Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Egalitarianisme og byråkratisk individualisme

Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo

Halvard.vike@sai.uio.no

  • Side: 181-193
  • Publisert på Idunn: 2013-12-12
  • Publisert: 2013-12-12

Nøkkelbegrepene i denne artikkelen er autonomi og det jeg her kaller medlemsmoral. I motsetning til Marianne Gullestads antakelse om at erfaringer i – og konstruksjoner av – privat- og hjemmeliv konstituerer likhet som verdi og samhandlingskode, tror jeg det er grunn til å tenke motsatt. Autonomi i Norden er framfor alt skapt gjennom spesielle måter å delta og skape offentlige arenaer på – som «tilfeldigvis» fikk en helt sentral rolle i utformingen av institusjoner og praksiser som utgjør «staten». Derfor er det mulig og interessant å forstå dette som en form for byråkratisk individualisme. Egalitarianismen kan forstås som i hovedsak en effekt av måten å forsvare denne på. Interessefellesskap av autonome aktører som i utgangspunktet kjempet for å beskytte rettigheter, men som sammen (i kraft av numerisk styrke i det moderne organisasjonssamfunnet som vokste fram i siste del av 1800-tallet) vant atskillig innflytelse, fikk en dyp interesse av å kontrollere hverandre i kraft av sine formelle og moralske rettigheter som medlemmer.

Egalitarinism and bureaucratic individualism

Key concepts in this essay are autonomy and what I call the morality of membership. In contrast to Marianne Gullestad’s assumption that in the Nordic countries «equality as sameness» is constituted by the cultural construction of private life and the home, it seems to me that in historical terms autonomy was profoundly shaped by the formalization of social relations. Acknowledging the significance of formal arenas in the modernization of the Nordic countries furthermore allows us to take account of the way in which people’s experiences from participating in popular movements contributed to shaping their idea of «the state». I suggest that this may be grasped through the concept of bureaucratic individualism, which denotes a form of individuality that arises from a tendency to use formalization as a way to undermine personal dependency. Egalitarianism, in turn, may be understood as an emergent property of strong, formally organized collectivities in which conformity turns out to serve as a useful tool for protecting the collective good.

Keywords: civil society, conformity, Gullestad, one norm-society, proto-bureaucracy, state, The Nordic countries, trust
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon