Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 90-91)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Samiske studier
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-110)
av Jorun Bræck Ramstad og Sidsel Saugestad
Denne artikkelen tar for seg noen trekk ved utviklingen i det antropologiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø fra det ble etablert som en Forskningsgruppe for samiske studier ved oppstart i ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg noen trekk ved utviklingen i det antropologiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø fra det ble etablert som en Forskningsgruppe for samiske studier ved oppstart i 1972, frem til et mer konvensjonelt antropologifag. Med utgangspunkt i målsettingen for det nye universitetet diskuteres hvordan «landsdelsrelevans» ble utformet, i en gråsone mellom fag og politikk. Etnisitet- paradigmet, som var en grunnleggende tilnærming til undervisning og forskning, blir diskutert og sett i relasjon til betingelser for å gjøre feltarbeid i landsdelen og ellers forvalte visjoner om engasjert antropologi. Alta-saken, som er en ikonisk hendelse og et veiskille i norsk-samiske relasjoner, blir brukt som et eksempel for å vise nære sammenhenger mellom faglig virksomhet og den gryende internasjonale urfolksbevegelsen. Artikkelen konkluderer med at studiefeltet alltid har hatt preg av det man i dagens begrepsbruk kaller «engasjert» antropologi, men at samarbeidsformer og faglige bidrag har endret seg i takt med den økende differensieringen i det samiske og det norske samfunnet.

English Abstract

Sami studies: the representation of a period and its analytical approaches

This article deals with the early period of anthropological research at the University of Tromsø, which was established in 1972. It traces the influence of three paradigms: the first, the stated objective of the University being «of relevance» for Northern Norway, and its implications for the organization of disciplinary teaching; the second, the ethnic relations paradigm as formulated by Eidheim and Barth, and its influence on the teaching and research activities undertaken. Third, the case of the Sami is seen in light of, and as part of the global indigenous movement, discussing the aim of moving from research on to research with and research by the Sami (or other indigenous peoples) resonates with this global trend. It is claimed that Sami studies have always been «engaged», but that modes of collaboration have changed in line with a growing differentiation in Sami and Norwegian society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 112-128)
av Trond Thuen
I denne artikkelen drøftes enkelte sider ved det ømtålige forholdet mellom staten og dens borgere som oppstår når staten erkjenner at borgerne utgjør to folk, samer og nordmenn. Den forskjellsbehandlingen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen drøftes enkelte sider ved det ømtålige forholdet mellom staten og dens borgere som oppstår når staten erkjenner at borgerne utgjør to folk, samer og nordmenn. Den forskjellsbehandlingen som dette aktualiserer, har vanskelig for å oppnå legitimitet hos majoriteten. Dette ble aktualisert i den lokalpolitiske konflikten om innlemmelse av Tromsø kommune i det statlige forvaltningsområdet for samisk språk som brøt ut i forbindelse med kommevalget høsten 2011. Med dette som utgangspunkt tar artikkelen for seg noen grunnleggende trekk ved statsforvaltning, særlig styringsprinsipper som orden, forutsigbarhet, likebehandling og legitimitet, og påpeker at slike prinsipper er vanskelig å håndtere i forhold til et urfolks krav om å ha rett til å ivareta sine egne interesser, verdier og kultur, slik det uttrykkes i internasjonale konvensjoner og i Grunnlovens paragraf om statens forpliktelser overfor samene som urfolk.

English summary

The State and the Saami people – a problem of administration

Taking recent political controversy over incorporation of the municipality of Tromsø in the administrative area of the Saami language in Norway as point of departure, this article discusses some general aspects of the relationship between the state, the national majority and the Saami minority, recognized as an indigenous people since the late 1980s. What dilemmas and challenges confront the state as an instrument implementing and sustaining order and legitimacy in its management of public affairs when it is expected to exercise some kind of duality in this management, a duality reflecting the ethnic boundary between the two peoples? Deep-seated animosity between Saami and Norwegians seems at times resuscitated when the state sets out to install specific measures addressing principle obligations undertaken when declaring the «two peoples» conceptualization of Norwegian citizenry.

Vitenskapelig publikasjon
(side 130-146)
av Bjørn Bjerkli
Denne artikkelen tar utgangspunkt i Svartskogsaken, som ble behandlet i to rettsinstanser, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms (dom 1998) og Høyesterett (dom 2001). Saken handlet om bruks- og eiendomsrett til utmark. Utfallet ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i Svartskogsaken, som ble behandlet i to rettsinstanser, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms (dom 1998) og Høyesterett (dom 2001). Saken handlet om bruks- og eiendomsrett til utmark. Utfallet i rettsinstansene var forskjellige. Den lavere instansen tilkjente lokalbefolkningen noen begrensede bruksrettigheter, mens Høyesterett tilkjente lokalbefolkningen kollektiv eiendomsrett. Artikkelen analyserer utviklingen i den juridiske tenkningen som kan spores når en sammenligner sakene. Dette er også vinklet opp mot en mer generell antropologisk debatt om dualisme og monisme og hvordan vi skal forstå tradisjonell bruk eller tradisjonell kunnskap. I antropologien har argumenter om en monistisk tilnærming blitt stadig mer vektlagt. Det hevdes også av mange at vestlig tenkning er sterkt preget av dualisme. Artikkelen viser at det er en dreining i den juridiske argumentasjon fra et mer dualistisk perspektiv til et mer monistisk perspektiv fra den lavere til den høyere rettsinstansen. En konklusjon er at vi ikke uten videre kan ta for gitt at en vestlig institusjon som rettsapparatet styres av dualistisk tenkning når det kommer til forståelse av menneske-natur relasjoner.

English abstract

«Traditional knowledge» in the court room

Central to the debate in the social sciences has been how the relationship between humans and their surrounding nature should be understood. In general, there have been two main theoretical views: a dualistic perspective and a more monistic one where man and nature are seen as joined. Knowledge regimes connected with fields of management, bureaucratic or judicial, are very often embedded in one of these perspectives, usually the dualistic that many connect with modernity. Based on a specific case about rights to land in two separate rulings, a lower and a higher court, this article debates how «traditional knowledge», often connected with a non-dual perspective, becomes visible in the legal arguments. The article points to differences in the legal arguments, from a more dualistic perspective in the lower court to a more monistic perspective in the higher. It is concluded that we should not think of institutions, such as the legal, as modern and western and therefore based on dual thinking when it comes to man–nature relations.

Intervju
(side 147-161)
av Bror Olsen
Visjoner og strømninger
(side 163-176)
av Eldar Bråten
Forskningsrådets evaluering av norsk antropologi konkluderte med at faget er etnografisk sterkt, men ganske defensivt når det gjelder å bidra til teoriutvikling, og fagmiljøene har lagt seg i selen for ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forskningsrådets evaluering av norsk antropologi konkluderte med at faget er etnografisk sterkt, men ganske defensivt når det gjelder å bidra til teoriutvikling, og fagmiljøene har lagt seg i selen for å endre dette gjennom en serie teoriorienterte prosjekter. Artikkelen tar utgangpunkt i det faktum at disse initiativene overhode ikke refererer til «klassisk norsk sosialantropologi» – tradisjonen etter Fredrik Barth. Det kan se ut til at «teoriutvikling» automatisk tolkes som «samtidas internasjonale debatter». Artikkelen er kritisk til dette bruddet og spør om det kan ligge teoretiske ansatser i egen fagtradisjon som overses i forsøket på å være «tidsriktig». Særlig gjelder dette den realistiske grunnposisjonen i «klassisk norsk sosialantropologi». Artikkelen argumenterer for at en videreutvikling av denne posisjonen ved hjelp av Roy Bhaskars kritiske realisme kan frambringe et teoretisk alternativ til dagens orienteringer i faget.

English abstract

Questions of «ontology»: Steps towards a realistic anthropology

The Norwegian Research Council has evaluated Norwegian anthropology and concluded that the discipline is ethnographically strong, but defensive when it comes to theoretical contributions. Researchers are now actively following up the critique through a series of theory-oriented projects. It is interesting to observe that none of these initiatives refers to what I term «classical Norwegian social anthropology» – the scholarly tradition of Fredrik Barth. It seems that «theory development» is interpreted as «contemporary international debate». The article is critical of this break and suggests that there may be theoretical potentials in the Norwegian tradition that are overlooked in the attempt to «keep up with the times». In particular, I endorse the realistic position that characterizes «classical Norwegian social anthropology» and suggest that a strengthening of this position in terms of Roy Bhaskar's critical realism may contribute a theoretical alternative to contemporary anthropological orientations.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon