Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 4)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Visjoner og strømninger
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-22)
av Thomas Hylland Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Selv om postmodernismen representerte en rekke nødvendige kritiske intervensjoner i mange akademiske disipliner, var ikke antropologien en av dem. Takket være sin iboende skepsis til universalistiske teorier og sin kulturrelativistiske metode, var antropologien på mange måter postmoderne avant la lettre. Tidlig på 1980-tallet var antropologien i gang med å slikke sårene og rekonstituere seg etter en årrekke med feministisk og marxistisk kritikk, og så var faget igjen under kryssild, denne gangen fra postmodernistisk og postkolonialt hold. Siden har antropologien aldri helt funnet tilbake til sitt tidligere historiske prosjekt, det komparative studiet av menneskeheten, på én og samme tid forankret i vitenskapelig tenkemåte og i det etnografiske feltarbeidets hermeneutikk. En sammenlignende antropologi om akselerert endring (overoppheting), som skisseres i andre del av dette essayet, kan gi svar til kritikerne og gjenetablere antropologien som en fundamental vitenskap om den menneskelige tilstand. Ved å ta som utgangspunkt globaliseringens empiriske kjensgjerninger snarere enn å innføre postulater om menneskets natur eller samfunnets vesen, kan denne tilnærmingsmåten både bevare antropologiens klassiske dyder (etnografi og sammenligning), etablere en symmetrisk relasjon mellom forskeren og de utforskede, og gi et vesentlig bidrag til forståelsen av de store utfordringene menneskeheten står overfor, som konkret kommer til uttrykk som økonomiske, identitetsmessige og økologiske kriser.

Anthropology on an overheated planet

A diagnosis and a suggestion

Although postmodernism represented a series of necessary critical interventions in many academic disciplines, anthropology was not one of them. By virtue of its inherent skepticism of universalist theory and its method of cultural relativism, anthropology was in many ways postmodern avant la lettre. Having just set out on the road to recovery from the onslaught of Marxist and feminist criticism in the early 1980s, mainstream anthropology was again under attack, this time from postmodern and postcolonial critics. It has never properly found its feet again as the comparative study of humanity steeped just as much in scientific reasoning as in the hermeneutics of ethnographic fieldwork. A comparative anthropology of accelerated change (overheating), sketched in the second part of this essay, may provide answers to the critics and re-establish anthropology as a fundamental science of the human condition. Taking as its point of departure the empirical facts of globalisation rather than making postulates about human nature or the nature of society, this approach simultaneously retains the classic virtues of anthropology (ethnography and comparison), establishes a symmetrical relationship between the researcher and the researched, and engages directly with the major challenges facing humanity – crises of the economy, of the environment and of identity.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon