet, kan begrense innvandrerkvinners kilder til informasjon og dermed deres mulighet til å vurdere de rådene de mottar fra jordmødrene. Bevissthet rundt dette vil kunne være med å legge til rette for en tilpasset og likeverdig svangerskapsomsorg.

English abstract

Communicating pregnancy and childbirth. On guidance of pregnant immigrant women in a Norwegian health centre

Health policy documents highlight cultural knowledge as a means to achieve health care adapted to the needs of immigrants in Norway. In this article, I argue that other social factors may be as crucial for achieving this goal. Non-western immigrant women who give birth in Norwegian hospitals have a greater risk of complications than others giving birth in the same hospitals. By exploring the guidance offered to immigrant women in a Norwegian health centre I seek to cast light on this inequality. The article explores principles and guidelines for antenatal care and looks at ideals and identity of midwifery as a profession. It examines the antenatal checkups as situations of interaction between parties with unequal status and argues that midwives interacting with immigrant women often hold a double expert status. I underpin this argument through empirical examples of how absence of the pregnant woman’s mother or other female family members in Norway and lack of contacts with relevant knowledge about the Norwegian society may limit the sources of information available to immigrant women and subsequently their ability to evaluate the advice they receive from the midwives. Increased awareness about this could facilitate a more equitable and adapted antenatal health care service.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-227)
av Tuva B. Broch
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kan tenåringers ikke-verbale sinne, passivitet, glede og avslappethet uttrykke redsel for sosial død? I denne artikkelen vektlegges hvordan empatisk innlevelse er et viktig metodisk grep i forståelsen av våre forskningssubjekter. Empatiske evner tillater oss å gjenkjenne og oppdage andre personers fremtredende emosjonelle uttrykk og reaksjoner. Spørsmålet blir hvordan vi kan tolke andres opplevde følelser uten å legge for mye av oss selv i forståelsen av andre. Jeg argumenterer for at langvarig personsentrert feltarbeid minsker faren for en slik over-innlevelse. Gjennom empiriske eksempler fra et to år langt feltarbeid blant ungdom i Oslo indre øst, viser jeg hvordan et fokus på følelser og det uuttalte gjør det mulig å lese mellom ungdommens verbaliserte linjer. Empati og drømmer gir innsikt i hvordan by-ungdom tolker bevegelser i norsk natur og hvordan naturlivets stemninger av stillhet og usikkerhet gir nye innsikter i ungdommers forhold til sosial død.

English abstract

Outdoor Life and Social Death among youth. Exposing the need to term observed emotions during ethnographic fieldwork.

Can teenagers' verbal and physical anger, aggressiveness, and passivity, frustration, joy and easiness express reactions linked to a fear of social death? This article emphasizes how empathic empathy is an important method in the understanding of our research subjects. Empathy allows us to recognize and detect other people's prominent emotional expressions and reactions. The question then becomes how to prevent the risk of over-empathizing. I argue that prolonged person-centered fieldwork reduces the risk of over-involvement. Daring to focus on emotions in the study of (youth) interaction, may contribute to new analytical insights by putting words on situations that are initially hard to grasp. Through empirical examples from a two-year fieldwork among youth in Oslo, Norway, I show how a focus on emotions and the unspoken makes it possible to read between youth verbalized lines. Empathy and dreams provide insight into how the inner city-youth interpret movements in Norwegian nature and how the silence and uncertainty of a life outdoors provides new insights into young people's relationships to social death.

Vitenskapelig publikasjon
(side 229-246)
av Bjarne Vandeskog
SammendragEngelsk sammendrag

SAMMENDRAG

I denne artikkelen utforskes samspillet mellom medlemmene av et arbeidslag på et skip under en ankerhåndteringsoperasjon. Blikket rettes mot hvordan det å forutse er en nødvendig betingelse for sosial organisering (Firth 1951), og jeg argumenterer for at i denne typen sosiale organisasjoner og operasjoner må aktørene møte framtiden på to gjensidig utelukkende måter for at operasjonen skal lykkes. På den ene siden bygges forutsigbarhet ved å lage prosedyrer, og på den andre ved at arbeidslagets medlemmer «deltar» i hverandres arbeidsutførelse og kontinuerlig forutser hva som kommer til å skje. Jeg argumenterer for at når noe uventet skjer, er den smidige og grasiøse estetikken (Johansen 2001) som kjennetegner godt arbeids-lagspill, avhengig av lagspillernes evne til å ta hverandres posisjon og forutse hverandres handlinger samtidig med at de lar være å snakke om det de forutser. I denne prosessen kan verken forestillingsprosessen, eller de handlingene som forutsees, fanges og gjøres til identifiserbare enheter fordi lagspillets smidige estetikk krever at man aldri blir ved det som allerede er skjedd, men kontinuerlig skifter oppmerksomheten mot det som skal komme til å skje, og hva den andre vil komme til å gjøre. Jeg skriver altså om hvordan folk spiller smidig og grasiøst på lag for å løse en teknisk oppgave, og hvordan den relasjonelle estetikken og kompetansen forsvinner når man prøver å lage prosedyrer av og for den.

ENGLISH ABSTRACT

This article explores the interactional flow among team members on an Anchor Handling Vessel during an operation at sea. My concern is with foresight as a necessary condition of social organisation (Firth 1951) and I argue that in this type of social organisation and operation the actors need to approach the future in two mutually exclusive ways in order for the operation to succeed. On the one hand they must build foresight through creating and employing procedures, and on the other hand through participation in each others work performance, and by continuously foreseeing (forecasting) what will happen. I argue that when something unexpected happens, successful solutions to the problems depend on teamwork that flows smoothly and gracefully because team-members are able to assume each other’s positions and anticipate what the others will do without verbalising it. In this process the act of imagining the future, and the acts needed to be executed in the future, cannot be explicitly conceptualised and formulated because the aesthetic qualities of flow and grace demand that actors never linger with that which has happened, but continuously shift their attention towards the future, what will happen, and what the others will do. My concern is with how teamwork unfolds gracefully when team players cooperate to solve a technical task, and how the relational aesthetics and competence is disturbed when it is transformed into procedures.

Vitenskapelig publikasjon
(side 248-269)
av Håkon Fyhn
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Gjennom antropologisk deltakelse og empatisk innlevelse kan vi berøre et implisitt potensial av mening jeg argumenter for at kan utgjøre en viktig kilde til innsikt. Fordi potensialet vi berører i stor grad er uformet, må det gis form for å tjene som antropologisk innsikt. Jeg beskriver derfor den antropologiske erkjennelsesprosessen som tingdannelse. Rammeverket er inspirert av den japanske kampkunsten aikido, der dynamikken mellom tomhet og form står sentralt, sammen med en tydelig vektlegging av kroppen som erkjennelsesinstrument. Jeg bruker fenomenet «takking og bukking» i Japan som eksempel. Det som begynte som en vag fornemmelse av kvaliteten i møtet når vi bukket mot hverandre og sa «takk», utviklet seg gjennom feltarbeidet og skrivingen til konkrete antropologiske innsikter og påstander. Ved å forholde seg systematisk til erkjennelsesprosessen som tingdannelse, er det mulig å diskutere forbindelsen mellom deltakelsens berøring med et fenomen, og de konkrete påstandene som fremmes om fenomenet. Dette kan bidra til å styrke deltakelse som metodisk prosjekt, med vekt på empati, resonans og berøring.

English abstract

Through anthropological participation and empathy we get in touch with an implicit potential of meaning that I argue may provide an important source of knowledge. Because this potential to a large extent is unformed, it needs to be given form in order to work as insight. Therefore I present anthropological research as a process manifesting things. The framework is inspired by the Japanese martial art aikido, characterized by the dynamic between form and emptiness, together with an emphasis on the body as instrument for understanding. I use the phenomenon «bowing and thanking» in Japan as example. What started as a vague sensation of the quality of our contact when we bowed towards each other and said «thank you» developed through fieldwork and writing into solid anthropological insights or assertions. By analyzing the knowledge development process as the manifestation of things in a systematic way, it is possible to discuss the connection between the participatory touch with a phenomenon and the concrete assertions made about it. This may contribute to strengthening participation as a methodological project, emphasizing empathy, resonance and touch.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon