Den ontologiske vendingen i antropologien

Begrepet ontologi har i den senere tid blitt stadig mer sentralt i antropologien, og enkelte vil hevde at det har skjedd en ontologisk vending innen faget. Denne artikkelen tar for seg den ontologiske vendingen i antropologien og viser hvordan den tilsynelatende enhetlige vendingen rommer en rekke ulike tilnærminger til ontologi. Jeg skisserer opp fire ulike retninger – den moderate retningen, den radikale, den dynamiske og til slutt den ANT-inspirerte retningen – og diskuterer forskjellene og likhetene mellom dem. Jeg viser også hvordan disse retningene springer ut fra ulike faghistoriske kilder og at de er nært knyttet til begreper som konstitutivitet og performativitet. Jeg argumenterer også for at til tross for det mangfoldet som den ontologiske vendingen inneholder, kan man finne et fellestrekk i interessen for «becoming» eller tilblivelse.

Bønner og burgere

Forbudte fristelser under itikaf blandt sufi-brødre i Pakistan

Denne artikel diskuterer betydningen af en række burgerepisoder, der udspandt sig blandt en gruppe danske-pakistanske pilgrimme fra det globale sufi-broderskab som kalder sig Naqshbandi Mujaddidi Saifi, under deres ti dage lange itikaf i Sarkar Professor Sahibs khanaqah i Pakistan. De natlige burger-seancer stod i skarp kontrast til ramadan-månedens faste i dagtimerne. Artiklen anvender rejseselskabets lyst til mad, til en mere generel diskussion af nafs, sufismens emiske betegnelse for menneskets lavere selv og uregerlige drifter. Det er enhver Saifis fornemmeste opgave at tæmme sin nafs, men det er alt andet end let. Analysen af burgerepisoderne bruges til at rette en kritik mod det selvkultiveringsparadigme, der har domineret antropologiske studier af islam og muslimer de senere år – eksemplerne viser at religiøs selvkultivering er en proces fyldt af farer, faldgrupper og forhindringer. Endelig anvender artiklen mad til at illustrere og diskutere hvordan et globalt spirituelt broderskab skabes og vedligeholdes gennem diverse situerede praksisser, for eksempel i kraft af fælles forståelser af mad samt ritualiserede måder at tilberede og indtage måltider.

En feministisk revolusjon?

Kvinner, kvinnekamp og aktivisme i Chávez’ Venezuela

Siden Hugo Chávez kom til makten i Venezuela i 1998, har kvinners handlingsrom og kvinners rettigheter blitt betydelig styrket. Dette har skjedd gjennom en rekke legale, institusjonelle og politiske grep, men også gjennom at kvinner har tatt et kollektivt steg inn i den offentlige sfære gjennom å delta på ulike aktivistarenaer. Med utgangspunkt i fattige kvinner i urbane grasrotbevegelser i Caracas viser denne artikkelen hvordan disse endringene har skapt grunnlaget for ny kvinneidentitet som bryter med tradisjonelle forestillinger knyttet til kvinners tilhørighet til den hjemlige sfære, samtidig som det har skapt en ny kollektiv kjønnet og politisert kvinneidentitet – la luchadora social. Samtidig argumenterer jeg for at den dominerende likestillingsdiskursen i liten grad har problematisert mer sensitive tematikker, slik som abort, seksualitet, vold og machismo som strukturerende kjønnsideologi. Tradisjonelle forestillinger knyttet til kjønn blir også blir reprodusert innenfor den nye diskursen om kvinners rolle i samfunnet. Dette gjelder særlig morsrollens status som primæridentitet for latinamerikanske kvinner. Artikkelen konkluderer med at til tross for disse begrensningene har det blitt skapt et diskursivt rom og nye sosiale og politiske praksiser som skaper grunnlag for at dominerende kjønnsrollemønstre i økende grad vil bli utfordret.