Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 155-156)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-168)
av Eldar Bråten
Vitenskapelig publikasjon
(side 169-180)
av Ottar Brox
Artikkelen tar utgangspunkt i de dystre narrativene om levevilkåra i Norge før industrialiseringa. Slike historier kan fungere som myter, som kan legitimere ideologier og politisk praksis. Det var nok mye ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i de dystre narrativene om levevilkåra i Norge før industrialiseringa. Slike historier kan fungere som myter, som kan legitimere ideologier og politisk praksis. Det var nok mye fattigdom i bygd og by på 1800-tallet. Men bildet av situasjonen må modifiseres noe om en prøver å arbeide komparativt, og utvikle begreper for sammenlikning med andre land under industrialisering. Inspirert av Karl Polanyis Den liberale utopi, og med støtte i norsk lokalsamfunnsforskning og britisk arbeiderklassehistorie, kommer forfatteren fram til at den norske arbeider- og småbrukerklassen må ha hatt vesentlig lettere enn den britiske for å vedlikeholde sin førindustrielle subsistens-økonomi under moderniseringsprosessen. Norsk industri ble langt på vei en bygdenæring – også fordi det var mye mobiliserbar rural, men romlig lite mobil arbeidskraft i småbruksområdene. Litt for enkelt kan vi si det slik at Norge ble industrialisert uten at økonomisk viktige trekk ved «det gamle samfunn», som sjølforsyning, ble destruert.

Alternative Pasts? Norwegian Industrialisation in a Comparative Light

The dismal narratives of rural and urban poverty in pre-industrial Norway may be considered as myths, which may serve as legitimation for ideologies and practical politics. Certainly, many peasant and labourer families suffered from poverty in the nineteenth century. But our image of Norwegian poverty during modernisation may be modified if we work comparatively, and develop concepts that makes it possible to compare countries under industrialisation. Inspired by Karl Polanyi’s Great Transformation, and supported by Norwegian community studies and British working class history, the author concludes that it must have been much easier for the Norwegian peasantry than for the British to maintain their pre-industrial subsistence economy under industrialisation. To a certain extent, manufacturing became a rural industry – also because small farmers were available as labour as long as they did not have to leave their properties. Simply put: Norway was industrialised at the same time as important aspects of the pre-industrial economy was maintained.

Vitenskapelig publikasjon
(side 181-193)
av Halvard Vike
Nøkkelbegrepene i denne artikkelen er autonomi og det jeg her kaller medlemsmoral. I motsetning til Marianne Gullestads antakelse om at erfaringer i - og konstruksjoner av - privat- og hjemmeliv konstituerer likhet ...
SammendragEngelsk sammendrag

Nøkkelbegrepene i denne artikkelen er autonomi og det jeg her kaller medlemsmoral. I motsetning til Marianne Gullestads antakelse om at erfaringer i – og konstruksjoner av – privat- og hjemmeliv konstituerer likhet som verdi og samhandlingskode, tror jeg det er grunn til å tenke motsatt. Autonomi i Norden er framfor alt skapt gjennom spesielle måter å delta og skape offentlige arenaer på – som «tilfeldigvis» fikk en helt sentral rolle i utformingen av institusjoner og praksiser som utgjør «staten». Derfor er det mulig og interessant å forstå dette som en form for byråkratisk individualisme. Egalitarianismen kan forstås som i hovedsak en effekt av måten å forsvare denne på. Interessefellesskap av autonome aktører som i utgangspunktet kjempet for å beskytte rettigheter, men som sammen (i kraft av numerisk styrke i det moderne organisasjonssamfunnet som vokste fram i siste del av 1800-tallet) vant atskillig innflytelse, fikk en dyp interesse av å kontrollere hverandre i kraft av sine formelle og moralske rettigheter som medlemmer.

Egalitarinism and bureaucratic individualism

Key concepts in this essay are autonomy and what I call the morality of membership. In contrast to Marianne Gullestad’s assumption that in the Nordic countries «equality as sameness» is constituted by the cultural construction of private life and the home, it seems to me that in historical terms autonomy was profoundly shaped by the formalization of social relations. Acknowledging the significance of formal arenas in the modernization of the Nordic countries furthermore allows us to take account of the way in which people’s experiences from participating in popular movements contributed to shaping their idea of «the state». I suggest that this may be grasped through the concept of bureaucratic individualism, which denotes a form of individuality that arises from a tendency to use formalization as a way to undermine personal dependency. Egalitarianism, in turn, may be understood as an emergent property of strong, formally organized collectivities in which conformity turns out to serve as a useful tool for protecting the collective good.

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-206)
av Heidi Haukelien
Denne artikkelen tar utgangspunkt i en nylig offentlig debatt om hvordan utfordringene med deltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren skal løses. I denne debatten sto Norsk Sykepleierforbund alene om å protestere ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en nylig offentlig debatt om hvordan utfordringene med deltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren skal løses. I denne debatten sto Norsk Sykepleierforbund alene om å protestere mot at de ansatte skulle kompensere for omlegging av turnuser fra deltid til heltid ved å pålegge den enkelte helse- og omsorgsarbeider å jobbe flere helger i året. Debatten gir inntrykk av en allmenn enighet at om det påligger de ansatte et særlig stort ansvar for å få løst problemet. Artikkelen diskuterer hva som kan være det kulturelle fundamentet for en slik stor enighet. Diskusjonen tar utgangspunkt i historiske prosesser knyttet til kjønn og arbeid. Det argumenteres for at dagens norske arbeidsliv fremdeles preges av historisk etablerte hierarkiske relasjoner mellom såkalt typiske kvinneyrker og typiske mannsyrker, der kvinneyrker assosieres symbolsk med reproduksjon, mens menns yrker assosieres symbolsk med produksjon. Forholdet mellom leger og sykepleiere brukes som eksempel, der omorganiseringer og nye styringsideologier ser ut til å forsterke og «gjenoppfinne» gamle maktstrukturer, men nå i nye former.

The cultural foundations of hierarchy and gender in the health care professions

This article takes as its starting point a recent debate about how to solve the problem of part-time work in the health care sector in Norway. In the debate The Norwegian Nurse Association stood alone in protesting against the proposal that the problem should be solved by forcing employees to work more weekends. Assuming that this reflects a broad consensus, in this article I explore what the cultural foundation of such consensus may be. The discussion is based on an analysis of the historical processes that have generated contemporary ideas of gender and work. It is argued that the historical factors that forged the association of women's work with reproduction, while men’s work with production have been reinforced by new mechanisms so as to «reinvent» the same structure, albeit in new forms.

Vitenskapelig publikasjon
(side 207-220)
av Ann-Kristin Ekman
Artikeln handlar om Ängersjö, en liten by (grend) i Härjedalen som i närmare 20 år har studerats av ett mångvetenskapligt forskningsprojekt. Artikeln tar sin utgångspunkt i detta forskningsmaterial där det finns ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln handlar om Ängersjö, en liten by (grend) i Härjedalen som i närmare 20 år har studerats av ett mångvetenskapligt forskningsprojekt. Artikeln tar sin utgångspunkt i detta forskningsmaterial där det finns en unik möjlighet att spåra de strukturer och kontinuiteter som har betydelse för den nutida sociala organisationen. Den bärande idén genom Ängersjöprojektet var hypotesen om att flexibilitet som kulturellt värde har följt skogsbygdens människor som en överlevnadsstrategi vilken transformerats genom historien. Artikeln koncentrerar sig på släktskap och arv för att förstå hur de långa linjerna påverkar dagens handlande. Byn utmärks av en stark kärna, där förhållningssättet till gårdar och skogegendom har betydelse för byns identitet och kollektiva överlevnad. Den sociala kärnan utgörs av familjer knutna till de gamla gårdarna, vilka är den kulturella och ekonomiska resurs som byborna skyddar mot externa inflytanden. Ett nutida case visar på släktskapens och arvsmönstrens betydelse relaterat till dessa gårdar. Artikeln visar att släktskapsrelationerna och arvsmönstren tillsammans med skogen, både som ekonomisk resurs och som meningsbärande kulturell struktur, är det som skapat kontinuiteten genom tiden och som styrt och alltjämt styr den sociala praktiken.

Structures of the past – survival of today: Continuity in kinship and economic organisation. Findings from a multidisciplinary project.

This article deals with a tiny village in Sweden, which has been studied by a multidisciplinary project for more than 20 years. The article is based on the results from this joint research, which contains a unique possibility to understand the structures and continuities of the past. The flexibility of resource utilisation seems so be associated with traits of strong continuity in ways of life. These structures have transformed through history and influence the social organisation of today. The article focuses on kinship and inheritance in order to understand today’s local practice in the light of the past.

Vitenskapelig publikasjon
(side 221-231)
av Eldar Bråten
Artikkelen drøfter sider ved reproduksjon av slektsjord med utgangspunkt i en diakron analyse av gården Øksendal i Vest-Agder ca. 1590-1920. Den tette forbindelsen mellom slekt og jord på gården kan ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter sider ved reproduksjon av slektsjord med utgangspunkt i en diakron analyse av gården Øksendal i Vest-Agder ca. 1590–1920. Den tette forbindelsen mellom slekt og jord på gården kan dels forklares ved at odels- og åsetelovgivningen har gitt nære etterkommere juridiske fortrinn, men odelsinstituttet kommer til kort når det gjelder andre sider ved gårdskontinuiteten. Analysen baserer seg på et forvaltningsperspektiv hvor de juridiske prinsippene bare utgjør ett element i handlingsomgivelsene. En rekke økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer spiller også inn i reproduksjonen av slekstjord, og artikkelen er opptatt av spenningen mellom individuelle og kollektive nivåer i forvaltningen. Nytten av to ganske ulike forvaltningsperspektiver undersøkes: Barths aktørorienterte generative perspektiv og Lévi-Strauss’ perspektiv på «hus»-forvaltning.

Kin, land and «odel» in Vest-Agder: Family farms as «house»?

Based on a detailed study of kin-land connections on a Norwegian family farm through more than three centuries, the author argues that we need to go beyond the customary emphasis on «odel» as the reproductive mechanism in rural Norway. While this age-old institution – which grants kin reclaiming rights to alienated land – certainly plays an important role in kin-land continuity, the diachronic analysis reveals that other aspects are better explained in terms of Lévi-Strauss’ concept of the «house». While «odel» favours patrilineal primogeniture, the farm owners have at critical points also adopted cognatic principles to keep land «in the family». Moreover, the «house» also perpetuates immaterial property.

Vitenskapelig publikasjon
(side 235-246)
av Anne-Katrine Brun Norbye
Artikkelen diskuterer temporalitet i en seterkontekst. Temporalitet forstås som den konstante pendlingen mellom fortid, nåtid og framtid i nåtidige praksiser. Seterdrift har en lang historie, den er under sterkt press ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer temporalitet i en seterkontekst. Temporalitet forstås som den konstante pendlingen mellom fortid, nåtid og framtid i nåtidige praksiser. Seterdrift har en lang historie, den er under sterkt press på grunn av rasjonalisering i landbruket, men har fått ny politisk interesse og økonomisk støtte de siste årene. Jeg argumenterer for at både konstruksjoner av fortida, og forestillinger og fantasier om framtida påvirker nåtidige holdninger og praksiser. Det er også slik at konstruksjoner av fortida kan benyttes kreativt etter ønsker for framtida. Sosiokulturell narrativteori er et sentralt teoretisk perspektiv i artikkelen og spesielt interessant fordi perspektivet integrerer temporalitet, individuelle og kollektive holdninger og praktiser.

Senses of Time

This article discusses the temporality of summer mountain farming. Temporality is understood as the constant movement between past, present and future in contemporary practice. Summer mountain farming has a long history. It is under hard pressure, but has gained new political interest and economical support in the last years. I argue that imaginations of the future have significant influences on present perceptions and practices as well as on constructions of the past. The theoretical perspective is based on social narrative theory. Narrative theory is especially interesting in the study of temporality because the perspective integrates temporality with individual and collective perceptions and practices.

Vitenskapelig publikasjon
(side 247-258)
av Anne Kathrine Larsen
Artikkelen tar utgangspunkt i en serie fenomener eller institusjoner som har grodd opp som paddehatter i løpet av de siste tiårene, nemlig lokalhistoriske spel, bygdedager, bygdenæringer i nettverk og museumsdramatiseringer ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en serie fenomener eller institusjoner som har grodd opp som paddehatter i løpet av de siste tiårene, nemlig lokalhistoriske spel, bygdedager, bygdenæringer i nettverk og museumsdramatiseringer – for å nevne noen. Disse har det til felles at de i større eller mindre grad vektlegger tid (fortiden) og sted (lokaliteten) som del av arrangementene, noe som kan være med å forsterke eller endog skape lokal identitet i en global verden. Samtidig forbindes tilstelningene med en serie prisverdige kvaliteter, noe som gjør dem heller gjenkjennelig på tvers av sted. Fokuset her er imidlertid på en annen side ved slike arrangementer, nemlig selve formen, ettersom bevegelse og sanselighet er noe som vektlegges i økende grad for deltagerne. Fortid og sted blir i stor grad framvist, opplevd og sanset gjennom aktiviteter av ulike slag, og der det er et skille mellom opptredende og publikum, er det også en tendens til at disse grensene krysses eller viskes ut gjennom bruk av ulike sanser, selvprøving, interaktive forestillinger osv. Mange av arrangementene inneholder også en stor grad av bevegelse i terrenget for å nå fram til stedene som skal besøkes, og disse løypene og reisene tilfører aktivitetene noe av pilegrimsferdens kvaliteter. Artikkelen presenterer cases fra levende museer og museumsdramatiseringer, men trådene trekkes til andre typer av tilstelninger der tid og sted er sentrale. Til slutt vil det stilles spørsmål ved om vi – gjennom vår økte vektlegging av sanselighet, handling og bevegelse i forbindelse med slike fenomener – er i ferd med å nærme oss noen av middelalderens rituelle kvaliteter.

Vitalization of the Past: Museums, Historical Dramas and Cultural Trails

This article focuses on a series of phenomena which have grown in popularity in Norway during the last decades. These are among others village fairs, rural adventure tours, locally based historical dramas, «live» museums and museum dramatizations. An emphasis on time (the past) and place (locality) is common to all of them. Some features relating to their shape or design will be explored, i.e. an increasing emphasis on movement and the use of the senses. We also experience a greater interaction between performers and audience, and it is questioned whether we are approaching some of the ritual qualities of the Middle Ages.

Vitenskapelig publikasjon
(side 259-271)
av Kirsten Danielsen
Artikkelen bygger på et forskningsprosjekt som ble gjennomført i årene 1990 til 1994. Med utgangspunkt i livshistoriefortellingene til menn og kvinner født før 1914 ville jeg skrive en form for samtidshistorie - historien til ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på et forskningsprosjekt som ble gjennomført i årene 1990 til 1994. Med utgangspunkt i livshistoriefortellingene til menn og kvinner født før 1914 ville jeg skrive en form for samtidshistorie – historien til «the vast majority». I artikkelen viser jeg hvorledes folks livshistorier speiler den tiden de har levd, og hvordan de har forstått og fortolket de samfunnsendringene de har vært vitne til. Fortidserfaringene, som både er klasse- og kjønnsbestemte, legger noen premisser for hvordan nåtid berettes om og fortolkes. Kjønn og klasse er hoveddimensjonene i min analyse. Jeg vil også undersøke hvordan vår faglige begrepsbruk fanger opp og innringer våre informanters fortid. Begrepene jeg har brukt benevnes som «overganger» og «hendelser». Overganger viser tilbake til mer formelle statusskifter i livet, mens hendelser refererer til tilfeldighetenes spill og historiens gang. Dette begrepsskillet viser seg å være nyttig i analysen av denne generasjonens liv, overgangene var mer eller mindre institusjonaliserte statusskifter og de tilfeldige hendelsene kunne ha store konsekvenser – den gang da velferdsstaten var mindre utbygd.

Stories of the Past

The article is based on research that was conducted in the years between 1990 and 1994. On the basis of the life story narratives of men and women born before 1914, I intended to write a more general history of a specific period. My analytical aim is to show how people’s life stories reflect the times in which they lived, and how they have understood and interpreted the social changes they have witnessed. Past experiences, which are both class and gender specific, determine how the present is recorded and interpreted. Gender and class are the main dimensions of my analysis. I also examine how our professional terminology captures my informants’ past. The terms I have used are referred to as «transitions» and «events». Transitions refer to more formal status changes in life, while events refer to historical changes. This conceptual distinction proves to be useful in the analysis of this generation’s life, while transitions were more or less institutionalized status changes and random events tended to have major consequences at a time when the welfare state was less developed.

Debatt
(side 272-273)
av Marianne Lien, Knut G. Nustad og Gro Ween
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon