Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fattigdom og framgang: Alternative fortider? – Norsk industrialisering i komparativt lys

Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo

ottar.brox@nibr.no

Ottar Brox er professor emeritus (kårkall) på Norsk Institutt for By- og Regionforskning i Oslo, der han fra 1984 til pensjonsalder var ansatt som seniorforsker. Han har skrevet et tjuetalls bøker og flere artikler om emner som bygdeforhold, planlegging, arbeidsmarked og innvandring. Ottar Brox ble utdannet sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole (NLH) i 1957, og studerte historie, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han ble dr. scient. ved NLH 1970. I perioden 1960–1966 var han stipendiat ved Tromsø museum før han tilbrakte ett år ved Memorial University of Newfoundland fra 1966–67. Ottar Brox var stipendiat og amanuensis ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, før han var professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø i perioden 1968–71.

  • Side: 169-180
  • Publisert på Idunn: 2013-12-12
  • Publisert: 2013-12-12

Artikkelen tar utgangspunkt i de dystre narrativene om levevilkåra i Norge før industrialiseringa. Slike historier kan fungere som myter, som kan legitimere ideologier og politisk praksis. Det var nok mye fattigdom i bygd og by på 1800-tallet. Men bildet av situasjonen må modifiseres noe om en prøver å arbeide komparativt, og utvikle begreper for sammenlikning med andre land under industrialisering. Inspirert av Karl Polanyis Den liberale utopi, og med støtte i norsk lokalsamfunnsforskning og britisk arbeiderklassehistorie, kommer forfatteren fram til at den norske arbeider- og småbrukerklassen må ha hatt vesentlig lettere enn den britiske for å vedlikeholde sin førindustrielle subsistens-økonomi under moderniseringsprosessen. Norsk industri ble langt på vei en bygdenæring – også fordi det var mye mobiliserbar rural, men romlig lite mobil arbeidskraft i småbruksområdene. Litt for enkelt kan vi si det slik at Norge ble industrialisert uten at økonomisk viktige trekk ved «det gamle samfunn», som sjølforsyning, ble destruert.

Alternative Pasts? Norwegian Industrialisation in a Comparative Light

The dismal narratives of rural and urban poverty in pre-industrial Norway may be considered as myths, which may serve as legitimation for ideologies and practical politics. Certainly, many peasant and labourer families suffered from poverty in the nineteenth century. But our image of Norwegian poverty during modernisation may be modified if we work comparatively, and develop concepts that makes it possible to compare countries under industrialisation. Inspired by Karl Polanyi’s Great Transformation, and supported by Norwegian community studies and British working class history, the author concludes that it must have been much easier for the Norwegian peasantry than for the British to maintain their pre-industrial subsistence economy under industrialisation. To a certain extent, manufacturing became a rural industry – also because small farmers were available as labour as long as they did not have to leave their properties. Simply put: Norway was industrialised at the same time as important aspects of the pre-industrial economy was maintained.

Keywords: Economic development, Poverty and industrialisation, Subsistence agriculture
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon