Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Give me the damn papers!» Å vente på oppholdstillatelse

Postdoktor, Institutt for sosialantropologi, UiB

Synnove.bendixsen@uib.no

Synnøve K.N. Bendixsen er postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen, og forsker ved IMER Bergen, Uni Rokkansenteret. Hun har en PhD-grad i sosialantropologi fra Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales og Humboldt Universitet. Hennes forskning er spesielt rettet mot migrasjon og flyktninger, religiøsitet og Islam i Europa. De siste årene har hun gjort feltarbeid med irregulære migranter i Norge og da med særlig oppmerksomhet på spørsmål rundt politisk mobilisering, marginalisering, rettigheter og representasjon. Hun er co-editor in chief for tidsskriftet Nordic Journal of Migration Studies. Bendixsen jobber for tiden med det instituttforankrede prosjektet «Denaturalizing difference: Challenging the production of global social inequality» (DENAT) og Forskningsrådsprosjektet «Parenting cultures and risk management in plural Norway» (PARCUL).

Sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg ulike måter irregulære migranter forholder seg til å vente. Med utgangspunkt i en palestinsk teltleiraksjon i Oslo, viser jeg hvordan irregulære migranter gjør motstand mot myndighetenes kontroll over deres tid, og hvorledes de forsøker å gjenerobre kontrollen. Fremtidsforestillinger, det være seg uønskete (tvangsretur), ønskede (oppholdspapirer), utopiske (fritt Palestina) eller forventede (stifte familie), prosjekterte frykt og håp som pådriver for deres handlinger i ventetiden. Det er makt i å få andre til å vente. For den som venter, gir ventetiden en opplevelse av maktesløshet og sårbarhet. Å fylle ventetiden med handling for å skape en fremtid med oppholdstillatelse handler om hvordan migrantene strukturerer erfaringen med langvarig usikkerhet, samtidig som deres liminalitet og midlertidighet bekreftes. Gjennom ulike materialiserte og symbolske virkemidler iscenesatte irregulære migranter hva det betyr å vente. Aksen liminal/passiv og målrettet/aktiv må forståes innenfor et videre og komplekst register av ulike former for å vente. Migrantenes politiske mobilisering må forståes som motstand, ikke bare mot avslag på deres asylsøknad, men også mot å vente. De forsøkte å kontrollere når ventetiden skulle ta slutt og fremtiden begynne. Jeg argumenterer for at i en tilstand av eksistensiell venting, som irregulære migranter befinner seg i, er en person avhengig av å ha fremtidsforestillinger og håp for å kunne handle.

English abstract

«Give me the damn papers!» Waiting for permission to stay

In this article I examine the different ways irregular migrants relate to waiting. Drawing on ethnographic fieldwork from a Palestinian tent-camp event in Oslo, I show how irregular migrants protest about the authorities' control over their time and try to retake control themselves. Using various materialized and symbolic means, migrants enact what it means to wait. Future projections that are undesirable (forced return), desirable (obtaining a residence permit), utopic (a free Palestine) or anticipated (starting a family) project fear and hope, which are the driving forces behind their actions during the waiting period. There is power in making others wait. For those who do, waiting creates a feeling of powerlessness and vulnerability. Filling waiting time with acts aimed at creating a future with a residence permit is a reflection of prolonged uncertainty, yet it simultaneously confirms their liminality and temporality. The axis liminal/passive and intentional/active must thus be understood within a broader and more complex scope of different forms of waiting. Migrants' political mobilization must be understood as resistance not only to the rejection of their asylum application, but also to waiting. They struggle to control when the waiting will end and the future begin. I argue that in the state of existential waiting within which the irregular migrants find themselves, being able to act is contingent upon having future projections and hope.

Keywords: Future projections, Hope, Irregular migrants, Resistance, Waiting
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon