Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Tradisjonell kunnskap» i rettssalen



Førsteamanuensis, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, UiT/Norges arktiske universitet

bjorn.bjerkli@uit.no

Bjørn Bjerkli er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet. Han har arbeidet med ulike problemstillinger knyttet til samiske samfunn, spesielt i forhold til bruk av naturen, sedvaner og rettsoppfatninger. Han har også mer generelt arbeidet med spørsmål knyttet til etnisitet, identitet og etnopolitikk.

  • Side: 130-146
  • Publisert på Idunn: 2015-06-17

Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i Svartskogsaken, som ble behandlet i to rettsinstanser, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms (dom 1998) og Høyesterett (dom 2001). Saken handlet om bruks- og eiendomsrett til utmark. Utfallet i rettsinstansene var forskjellige. Den lavere instansen tilkjente lokalbefolkningen noen begrensede bruksrettigheter, mens Høyesterett tilkjente lokalbefolkningen kollektiv eiendomsrett. Artikkelen analyserer utviklingen i den juridiske tenkningen som kan spores når en sammenligner sakene. Dette er også vinklet opp mot en mer generell antropologisk debatt om dualisme og monisme og hvordan vi skal forstå tradisjonell bruk eller tradisjonell kunnskap. I antropologien har argumenter om en monistisk tilnærming blitt stadig mer vektlagt. Det hevdes også av mange at vestlig tenkning er sterkt preget av dualisme. Artikkelen viser at det er en dreining i den juridiske argumentasjon fra et mer dualistisk perspektiv til et mer monistisk perspektiv fra den lavere til den høyere rettsinstansen. En konklusjon er at vi ikke uten videre kan ta for gitt at en vestlig institusjon som rettsapparatet styres av dualistisk tenkning når det kommer til forståelse av menneske-natur relasjoner.

English abstract

«Traditional knowledge» in the court room

Central to the debate in the social sciences has been how the relationship between humans and their surrounding nature should be understood. In general, there have been two main theoretical views: a dualistic perspective and a more monistic one where man and nature are seen as joined. Knowledge regimes connected with fields of management, bureaucratic or judicial, are very often embedded in one of these perspectives, usually the dualistic that many connect with modernity. Based on a specific case about rights to land in two separate rulings, a lower and a higher court, this article debates how «traditional knowledge», often connected with a non-dual perspective, becomes visible in the legal arguments. The article points to differences in the legal arguments, from a more dualistic perspective in the lower court to a more monistic perspective in the higher. It is concluded that we should not think of institutions, such as the legal, as modern and western and therefore based on dual thinking when it comes to man–nature relations.

Keywords: Traditional knowledge, Legal anthropology, Customary law, Indigenous rights
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon