Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 4-6)
av Jan Ketil Simonsen og Kjersti Larsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-21)
av Jorun Solheim
Denne artikkelen er en lettere omarbeidet versjon av den æresforelesning jeg holdt på Norsk antropologisk forenings årskonferanse i mai 2015. Den tar for seg et spesifikt familie- og husholdsmønster som etter ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en lettere omarbeidet versjon av den æresforelesning jeg holdt på Norsk antropologisk forenings årskonferanse i mai 2015. Den tar for seg et spesifikt familie- og husholdsmønster som etter alt å dømme har eksistert i det nordvestlige Europa siden senmiddelalderen, og stiller spørsmål ved hvorfor dette kulturelle mønsteret har vært så lite kjent og diskutert innenfor antropologisk teori. Artikkelens hovedpåstand er at denne familieformen kan betraktes som en generativ struktur med viktige implikasjoner for utviklingen av moderniteten som samfunnsformasjon, spesielt når det gjelder forholdet mellom kjønn og mellom generasjoner. Et viktig poeng er å rette oppmerksomheten mot ulike systemer for arv og eiendom i ekteskapet, og hvordan familien som økonomisk og rettslig institusjon setter sitt preg på bredere sosiale og kulturelle mønstre.

English abstract

Bringing it all back home – the family as a generative cultural structure in modernity

This article is a slightly modified version of the honour lecture I gave at the yearly convention of the Norwegian Anthropological Association in May 2015. It presents a specific family and household pattern which has probably existed in Northwestern Europe since the late Middle Ages, asking why so little is known and discussed about it within anthropological theory. The main proposition is that this family form may be seen as a generative structure with important implications for the development of modernity, in particular regarding gender relations and bonds between generations. An important point has been to problematize different types of marital property systems, and to ask how the family as an economic and jural institution may be said to inform broader social and cultural patterns.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-38)
av Tatiana Wara og Mai Camilla Munkejord
Denne artikkelen undersøker forbindelser mellom natur og kjønn. Vi analyserer data fra feltarbeid og intervjuer med kvinnelige russiske migranter som har bosatt seg i en liten by i Finnmark sammen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker forbindelser mellom natur og kjønn. Vi analyserer data fra feltarbeid og intervjuer med kvinnelige russiske migranter som har bosatt seg i en liten by i Finnmark sammen med en norsk mannlig partner. I artikkelen bygger vi på nyere antropologiske forståelser av natur, samt studier om hvordan natur/sted, kultur og kjønn gjensidig konstituerer hverandre. Basert på denne litteraturen, samt med inspirasjon fra kroppsfenomenologi (Merleau-Ponty 1994) og feministisk fenomenologi (Ahmed 2004), viser artikkelen hvordan finnmarknaturen gjøres til et meningsfylt kjønnet rom gjennom fortellinger om rekreasjon. Videre viser vi hvordan ulike naturopplevelser og naturpraksiser som migrantene tar del i sammen med sin nye norske partner, skaper og styrker det russisk-norske parforholdet, ikke minst gjennom novise-ekspert metaforen. Artikkelen bidrar således til den antropologiske forståelsen av natur og kjønn gjennom å vise hvordan naturen representerer en arena som (gjen)skaper heteroseksualitet.

English abstract

Northern landscapes as a space for recreation and heterosexual romance: A study of Russian female immigrants and their poetic stories about nature and gender

In this article we examine the relationship between nature and gender and analyze data from fieldwork and interviews with female Russian migrants who have settled with a Norwegian male partner in a small town in Finnmark in northernmost Norway. We build on recent anthropological literature about nature, as well as studies on how nature/place, culture and gender mutually constitute each other. Based on this literature, and inspired by the phenomenology of the body (Merleau-Ponty 1994) and feminist phenomenology (Ahmed 2004), we show how the natural landscapes of Finnmark have taken shape as a meaningful gendered space through stories about recreation and nature-based activities. Furthermore, we show how different outdoor activities and experiences in which these female migrants take part together with their Norwegian partner create and strengthen the Russian–Norwegian love relationship, not least through the «novice–expert» metaphor. The article is a contribution to the anthropological understanding of nature and gender in revealing how nature, through recreation and outdoor activities, constitutes a space for performance and (re)construction of heterosexuality.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon