Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 92-93)
av Jan Ketil Simonsen og Kjersti Larsen
(side 94-107)
av Michael Herzfeld
Vitenskapelig publikasjon
(side 108-120)
av Cicilie Fagerlid
I denne artikkelen viser jeg hvordan sameksistens mellom ulike aktiviteter og befolkningsgrupper på et bydelsbibliotek i Oslo Øst gir grunnlag for det sosiologen Paul Gilroy (2004) kaller hverdagslig gemyttlighet (conviviality), på ...
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen viser jeg hvordan sameksistens mellom ulike aktiviteter og befolkningsgrupper på et bydelsbibliotek i Oslo Øst gir grunnlag for det sosiologen Paul Gilroy (2004) kaller hverdagslig gemyttlighet (conviviality), på tvers av forskjeller. Mennesker du leser avisen sammen med regelmessig i uker, måneder og år, om det er den lokale norske, eller på tamil eller urdu, er ikke akkurat bekjentskaper, men de er heller ikke fullstendig fremmede. Denne erfaringen av simultanitet og samtidighet med andre utfordrer dikotomien mellom fremmed og bekjent. Den skaper forskjellige grader av møter og forskjellige grader av identifikasjon. Slik kan stereotypiske fremmede humaniseres, hevder Elijah Anderson (2004; 2011). Materialet er hentet fra et par måneder multisensorisk feltarbeid, samt intervjuer med besøkende mellom 18 og 82, ved Furuset bibliotek.

Shielded together – coexistence at the public library

At a time of increasing digitalisation of the written word, what does the physical library mean for patrons and for community building, in narrow and wide sense? In this paper, I explore the activities going on at a public library in an ethnically diverse and socioeconomically relatively deprived suburb in Oslo. Shielded together is my description of the particular coexistence of the diverse users and population categories I found here. I claim that the atmosphere has the potential for what Paul Gilroy (2004) has called everyday conviviality where identification takes place across difference. I also argue that the library is a perfect example of Elijah Anderson’s cosmopolitan canopy where «a spirit of shared humanity… often breeds comfort and encourages all to be on their best behaviour» (2011:xv). The project builds on a two months fieldwork – where sound and sentiments played at least as much importance as sight – and interviews with patrons aged between 18 and 82.

Vitenskapelig publikasjon
(side 121-137)
av Eldar Bråten
Med utgangspunkt i en disputt om betingelsene for kvalitet i offentlig norsk eldreomsorg eksemplifiserer jeg sider ved en kritisk realistisk tilnærming til sosialt liv. Inspirert av filosofen Roy Bhaskar argumenterer ...
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i en disputt om betingelsene for kvalitet i offentlig norsk eldreomsorg eksemplifiserer jeg sider ved en kritisk realistisk tilnærming til sosialt liv. Inspirert av filosofen Roy Bhaskar argumenterer jeg for en antropologi som anerkjenner ontologisk kompleksitet. Artikkelen fokuserer særlig på skillet mellom strukturelle og handlingsdrevne nivåer i utformingen av sosialt liv. Mens toneangivende antropologiske perspektiver fremmer én-dimensjonale analyser, ofte i en kamp mot «vestlige dualismer», hevder jeg med Bhaskar at slike epistemologiske distinksjoner reflekterer sider ved virkelighetens karakter. Forstått slik – som ikke-reduserbare ontologiske nivåer – må struktur og agens analyseres ut fra sin egenart, ergo er det behov for en mangefasettert analytisk tilnærming. Artikkelen forsøker dermed å formidle mellom de standpunktene som kom til uttrykk i disputten og foreslår mer konkret en dybdeorientert antropologi som går bakenfor empiriske fenomener for å avdekke formative mekanismer, som vektlegger tidsdimensjonen i utforming av sosialt liv, som anerkjenner ontologiske nivåforskjeller og som tillater seg å evaluere menneskelig kunnskap om virkeligheten.

The article illustrates the analytical utility of the perspective of critical realism as applied to a debate on the quality of public eldercare in Norway. Inspired by the philosopher Roy Bhaskar, I argue for an anthropology that acknowledges ontological complexity, particularly as regards the distinction between structure and agency in the formation of social praxis. While dominant perspectives in anthropology tend to project unidimensional forms of analysis, often in a conscious attempt to debunk «Western dualisms», I draw on Bhaskar to argue that such epistemological distinctions reflect aspects of reality. Thus framed – as non-reducible ontological levels – structure and agency need to be analyzed in their own separate terms; hence, we should adopt a multifaceted, non-conflational analytical approach. Applying this perspective, I attempt to mediate between the polar positions in the debate on eldercare and suggest an anthropology that seeks to go beyond empirical phenomena to uncover underlying formative mechanisms, that emphasizes temporality in the formation of social praxis, that recognizes the existence of ontological levels, and that dares to assess human knowledge about reality.

Intervju
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon