Kjære antropologer,

Dette temanummeret av NAT presenterer noe av den ANT-inspirerte antropologien fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det er et bredt spekter av artikler fra ulike regionale og tematiske felt, men alle benytter begreper og analytiske perspektiver inspirert av ANT-tradisjonen og beslektede teoretiske vendinger innen Vitenskaps- og Teknologistudier og materiell semiotikk.

Marianne Lien, Knut Nustad og Gro Weens introduksjonsartikkel gir en innføring i grenseflatene mellom ANT og antropologi – eller det som her kalles ANTropologi – og peker på flere intellektuelle trender som bidrar til at interessen for ANT-inspirerte tilnærminger for tiden er økende. Som gjesteredaktørene skriver er det krevende å drive tospråklig antropologisk praksis, og ordlisten de har laget vil være nyttig for folk som utforsker grenselandet mellom antropologi og ANT og bidra til bedre språk og tenkning. Alle artiklene har interessante observasjoner, analyser og diskusjoner, men vi vil spesielt trekke frem Marianne Liens artikkel som gir en god presentasjon av noen av de viktigste spenningene som har oppstått i møtet mellom antropologi og ANT, samtidig som hun argumenterer for at ANT kan bidra til en «postkolonial hjemmeantropologi». Dette kan være et godt sted å begynne for antropologer som bare har et overfladisk kjennskap til ANT, eller som er skeptiske til hva denne retningen kan bidra med. Likeså er John Laws artikkel viktig for å få en forståelse av utviklingen innenfor denne analytiske tradisjonen, slik den har utviklet seg fra STS-miljøet i Storbritannia og frem til nyere ANT-tankegang. Vi vil også trekke frem Knut Christian Myhres kritiske blikk på ANT i etterordet, der han tematiserer forholdet mellom ANT og antropologi med utgangspunkt i Marilyn Stratherns perspektiver på relasjoner, adskillelse og forutsetninger for komparasjon.

NAT-redaksjonen har som mål å få flest mulig lesere, og at artiklene som publiseres blir viktige i fagdebatten. Studenter er en viktig del av vår lesergruppe, ikke bare som individuelt interesserte fagpersoner, men også som nettopp studenter. Det er et stort behov fra studentenes side for antropologi på norsk. Med andre ord: artiklene i NAT er gode pensumkandidater. Artikler i NAT presenterer ofte forskningsfronten innenfor ulike fagtradisjoner, regioner og tematiske felt. Dette temanummeret av NAT er et godt eksempel på dette. Her finnes artikler av svært høy kvalitet, som bør kunne være gode pensumkandidater på en rekke kurs i universitets- og høyskole-Norge.

NAT skal altså være et tidsskrift for antropologer, på norsk. Likevel har vi i dette nummeret valgt å publisere John Laws artikkel på engelsk. Dette er det gode grunner for. John Law er en sentral person innenfor ANT-feltet, og deltar i forskningsprosjektet «Newcomers to the Farm; Atlantic Salmon between the Wild and the Industrial» som noe av forskningen i dette nummeret er hentet fra. Vi har valgt å ikke oversette hans artikkel, men presenterer den i sin originalform. Vi håper NATs lesere har forståelse for dette.

Til slutt vil vi rette en stor takk til de tre personene som har gjort en kjempeinnsats som anonyme fagkonsulenter for dette temanummeret. Å være fagfelle, og vurdere den faglige kvaliteten på kollegaers arbeid, er, som vi alle vet, uvurderlig for den akademiske produksjonen. Det å være fagfelle på et helt nummer er dermed en svært viktig dugnadsinnsats for vårt faglige fellesskap. Vi vil også nevne at disse tre har jobbet under svært korte frister, men likevel har levert solide tilbakemeldinger til forfatterne. Tusen takk!

God lesning!

Annelin Eriksen og Kari Telle

Erratum

Vi kom beklageligvis til å utelate navn på fotografen som har tatt bildet som ble brukt i intervjuet «Moving at the margins to re-centre anthropology. Interview with Bruce Kapferer» i NAT nr.2 2012. Fotografiet er tatt av Kim E. Andreassen, På Høyden. Redaksjonen beklager dette.