Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 132-133)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Vitenskapelig publikasjon
(side 134-150)
av Odd Are Berkaak og Anne-Katrine Brun Norbye
Sansningens antropologi viser til fagets muligheter til å studere hvordan sansemateriale inngår i sosialt liv; hvordan sansene er del av vår måte å orientere oss i verden på, bygge opp ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sansningens antropologi viser til fagets muligheter til å studere hvordan sansemateriale inngår i sosialt liv; hvordan sansene er del av vår måte å orientere oss i verden på, bygge opp tegn og mening, og hvordan ulike menneskegrupper forestiller seg sanseapparatet, hvordan det er strukturert og hvilke sanseinntrykk som har prioritet. Sansning er multisensorisk og handler om materialitet så vel som kognitive prosesser. Sansningens antropologi utfordrer kartianske dikotomier og fanger også opp metodiske utfordringer som ligger i en slik ambisjon.

Anthropology of the Senses. A thematic and theoretical reorientation

Anthropology of the senses is the study of how sensory impressions are endemic to social life. The senses are important for our orientation in the world, for how we establish signs and meaning, for how humans in different contexts imagine the senses and their structure, and for determining which sensory stimuli get priority. The senses are multisensorial and relate to issues such as materiality, memory and cognition. The anthropology of the senses challenges Cartesian dualisms and involves methodological issues. Sensory practices always unfold within institutional fields conditioned by history and power.

Vitenskapelig publikasjon
(side 151-164)
av Harald Beyer Broch
Sjarken forstås som et menings- og emosjonssenter hvor sanser i samspill definerer og redefinerer situasjoner i tid og rom. Dette samspillet bidrar til å skape et meningsmettet mikrounivers, som speiler ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sjarken forstås som et menings- og emosjonssenter hvor sanser i samspill definerer og redefinerer situasjoner i tid og rom. Dette samspillet bidrar til å skape et meningsmettet mikrounivers, som speiler relasjoner mellom mennesker og naturen som omgir dem. Sosiale drama og hverdagsritualer utspilles når sanseopplevelser både tjener som signal og mangetydige symboler. Sansene produserer mening og bekrefter og utvikler kunnskap som også bygger på tidligere erfaringer. Følelser er både lim og drivstoff når virkeligheten defineres, kunnskaper anvendes, ofte med en skråsikkerhet som skjuler tvil, usikkerhet eller ambivalens. Sanseopplevelser og tilhørende følelser forstås som resultatet av våre sanseorganers virksomhet.

Multisensorial ethnography and small scale fishing in Northern Norway

The empirical context of this article is fishermen’s lives and interaction onboard 11 to 15 meter long vessels of sjark design in northern Norway. These vessels are understood as being a social environment where interaction among fellow fishermen, fishermen and non-human animals, the natural environment and technology takes place in a limited universe. Our focus is on how the fishermen use their senses to make sense of what is happening around them, inside and outside the vessel. It is argued that feelings both trigger and fix what regarded reality, appropriate knowledge is and how uncertainty, certainty or ambivalence are asserted.

Vitenskapelig publikasjon
(side 166-180)
av Ingrid Rudie
I denne artikkelen undersøkes muligheten for å integrere sanseantropologi metodisk og analytisk for å komme videre i utforskningen av livsløp som en grunnleggende dynamikk i kulturell (re)produksjon. Artikkelen har ...
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøkes muligheten for å integrere sanseantropologi metodisk og analytisk for å komme videre i utforskningen av livsløp som en grunnleggende dynamikk i kulturell (re)produksjon. Artikkelen har en «blikkretning» hvor eget tidligere arbeid med kulturell endring og kontinuitet tas opp til ny vurdering, og tidligere analytiske rammeverk betraktes med det sensoriske begrepsapparatet.

Life (cycle) as vehicle of cultural (re) production

My main ambition in this discussion is in exploring the life course as an essential dynamic in the reproduction of culture, in the sense that humans are continuously adapting to re-shape and modify a social, physical and discursive environment. In earlier works I have approached these questions by applying concepts such as sociality and bodily and spatial experience. Rather than discarding these concepts, I open them up to a more specific focus on sensory qualities and conclude with the following points: Concepts such as multisensoriality and consensibility are particularly promising tools in our understanding how humans grow into the world. Multisensory experiences seem to have a deeply integrative effect on the acquisition of culture, while consensibility contributes to shaping and regulating specific socialities. Furthermore, a more systematic or purposeful self-reflection on the part of the fieldworker can have a methodological payoff because stepping into a new field can be studied as a process of sensory reorientation and learning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 181-193)
av Sissel Størseth Haarr
Denne artikkelen utforskar bøndene i Grindelwald, Sveits, sine relasjonar til kyra sine. Med bakgrunn i ei analyse av bøndene sin interaksjon med kyra og uttalingar frå bønder om korleis å ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforskar bøndene i Grindelwald, Sveits, sine relasjonar til kyra sine. Med bakgrunn i ei analyse av bøndene sin interaksjon med kyra og uttalingar frå bønder om korleis å relatere til kyra, argumenterer eg for at bøndene opplevde ei grunnleggjande spenning mellom å ta omsyn til autonomien og individualiteten til kyra på eine sida og å kontrollere dei på andre sida. Offentlege arenaer var med på å forme korleis bøndene forhaldt seg til denne spenninga. Vidare argumenterer eg for at eit fokus på sansane, og spesielt multisenorisk kommunikasjon, kan vere eit viktig utgangspunkt båe for studiar av relasjonar mellom menneske og dyr, og for antropologien om moralitetar.

A sense of control: Multisensory practices and moral attitudes towards cows

This article examines farmers’ relations to their cows in Grindelwald, Switzerland. Through an analysis of the farmers' interaction with their cows and of statements on how to relate to cows, I argue that there existed a founding tension between respecting the autonomy of the cows and controlling them, and that the public arenas available for interactions between cows and farmers had a direct impact on the way the farmers were balancing this tension. Furthermore, I argue that a focus on the senses, and especially multisensorial communication, can be of significant importance in studies of human-animal-relationships as well as in the anthropology of moralities.

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-207)
av Elisabeth L'orange Fürst
En dag i 2007 falt 53 år gamle Tom sammen på jobben etter plutselig hjertestans. Han ble reddet, men med alvorlig anoksisk hjerneskade. Tom er min ektefelle og jeg ble slynget inn ...
SammendragEngelsk sammendrag

En dag i 2007 falt 53 år gamle Tom sammen på jobben etter plutselig hjertestans. Han ble reddet, men med alvorlig anoksisk hjerneskade. Tom er min ektefelle og jeg ble slynget inn i en helt ny situasjon som pårørende, men også det som gikk opp for meg, var et slags langvarig feltarbeid. Jeg hentet ham hjem etter ti måneder på sykehus og sykehjem i håp om at rehabilitering i eget hjem kunne hjelpe ham til «å finne tilbake til seg selv». Selv om han var oppegående fysisk, trengte han hjelp til å fungere i dagliglivet og vi fikk personlige assistenter til å være hos ham mens jeg var på jobb. I denne artikkelen analyserer jeg observerte sider ved hans væren i verden med særlig fokus på det jeg oppfatter som brudd mellom hans sanser og forståelsen av dem, eksempelvis mellom det han ser med sine intakte øyne og forståelsen av hva han ser. For å hjelpe ham til å forstå og dermed til å handle, må vi kommunisere med ham på multisensorisk vis, gjennom et slags kroppsspråk som innebærer berøring, tale og bevegelse der hukommelsen aktiveres. Hva «å komme tilbake til seg selv» innebærer, blir bl. a. sett i relasjon til hans musikkterapeutiske utfoldelse.

Body, subject and senses in interplay

My focus is a very special case of anoxic brain damage, the result of a serious cardiac arrest that happened to Tom, who is 53 years old. In particular I analyse a rupture observed in his brain between sensing and understanding. Breaches in understanding what he sees, as well as his orientation in time and space, imply that communication with Tom needs to be through a body language speaking to several of his senses simultaneously. I scrutinize what «coming back to oneself» after the coma might mean in Tom's case, especially in relation to music, which seems to be helping him recover feelings of self and identity.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-225)
av Jon Henrik Ziegler Remme
I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan sansene spiller en sentral rolle i utøvelsen av relasjoner mellom mennesker og ånder i Ifugao-perspektivisme. Mennesker og ånder er i det daglige adskilt ...
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan sansene spiller en sentral rolle i utøvelsen av relasjoner mellom mennesker og ånder i Ifugao-perspektivisme. Mennesker og ånder er i det daglige adskilt fra hverandre og de ser, hører, smaker, lukter og føler ulike verdener. Åndene eksisterer da i en potensiell væremåte, men i ritualer blir åndene transformert til manifeste vesener som menneskene kan samhandle med. Jeg viser hvordan denne transformasjonen utøves ved et samspill mellom alle de fem sansene og hevder at disse rituelle praksisene er med på å skape en delt sansning av verden mellom mennesker og ånder. Denne «konsensibiliteten» (Carrithers 1992) er både fruktbar og farlig for menneskene, og det er derfor viktig for dem å kontrollere disse sanselige transformasjonene. Jeg viser hvordan ifugaoene tar i bruk ulike sensoriske teknikker for å intervenere i relasjonene med åndene, samt hvordan disse teknikkene også innebærer en balansering av perspektivforskjeller mellom mennesker og ånder. Mens mange empiriske eksempler på perspektivisme og andre lignende menneske-ånd relasjoner har fokusert på visuelle aspekter ved disse relasjonene, viser jeg i denne artikkelen hvordan samspillet mellom de ulike sansene åpner opp for et begrep som multisensorisk perspektivisme.

Sensual transformations: Towards a multisensorial perspectivism

In this article I discuss how senses are central to the enactment of relations between humans and spirits in Ifugao perspectivism. Humans and spirits are normally separated from each other and see, hear, taste, smell and feel different worlds. The spirits then exist in a potential mode of being, but in rituals they are transformed to manifest beings with whom humans can interact. I show how this transformation is enacted by the interplay of all five senses and argue that these ritual practices engender a shared sensorial experience of the world by humans and spirits. This ‘consensibility’ (Carrithers 1992) is both fruitful and dangerous to humans, and it is therefore vital for them to control these sensorial transformations. I show how the Ifugao use various sensorial techniques to intervene in their relations with the spirits and how these techniques imply a balancing of perspective differences between humans and spirits. While many empirical examples of perspectivism and other forms of human–spirit relations have focused on the visual aspects of these relations, I demonstrate in this article how the interplay between the different senses opens up for the concept multisensorial perspectivism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-246)
av Odd Are Berkaak
Artikkelen er basert på en studie av den vedvarende striden om utformingen og bruken av de fysiske omgivelsene omkring den berømte steinsirkelen Stonehenge. Jeg har fulgt planleggingen og iverksettelsen av ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er basert på en studie av den vedvarende striden om utformingen og bruken av de fysiske omgivelsene omkring den berømte steinsirkelen Stonehenge. Jeg har fulgt planleggingen og iverksettelsen av The Stonehenge Environement Improvement Project, administrert av den statlige vernemyndigheten English Heritage og den frivillige organisasjonen National Trust. Staten, UNESCO og det profesjonelle kulturvernet forsøker å skape en opplevelse av ro (tranquillity) som i sin tur er ment å gi steinene tilbake sin tapte verdighet (dignity). Mot den offisielle ro-og-verdighets-politikken kjemper en rekke interessegrupper og enkeltindivider en kamp for å få tilgang til steinsirkelen og ta den i bruk for ulike rituelle formål. Dette oppfattes som støy og forstyrrelse av den monumentale verdigheten. Det er denne forbindelsen mellom en sensorisk opplevelse (ro) og en sosiale verdi/status (verdighet) som utforskes. Arbeidet følger den historiske utformingen av «tranquillity» slik det har blitt ansett og opplevd som en iboende del av den engelske landsbygda gjennom de siste to hundre årene. Den har blitt utformet i poesi, vitenskap, litteratur, kunst og politisk organisasjonsliv siden Victoriatiden. Det argumenteres for at verdensarvstedet preget av denne spesielle sensoriske kvaliteten, er en like viktig del av kulturminnet som selve steinsirkelen, og at forbindelsen mellom landlig ro og monumental verdighet er knyttet til et sosialt smakshierarki. Jeg presenterer et case som viser at verneinteressene mobiliserer når de opplever en trussel om vulgarisering av deres sensoriske domene, og at de som føler seg fremmede i den monumentale roen opplever den som meningsløs og avskjærer dem fra kulturminnets fulle sanselighet (verdi).

Noise and tranquillity at Stonehenge: the political acoustics of cultural heritage

This article is a critical appraisal of the «Stonehenge environmental improvement project» initiated and managed by English Heritage and the National Trust, whose objective is to reduce the number of visual and auditory intrusions in the vicinity of the stone circle, and create a more «tranquil» space that is intended to «restore the dignity of the stones». Taking my inspiration from the concept of «sensory order», I try to trace the archeological, poetic, artistic, literary, legal, and political factors and actors that have contributed to this particular configuration of environmental tranquillity and monumental dignity. I argue that tranquillity in this sense is part of a particularly English middle-class sensibility, and discuss how this applies to the politics and management of World Heritage.

Minneord
(side 296-297)
av Jorun Bræck Ramstad og Sidsel Saugestad
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon