Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Slekt, jord og odel i Vest-Agder: Bondegods som «hus»?

Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen

Eldar.Braten@sosantr.uib.no

Eldar Bråten er førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen, og medlem av forskergruppen «Norske rom». Bråten har forsket på en rekke ulike tema med utgangspunkt i kultur og samfunn på Sentral-Java i Indonesia: islamisering, personkonstruksjoner, entreprenørskap, statlig desentralisering og kulturarv. De siste årene har Bråten også begynt å jobbe med nordiske tema, særlig historisk orienterte studier av sosial ulikhet og mobilitet i norske bygdesamfunn. Bråten har tidligere vært leder av Norsk Antropologisk Forening.

  • Side: 221-231
  • Publisert på Idunn: 2013-12-12
  • Publisert: 2013-12-12

Artikkelen drøfter sider ved reproduksjon av slektsjord med utgangspunkt i en diakron analyse av gården Øksendal i Vest-Agder ca. 1590–1920. Den tette forbindelsen mellom slekt og jord på gården kan dels forklares ved at odels- og åsetelovgivningen har gitt nære etterkommere juridiske fortrinn, men odelsinstituttet kommer til kort når det gjelder andre sider ved gårdskontinuiteten. Analysen baserer seg på et forvaltningsperspektiv hvor de juridiske prinsippene bare utgjør ett element i handlingsomgivelsene. En rekke økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer spiller også inn i reproduksjonen av slekstjord, og artikkelen er opptatt av spenningen mellom individuelle og kollektive nivåer i forvaltningen. Nytten av to ganske ulike forvaltningsperspektiver undersøkes: Barths aktørorienterte generative perspektiv og Lévi-Strauss’ perspektiv på «hus»-forvaltning.

Kin, land and «odel» in Vest-Agder: Family farms as «house»?

Based on a detailed study of kin-land connections on a Norwegian family farm through more than three centuries, the author argues that we need to go beyond the customary emphasis on «odel» as the reproductive mechanism in rural Norway. While this age-old institution – which grants kin reclaiming rights to alienated land – certainly plays an important role in kin-land continuity, the diachronic analysis reveals that other aspects are better explained in terms of Lévi-Strauss’ concept of the «house». While «odel» favours patrilineal primogeniture, the farm owners have at critical points also adopted cognatic principles to keep land «in the family». Moreover, the «house» also perpetuates immaterial property.

Keywords: kinship, land property, Norway, social reproduction, rural community
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon