Trondheim / Oslo, januar 2016

Velkommen til en ny årgang av Norsk Antropologisk Tidsskrift. Dette er den 27. i rekken og den siste årgangen tidsskriftet trykkes på papir. NAT har i flere år vært åpent tilgjengelig på Idunn.no, som er Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform for fag- og forskningstidsskrifter. Etter planen vil tidsskriftet fra og med nr. 1 / 2017 kun bli tilgjengelig elektronisk via Idunn.no. NAT mottar årlig betydelig støtte fra Norges Forskningsråd, og omleggingen er i tråd med Forskningsrådets politikk på området som er en oppfølging av Stortingets forskingsmelding «Lange linjer – kunnskap gir muligheter» (Meld. St. 18 2012–2013) som prinsipielt går inn for at all forskning som er helt eller delvis finansiert av det offentlige skal være åpent tilgjengelig.

Som nyvalgte redaktører for NAT ser vi på omleggingen som både utfordrende og spennende. Det er for tidlig å si hva slags betydninger og konsekvenser omleggingen vil få. Erfaringer fra andre trykte vitenskapelige tidsskrifter som har lagt om til kun digital publisering, viser at det har få om noen konsekvenser for tidsskriftenes innhold og kvalitet. Med åpen tilgjengelig digital publisering forskyves kostnadene fra abonnementene til forfatterne, og utfordringene ligger først og fremst i å finne funksjonelle finansieringsmodeller. Dette er primært en sak for NATs eier, Norsk Antropologisk Forening (NAF), og forleggeren, Universitetsforlaget. Både styret i NAF og forlaget er godt i gang med omleggingsprosessen, og redaksjonen er viss på at de finner en optimal finansieringsmodell. Forsknings- og undervisningssektoren vil via ulike støtteordninger dekke publiseringsutgiftene for forfattere som har en institusjonstilknytning. Det er et ønske fra vår side at det utvikles støtteordninger som ikke utestenger forfattere uten institusjonstilknytning. NAT er også en viktig, meritterende publiseringskanal for unge forskere som i perioder tidlig i karrieren ikke har institusjonstilknytning.

Norsk antropologisk tidsskrift er på mange måter et almen-antropologisk tidsskrift som både gjenspeiler det mangfoldige antropologiske miljøet og bidrar til den antropologiske kunnskapsdannelsen. Som bibliometriske analyser viser, er tidsskriftet en viktig publiseringskanal for miljøet. Forskningsartiklene har kommet i ulike genre, fra grundige etnografiske beskrivelser og analyser, til mer polemiske, metode- og begrepskritiske artikler. Tidsskriftet har gjennom temanumrene også gitt rom for mere sub-disiplinære tilnærminger. I tillegg har tidsskriftet fungert som en viktig kanal for forskere i begynnelsen av karrieren. Mange essays skrevet i forbindelse med forskerutdanningen har blitt publisert i tidsskriftet, og det er en tradisjon for å publisere vinnerartikkelen fra mastergradsstudentenes årbok «Betwixed and Between».

Utover å være en arena for forskningsmiljøet fungerer tidsskriftet som en formidler av kulturell variasjon til en større lesekrets. Statistikk fra Universitetsforlaget viser at NAT ble lastet ned 9 671 ganger i 2015, en økning på nesten 2000 nedlastinger fra året før. Noe av dette kan forklares med at artikler fra tidsskriftet er på pensa, men det tyder også på at NAT har en relativt stor lesekrets utenfor det profesjonelle miljøet.

En viktig funksjon for tidsskriftet er å ivareta og å utvikle et antropologisk vokabular på norsk. NAT er ett av to antropologiske tidsskrifter på de skandinaviske språkene som publiserer fagfellevurderte artikler. Det andre er Tidsskriftet Antropologi som utgis av Universitetet i København. Språk gjenspeiler svært fine nyanser i kulturelle forestillinger og faglige ideer, og fagets teoretiske og metodiske utvikling er tjent med språklig variasjon.

Tidsskriftet har også en rekke andre funksjoner. Det har under ulike merkelapper gitt rom for mer fagpolitiske innspill og kommentarer; publiserer intervjuer fra NAFs faghistorieprosjekt, og; publiserer NAT-debatten fra årskonferansen. Finansieringsgrunnlaget for tidsskriftet kommer primært fra de meritterende forskningsartiklene, og med omleggingen av finansieringsmodellen er det nødvending å stille spørsmål ved om NAT i fremtiden kan ivareta alle disse funksjonene, og om noen av disse foraene kan legges til andre digitale plattformer. Uansett vil vår redaksjonelle linje være å prioritere forskningsartikler og bokanmeldelser. Bokanmeldelser er svært viktig for å orientere seg i den faglige utviklingen i det norske miljøet. Mange i miljøet formidler forskningsbasert kunnskap gjennom museumsutstillinger og etnografiske filmer, og redaksjonen vil også åpne for anmeldelser av disse.

Dette nummeret består av to forskningsartikler samt NAT-debatten fra fjorårets NAF-konferanse i Trondheim. Tema for konferansen var «Kulturelle logikker i samtiden og antropologisk kunnskapsdannelse», og den første artikkelen er Jorun Solheims æresforelesning hvor hun diskuterer familien som generativ kulturell formasjon i det moderne. Den andre artikkelen, av Tatiana Wara og Mai Camilla Munkejord, omhandler russiske kvinnelige migranters poetiske fortellinger om natur og kjønn i Finnmark. NAT-debatten er gjengitt i sin helhet. Tema for debatten var «Uten ‘de andre’, ingen antropologi».

De to artiklene fokuserer på sosiale og kulturelle betydninger av parforholdet, henholdsvis for generering av familieformasjoner og (re)generering av heteroseksualitet. Solheim peker på at komparative studier av familien som institusjon, i motsetning til studier av hushold og slektskapssystemer, har vært tillagt liten betydning for fagets utvikling. Dette har medført at kjernefamilien som en særegen nordvest-europeisk sosialhistorisk formasjon har vært understudert i antropologien. I den nordvest-europeiske famileformasjonen er det ekteskapet og parforholdet snarere enn slekten og familien som er den dominerende relasjonen og den økonomisk bærende enheten. Forstått som en institusjon regulerer familien nære slektsrelasjoner og genererer typer av kulturelle logikker som faktisk gjør kjernefamilien globalt sett unik i et komparativt perspektiv.

Wara og Munkejord analyserer erfaringer fra og fortellinger om finnmarksnaturen blant russiske kvinnelige migranter som har giftet seg med norske menn, og viser hvordan naturen fremstår som en viktig arena for forming og gjenskaping av heteroseksualitet. Forfatterne utforsker på hvilke måter oppfatninger av kjønn og natur gjenspeiler hverandre og argumenterer for at nettopp et fokus på rekreasjonspraksiser muliggjør studier av kulturell variasjon i konstruksjon av femininitet og maskulinitet i møter mellom majoritets- og minoritetsbefolkninger.

Vi vil også benytte anledningen til å takke de avtroppende redaktørene, Annelin Eriksen og Kari Telle, som har ivaretatt og utviklet tidsskriftets egenart og kvalitet. Spesielt har miljøet hatt stor glede av NAT-debattene som de etablerte med støtte fra ISP-prosjektene ved UiB og UiO. Vi vil også takke avtroppende redaktør for bokanmeldelser, Ørnulf Gulbrandsen, og redaksjonssekretær Janne Bjorheim Bøe. Janne har også fungert som sekretær for dette nummeret og har styrt overgangen mellom redaksjonene på en utmerket måte. Hun har også transkribert NAT-debatten. Ny redaktør for bokanmeldelser er Randi Kaarhus, Nord Universitet i Bodø. Ny redaksjonssekretær er Linn Silje O. Thun, NTNU.

 

God lesning!