Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 4-5)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-21)
av Halvard Vike
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen diskuterer vilkårene for å skape og vedlikeholde sosial likhet, og det analytiske blikket rettes spesielt mot institusjonaliseringen av stater. Med utgangspunkt i tre norske etnografiske eksempler ser jeg nærmere på hvordan Stein Rokkans perspektiv på kryssende konfliktlinjer kan brukes for å skape en dypere innsikt i betingelsene for maktforvaltning i offentlige institusjoner. Jeg tar utgangspunkt i hvordan folks verdier og interesser oversettes til politiske allianser og hvordan konfliktmønstre som dannes på denne måten, påvirker institusjoner, formelt og uformelt. Et metodisk argument som fremmes i artikkelen, er at for å forstå hvordan slike institusjoner er forankret og til dels kontrollert i (mer eller mindre lokale) sosiale systemer og nettverk, må vi undersøke systematisk hvordan folk beveger seg på tvers av formelle institusjonelle grenser, roller og lojaliteter. Allianser som skaper skiftende og kryssende konfliktmønstre, kan etablere horisontale bånd innenfor rammen av formelle institusjoner og på denne måten bidra til å kontrollere makt nedenfra, men også begrense effekten av politiseringsprosesser og insensitivitet i offentlige byråkratier.

English summary

The nature of equality

In this article I discuss the conditions under which social equality may arise and be reproduced, while focusing in particular on the institutionalization of states. Taking three ethnographic examples from Norway as my point of departure, I investigate how political scientist Stein Rokkan's perspective on cross-cutting cleavages may be used to provide a deeper insight into the management of power in public institutions. I further discuss how people's values and interests are translated into political alliances and how the patterns of conflict generated influence institutions formally and informally. A methodological argument forwarded in relation to this is that in order to gain analytical insight into how institutions are embedded and in part controlled in (more or less local) social systems and networks, we have to investigate how people move across formal institutional boundaries, roles and loyalties. Alliances that generate shifting and cross-cutting conflicts may give rise to horizontal forms of solidarity within formal, hierarchical institutions and in this way contribute to controlling power from below, but also to delimiting the effects of politicization proces-ses and insensitivity in public bureaucracies.

Vitenskapelig publikasjon
(side 23-39)
av Kathinka Frøystad
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Til tross for sin lovende fødsel som analytisk begrep i Yanagisako og Delaneys Naturalizing Power (1995), forvitret naturaliseringsbegrepet raskt til hverdagsuttrykk for fenomener som våre felt-bekjentskaper oppfatter som udiskutable eller upåvirkelige. Denne artikkelen undersøker naturaliseringsbegrepet på nytt og hevder at det stadig har mye å gi i antropologiske studier av annethet, forutsatt at vi (i) frakobler det fra tingliggjorte forståelser av natur, (ii) undersøker det på tvers av ulike felt (natur, biologi, gud) og (iii) innrammer det diakront ved å ta høyde for politisk strid og historiske prosesser. Disse poengene illustreres i artikkelens andre del med et ferskt blikk på kastevesenet. Her åpner den med «gud» i form av en karmisk forståelse av kaste, et ontologisk blikk som er uvurderlig som startpunkt og selv-provinsialisering, men ikke som primærperspektiv på kaste-problematikk gitt de mange stormene denne annethetsformen har vært omgitt av. Som differensieringsform bør kaste snarere studeres som gjenstand for en langtrukken dialektikk mellom de- og re-naturalisering. For å begrepsfeste dette tar artikkelen til orde for nytten av et kunnskapsteoretisk metaperspektiv, her eksemplifisert med Bourdieus dialektikk mellom heterodoksi og ortodoksi.

English abstract

Denaturalizing naturalization: Conceptual reflections and a new look at caste

Despite its promising birth as an analytical concept in Yanagisako and Delaney’s Naturalizing Power (1995), the concept of naturalization has rapidly deteriorated into shorthand for phenomena that appear unquestionable or unchangeable. Here, I take a fresh look at this concept, arguing that it still holds considerable value for the anthropology of human difference provided that it is (i) delinked from the view of nature as a Ding an sich, (ii) examined across fields (nature, biology, god, etc.) and (iii) framed diachronically, taking into consideration political contestation and historical processes. To illustrate these points, I take a fresh look at the study of caste in the latter half of the article. Beginning with «god» represented by the karmic view of caste, in this section I argue that an analysis of ontological underpinnings is invaluable as a starting point and self-provincializing exercise but would be grossly distorting as an independent analytical perspective given the stormy political struggles over caste throughout the past century. Rather, caste must be analysed as subject to a long-drawn out dialectics of de- and re-naturalization. To conceptualize such processes analytically, I argue for the usefulness of applying a meta-perspective on knowledge, here exemplified by Bourdieu’s dialectics between heterodoxy and orthodoxy.

Vitenskapelig publikasjon
(side 41-55)
av Thorvald Sirnes
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Artikkelen presenterer tre ulike, empiriske fortellingar henta frå arbeidsliv, bioetikk og India. Den første handlar om korleis den overdrevne formaliseringa historisk springer ut av sivil og militær industri med høg risiko for enorme miljøkatastrofar, særleg knytta til det nukleære, og at drivkreftene henger samen med det historiske opphavet. Den andre fortellinga handlar om korleis ein ny, desperat håpslogikk definerer relasjonane mellom alvorlege sjukdommar, moderne biomedisin og menneskeleg subjektivitet. Den tredje handlar om hellige menn og asketar i India, og korleis den sosiale subjektiviteten deira bygger på nærleik til døden og brot med kulturelle reglar og institusjonar, kombinert med ei særeiga blanding av sosial marginalitet og sentralitet. Fortellingane kontrasterer og analyserer vilkår for ulike sosiale subjektivitetar, og dei blir knytta samen gjennom omgrep om unntakstilstand, suverenen og Homo Sacer. Til samen blir fortellingane brukt til å antyda ein sosial og kulturell diagnose.

English abstract

State of exception, the bare life and the death

The article presents three different empirical narratives linked to work, bioethics and India. The first demonstrates how the excessive formalization historically was born in civilian and military industry operating under high risk of disasters of enormous magnitude, especially in relation to nuclear projects. It shows how the driver behind formalization was shaped by its historical origin. The second narrative concerns how a new, desperate, logic of hope defines the relations between severe diseases, modern biomedicine and human subjectivity. The third concerns the Sadhus and Nagababas in India. It demonstrates how their social subjectivity is based on closeness to death and a break with cultural rules and institutions, as well as a special combination of social marginality and centrality. The narratives are contrasting and analysing conditions for diverse social and cultural subjectivities, and they are linked by the concepts and perspectives of state of exception, the Souvereign and Homo Sacer. Combining the narratives, a tentative social and cultural diagnosis is introduced.

Vitenskapelig publikasjon
(side 57-74)
av Jo Helle-Valle
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Mens norsk antropologi stort sett har ignorert medier som forskningstema, har det vokst frem som et sentralt felt i internasjonal antropologi. Denne artikkelen er en oppfordring til det norske fagmiljøet om å ta del i denne utviklingen. Målet er ikke å utvikle en ny underdisiplin, en bindestreks-antropologi, men at faget responderer på det faktum at verden har endret seg og blitt mediemettet – i den grad at det knapt finnes et eneste forskningsfelt som er media-irrelevant. Artikkelen argumenterer derfor for ikke-mediesentrerte mediestudier, det vil si å studere medier som praksiser som alltid er innvevd i andre praksiser og dermed må studeres som deler av større sosialiteter. Faghistoriske linjer i mediefagene, og medienes rolle i antropologien, blir beskrevet og i siste del av artikkelen skisseres retninger og temaer norsk antropologi bør ta.

English abstract

Media anthropology

Media have largely been ignored in Norwegian anthropology, while they have grown to become a central theme in international anthropology. This article is a call to the Norwegian anthropological community to take part in the new development. The argument is not to develop a new sub-discipline but to respond to the fact that the world has changed and become thoroughly media-saturated – this to the extent that hardly any type of practice is media-irrelevant. Thus, the article calls for non-media-centric media studies. Historical developments are described in both media studies and media anthropology, and in the last part of the essay the way forward for a Norwegian anthropology of media is outlined.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon