Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Problemet er at vi ikke aner hvor dette bærer»: Dystopiske fremtidsforestillinger i sportsarrangementenes tid



Postdoktor, Institutt for sosialantropologi, UiB

margit.ystanes@uib.no

Margit Ystanes er postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Hun avla PhD-graden i 2011 ved UiB, med avhandlingen Precarious Trust: Problems of Managing Self and Sociality in Guatemala. For tiden jobber hun med prosjektet Trust as a precondition for socio-economic development – what can we learn from the case of Brazil?, finansiert av NFRs SAMKUL-program. Hennes forskningsinteresser inkluderer tillit og mistillit, politiske prosesser, fattigdomsprosesser, sosial ulikhet, rasisme, miljøvern, kjønn, Latin-Amerika, Brasil og Guatemala. Ystanes er knyttet til CROP (The Comparative Research Programme on Poverty) og er medlem av forskningsgruppen Poverty Politics ved Institutt for Sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I Rio de Janeiro har fremtidsforestillinger de siste årene blitt nærmest uløselig knyttet sammen med forberedelsene til en rekke store sportsarrangementer (Panamerikanske Leker i 2007, Prøve-VM i fotball i 2013, Fotball-VM i 2014 og OL i 2016). Det å være vertskap for slike arrangementer innebærer en rekke kostbare, komplekse og transformative prosesser, og fører gjerne til motstand på en rekke områder. Rio har vært kontinuerlig preget av slike prosesser siden byen ble tildelt vertskapsrollen for de Panamerikanske Leker i 2002. Disse prosessene har ført til fremveksten av en dystopisk fremtidsforestilling som deles av mange i Rio, fordi forberedelsene til de store sportsarrangementene innebærer eksklusjon av byens økonomisk og sosialt marginaliserte innbyggere. Disse dystopiske fremtidsforestillingene er på mange måter tilbakeskuende; de er basert på sammenligninger mellom nåtidige hendelser og perioden da Brasil var et militærdiktatur (1964-1985). Dette er også fremtidsforestillinger som finner støtte hos personer som identifiserer seg med grupper som ble ansett som fiender av diktaturets samfunnsprosjekt, som favelabeboere, menneskerettighetsforkjempere og forskjellige samfunnsengasjerte på venstresiden. Med støtte i Ton Ottos begrep om tidsorienteringer, argumenteres det her for at for dem som blir negativt berørt av forberedelsene til de store sportsarrangementene, blir forholdet mellom «fremtid» og «fremskritt» oppløst, og dystopiske fremtidsforestillinger vokser fram.

English summary

«The problem is we don't know where this is headed»: Dystopia in the time of sporting mega-events

In Rio de Janeiro, conceptualisations of the future have in recent years become intimately connected with preparations for a number of sporting mega-events (The 2007 Pan-American Games, the 2013 FIFA Confederations Cup, the 2014 FIFA World Cup and the 2016 Olympics). Hosting such events involves costly, complex and transformative processes, and often leads to resistance on a number of areas. Rio has been constantly marked by such processes since the city was awarded the Pan-American Games in 2002. One consequence has been the development of dystopic conceptualisations of the future that are shared by many, as preparations involve exclusion of the city’s economically and socially marginalised inhabitants. These notions are in many ways retrospective; they are based on comparisons between on-going events and the period when Brazil was a military dictatorship (1964-1985). Such conceptualisations of the future find support among people who identify with groups that were considered enemies of the dictatorship’s social project – favela residents, human rights promoters and various left-wing activists. Based on Ton Otto’s notion of timescapes, this article argues that, for those negatively affected by mega-event preparations, the relationship between «future» and «progress» is dissolved, making way for dystopic conceptualisations of the future.

Keywords: Brazil, Mega-events, Protest, Social media, Timescapes
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon