Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Domestiseringens natur – Laks, fenomenologi og ANT

Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

g.b.ween@sai.uio.no

Gro Birgit Ween er ansatt som postdok på ERC-prosjektet «Arctic Domus: Emplacing Human-Animal Relationships in the Circumpolar North» ledet av David G. Anderson ved University of Aberdeen. Fram til våren 2012 var hun ansatt som postdok på Marianne Liens «Newcomers to the Farm; Atlantic Salmon between the Wild and the Industrial» (NFR 2009-2012). Ween skrev doktorgraden sin fra Kimberley i Australia (Oxford, 2002). Senere har hun gjort feltarbeid i Norge, på temaer som samiske rettigheter, men også naturpraksiser som nasjonalparker, DNT, kulturminnevern, verdensarv, og menneske-dyr relasjoner, som reinsdyr, fjellrev og senere laks.

  • Side: 261-273
  • Publisert på Idunn: 2012-12-19
  • Publisert: 2012-12-19

I denne artikkelen bruker jeg øyeblikk av menneske-laks-relasjoner i nordområdene til å destabilisere agrariske perspektiver på domestisering av dyr. Med utgangspunkt i arktiske laksefiskere diskuterer jeg kjernebegreper knyttet til ulike definisjoner av domestisering, som seleksjon, fangst og gjensidig tilblivelse. Menneskets relasjoner til laks går noen steder så langt tilbake som menneskets relasjoner til hunder. Menneskets relasjoner til hunder er imidlertid svært forskjellige fra våre relasjoner til laks. Vann inviterer andre typer inter-artsrelasjoner og skaper andre former for mening. Laks tilbyr videre nye perspektiver på domestisering, ikke bare på grunn av laksens, den undersjøiskes, posisjon som den Andre, men også på grunn av de teknologiske og forskningsmessige utviklingene som laksen har blitt del av i de senere årene. Min utforsking av domestisering tar utgangspunkt i fem øyeblikk som strekker seg fra det tidlige samiske veidesamfunnet til nåtidens lakseoppdrett og den vitenskapelige appropriering av villaksen. Jeg undersøker hvordan både et arktisk perspektivistisk (fenomenologisk) og et materiell-semiotisk utgangspunkt kan berike forståelsen av disse domestiseringsøyeblikkene.

The nature of domestication: Salmon, phenomenology, and actor-network theory

In this article, human-salmon relations in the High North are employed to destabilise agrarian perspectives on animal domestication. With Arctic fishermen in mind, I discuss key terms associated with different definitions of domestication, such as «selection», «capture» and «becoming with». In this article, a variety of human-salmon relations are employed to illuminate elements of domestication. Human relations with salmon in some places go back as far as, say, human relations with dogs; however, human-salmon relations differ in a number of ways. Significantly, water as an element invites other kinds of inter-species interaction and meaning-making. Salmon, moreover, offers new views of domestication due to its Otherness, but also given the vast technological developments salmon farming is a result of. This article makes use of five domestication practices describing diverse human-salmon relations. These range from the earliest, in the Sami veide society, to the present day fish farming, and science-induced nation-state appropriation of wild salmon. I will consider what insights I gain by exploring these from two theoretical perspectives; a Northern phenomenological versus a material semiotic approach.

Keywords: actor-network theory, domestication, Finnmark, phenomenology, salmon
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon