Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Samiske studier - et tidsbilde og noen analyseperspektiver

Professor emerita i sosialantropologi ved UiT/Norges arktiske universitet

sidsel.saugestad@uit.no

Sidsel Saugestad er professor emerita i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet og tidligere koordinator på et internasjonalt masterprogram om Human Rights Policy. Hun har arbeidet mye med urfolksproblematikk i sørlige Afrika og er ekstern rådgiver til San Research Centre ved University of Botswana

Førsteamanuensis på Institutt for arkeologi og sosialantropologi ved UiT/Norges arktiske universitet

jorun.braeck.ramstad@uit.no

Jorun Bræck Ramstad er førsteamanuensis på Institutt for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet. Hun disputerte i 2002, dr.philos., med en avhandling om tilhørighetsdynamikker og marginalisering blant maoriene i Aotearoa New Zealand. For tiden jobber hun med et prosjekt om forholdet mellom urfolks-media, særlig fjernsyn, og nasjonsbygging under såkalte postkoloniale betingelser.

  • Side: 93-110
  • Publisert på Idunn: 2015-06-17
  • Publisert: 2015-06-17

Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg noen trekk ved utviklingen i det antropologiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø fra det ble etablert som en Forskningsgruppe for samiske studier ved oppstart i 1972, frem til et mer konvensjonelt antropologifag. Med utgangspunkt i målsettingen for det nye universitetet diskuteres hvordan «landsdelsrelevans» ble utformet, i en gråsone mellom fag og politikk. Etnisitet- paradigmet, som var en grunnleggende tilnærming til undervisning og forskning, blir diskutert og sett i relasjon til betingelser for å gjøre feltarbeid i landsdelen og ellers forvalte visjoner om engasjert antropologi. Alta-saken, som er en ikonisk hendelse og et veiskille i norsk-samiske relasjoner, blir brukt som et eksempel for å vise nære sammenhenger mellom faglig virksomhet og den gryende internasjonale urfolksbevegelsen. Artikkelen konkluderer med at studiefeltet alltid har hatt preg av det man i dagens begrepsbruk kaller «engasjert» antropologi, men at samarbeidsformer og faglige bidrag har endret seg i takt med den økende differensieringen i det samiske og det norske samfunnet.

English Abstract

Sami studies: the representation of a period and its analytical approaches

This article deals with the early period of anthropological research at the University of Tromsø, which was established in 1972. It traces the influence of three paradigms: the first, the stated objective of the University being «of relevance» for Northern Norway, and its implications for the organization of disciplinary teaching; the second, the ethnic relations paradigm as formulated by Eidheim and Barth, and its influence on the teaching and research activities undertaken. Third, the case of the Sami is seen in light of, and as part of the global indigenous movement, discussing the aim of moving from research on to research with and research by the Sami (or other indigenous peoples) resonates with this global trend. It is claimed that Sami studies have always been «engaged», but that modes of collaboration have changed in line with a growing differentiation in Sami and Norwegian society.

Keywords: Sami studies, Ethnic relations, Indigenous movement, Northern Norway
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon