Harald Eidheim var en veileder av de sjeldne og spesielle. Han benyttet seg ikke av moderne pedagogiske grep og selvfølgeligheter. Hans største bidrag var hans vedvarende interesse for den enkelte student og hans eller hennes prosjekt, uansett hvor det var i verden eller hvor det befant seg i det etnografiske eller teoretiske landskap. Han levde seg inn i prosjektet som om det var hans eget. Han viste en usedvanlig faglig åpenhet og var generøs med tid og kommentarer. Vi som ble veiledet av ham og senere selv ble veiledere, har prøvd å huske hvordan han gjorde det, men han var ikke lett å kopiere.

Hans metode var spontan og ofte gåtefull. Han kunne fortape seg i et problem og gå og grunne på det lenge og oppriktig. Så oppsøkte han gjerne kandidaten, på lesesal eller kontor, det kunne virke tilfeldig, og så kunne man sammen slentre bort til kantinen og ta en kaffekopp. Der kunne Harald gripe en serviett og tankefullt begynne å skrible på den, tegne rundinger, firkanter og piler. Nå visste kandidaten at noe var i gjære og rettet seg oppmerksomt opp. For mange av oss dannet serviettseansen grunnlagsforståelsen av forholdet mellom kart og terreng, teori og virkelighet. I kantinen, like gjerne som på en spasertur eller i en samtale på det gamle pauserommet (på «brakka»), fikk han oss til å se vårt eget materiale i et nytt og klarere lys.

Harald Eidheim viste hver enkelt en interesse og en respekt som bidro til vår egen selvforståelse så vel som til faglig innsikt. Han var fornøyd og glad når vi etter hvert kunne fortelle om hva vi arbeidet med videre, eller hvor vi hadde fått stilling etter avsluttet hovedfag/magistergrad/doktorgrad. Og til manges forundring visste han det allerede. Han fulgte med på sine studenters vei også etter avsluttet studium, gledet seg på deres vegne over eventuell suksess. Som veileder solte han seg aldri i glansen av en vellykket avhandling eller grad. Når arbeidet var over trådte han diskret tilbake, uansett hvor stor del han hadde hatt i det.

Vi som ble veiledet av ham minnes ham med beundring og takknemlighet.