Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 212-213)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-224)
av Marianne E. Lien, Knut G. Nustad og Gro B. Ween
Vitenskapelig publikasjon
(side 225-236)
av John Law
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker aktør-nettverk-teori som en forskningspraksis med særlig oppmerksomhet om materiell heterogenitet, relasjoner og prosesser. Med utgangspunkt i etnografisk materiale fra lakseoppdrett, rettes fokus mot hendelsers relasjonelle karakter. Law viser hvordan slike relasjoner knytter an til ulike kontekster som inkluderer blant annet miljøforskning, statlige reguleringer, markeder og markedsforhold, og dyrevelferd. Slike relasjoner kan imidlertid spores i det uendelige, og artikkelen drøfter ulike måter å kutte nettverk i ANT-inspirerte analyser. Til slutt drøftes hvordan strategier for å kutte nettverk kan ivareta oppmerksomheten om det spesifikke som særpreger oppdrettslaks og dyr. Disse strategiene fokuserer på det som gjennom praksiser blir gjort fremmed eller annerledes, og det som viker unna, eller er vanskelig å gripe.

This paper explores actor-network theory as a form of research practice sensitive to material heterogeneities, relations, and processes. Using material from an ethnography of salmon farming, it explores the relational character of events on the farm, showing that such relations extend into different contexts that include environmental modelling, state regulations, markets and market relations, and animal welfare. Since it is possible to trace such relations indefinitely, the paper then considers various ways of «cutting the network» offered by actor-network theory. Finally it considers a series of strategies for doing so which attend to the specificities of farmed salmon and of animals. These focus on alterity and elusiveness.

Vitenskapelig publikasjon
(side 237-248)
av Jon Rasmus Nyquist
SammendragEngelsk sammendrag

Det har blitt en rutinesak i deler av antropologien å avskrive dikotomien mellom natur og kultur, og mange leder nå faget i nye retninger. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i at dikotomien er basert på to grunnantagelser, humanisme og representasjonalisme, og utforsker hva det må innebære å studere naturpraksiser uten disse antagelsene. Å si at vi er i en periode «etter natur» innebærer at verken natur eller kultur lenger er selvsagte ontologiske kategorier og ikke kategorisk adskilt. Videre presenterer jeg trender mot å se for seg analyse som en sidelengs prosess, hvor det ikke tas for gitt at det finnes to nivåer av virkelighet. Jeg argumenterer så for en tilnærming til naturpraksiser basert på konsepter som «hybriditet» og «naturkultur». Empiri fra feltarbeid hos en organisasjon som driver med kontroll av den introduserte cane toad i Nordvest-Australia vil brukes til å vise noen retninger for analyse og noen analytiske grep innenfor et ikke-dualistisk rammeverk. Slike rammeverk inviterer til å se på mennesker som mer enn mennesker, med fokus på relasjoner til ting og til andre arter, og på representasjoner i lys av hvordan de er konstituert og hva de gjør. En beskrivelse av en «toadbust» vil vise mennesker og padders sammenvevde tilblivelse, og en beskrivelse av en «toad talk» vil eksemplifisere representasjoner som praksis og som relasjonelle ansamlinger.

How to study nature «after nature»: People and toads in the Kimberley

It has become routine in the anthropological literature on nature to dismiss the dichotomy between nature and culture. But what is actually entailed in such a dismissal? I will in the following argue for an approach to nature based on the concepts of «hybridity» and «natureculture». I will explore what is entailed in truly denying ontological dualism, and suggest some strategies and analytical tools for an anthropology «after nature». I will also present a couple of empirical vignettes from my fieldwork with an environmental organization in the Kimberley region of Western Australia that exemplify posthuman humans and non-representationalist representations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 249-260)
av Knut G. Nustad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen baserer seg på en av retningene som har oppstått i forlengelsen av ANT, den såkalte performative tilnærmingen. Denne tilnærmingen benyttes til å studere de endrede relasjonene mellom mennesker, dyr, planter og omgivelser i Sør-Afrikas første verdensarvområde, Isimangaliso Wetland Park. Artikkelen forsøker å vise at disse relasjonene utgjør mer enn grunnlaget for ulike sosiale konstruksjoner. Relasjonene behandles som konstituerende for sett av ulike og konkurrerende virkeligheter. Den første delen av artikkelen benytter en historisk fremstilling til å beskrive de endrede relasjonene fra tidlige koloniale jaktpraksiser til dagens naturvern, mens artikkelens andre del viser utøvelsen av ulike virkeligheter i parken i dag. Gjennom å benytte begge disse tilnærmingene forsøker artikkelen å vise hvordan noen aktører synes å være i stand til å etablere sine virkeligheter, mens andre virkeligheter blir fortrengt.

Nature, representations and performativity in St Lucia, South Africa

The article experiments with one branch of ANT that seeks to overcome the problem of representationalism by using a performative approach. This approach is applied to study the changing relationships between humans, animals and flora around South Africa’s first World Heritage Site as enacted, multiple realities. Two analytical strategies are used: first, describing the transformation of earlier sets of relationships into present-day conservation natures – from hunting, through preservation of big game, to the establishment of game reserves and later their transformation into contemporary conservation natures. The second part of the article shifts ordering strategy and tells of competing enactments in and around the park today. By using both these approaches, the article seeks to address the way in which some actors seem to be able to impose their version of nature to the exclusion of other realities.

Vitenskapelig publikasjon
(side 261-273)
av Gro Birgit Ween
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen bruker jeg øyeblikk av menneske-laks-relasjoner i nordområdene til å destabilisere agrariske perspektiver på domestisering av dyr. Med utgangspunkt i arktiske laksefiskere diskuterer jeg kjernebegreper knyttet til ulike definisjoner av domestisering, som seleksjon, fangst og gjensidig tilblivelse. Menneskets relasjoner til laks går noen steder så langt tilbake som menneskets relasjoner til hunder. Menneskets relasjoner til hunder er imidlertid svært forskjellige fra våre relasjoner til laks. Vann inviterer andre typer inter-artsrelasjoner og skaper andre former for mening. Laks tilbyr videre nye perspektiver på domestisering, ikke bare på grunn av laksens, den undersjøiskes, posisjon som den Andre, men også på grunn av de teknologiske og forskningsmessige utviklingene som laksen har blitt del av i de senere årene. Min utforsking av domestisering tar utgangspunkt i fem øyeblikk som strekker seg fra det tidlige samiske veidesamfunnet til nåtidens lakseoppdrett og den vitenskapelige appropriering av villaksen. Jeg undersøker hvordan både et arktisk perspektivistisk (fenomenologisk) og et materiell-semiotisk utgangspunkt kan berike forståelsen av disse domestiseringsøyeblikkene.

The nature of domestication: Salmon, phenomenology, and actor-network theory

In this article, human-salmon relations in the High North are employed to destabilise agrarian perspectives on animal domestication. With Arctic fishermen in mind, I discuss key terms associated with different definitions of domestication, such as «selection», «capture» and «becoming with». In this article, a variety of human-salmon relations are employed to illuminate elements of domestication. Human relations with salmon in some places go back as far as, say, human relations with dogs; however, human-salmon relations differ in a number of ways. Significantly, water as an element invites other kinds of inter-species interaction and meaning-making. Salmon, moreover, offers new views of domestication due to its Otherness, but also given the vast technological developments salmon farming is a result of. This article makes use of five domestication practices describing diverse human-salmon relations. These range from the earliest, in the Sami veide society, to the present day fish farming, and science-induced nation-state appropriation of wild salmon. I will consider what insights I gain by exploring these from two theoretical perspectives; a Northern phenomenological versus a material semiotic approach.

Vitenskapelig publikasjon
(side 274-284)
av Aina Landsverk Hagen og Gudrun Rudningen
SammendragEngelsk sammendrag

Arkitekter jobber med materialitet og temporalitet i sin daglige jakt på sterke konsepter for bygg og landskap. I denne artikkelen ser vi på en kreativ prosess der det oppsto store uenigheter om når og hvordan en 3D-modell skulle introduseres i teamet. For arkitektene er objektets evne til å «låse» ideer potensielt farlig for den kreative prosessen. Vi argumenterer for at dette synet på tings agens er knyttet til en «black boxing» av 3D-teknologi, og at en tilnærming inspirert av aktør-nettverk-teori, der objekter blir sett på som flytende og flerfoldige, vil kunne konfrontere både arkitekters og antropologers syn på materialitet i arbeidsprosesser, som noe man tar for gitt.

The premier line: The power of materiality in a Norwegian architect company

Architects engage with materiality and temporality in their daily pursuit of strong concepts for built environments. In this article we look at a particular creative process where the disagreements on when and how a 3D model should be introduced into the group process are mounting. We first of all argue that the architect’s perception of an object’s ability to solidify ideas, thus conceived as being potentially dangerous for the creative process, is connected to a «black boxing» of 3D technology. Secondly, that an approach inspired by actor-network theories where objects are seen as fluid and multiple confront both architect’s and anthropologist’s view of materiality as something taken-for-granted in work processes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 287-301)
av Hilde Haualand
SammendragEngelsk sammendrag

Bildetolktjenesten – en tjeneste som formidler samtaler mellom tegnspråklige og talespråklige ved hjelp av bildetelefoner og tolker – tilbys i stadig flere land. I selve øyeblikket tjenesten utføres eller leveres er den påfallende lik uavhengig av politisk og sosial kontekst. En sammenliknende studie viser dog at den er organisert og finansiert ulikt, og tjener vidt forskjellige politiske formål i ulike land. Artikkelen viser hvordan ANT har vært et nyttig redskap for å sammenlikne tjenestene, uten å samtidig miste grepet om hver enkelt tjenestes egenart. Mens tjenesten er definert som en telekommunikasjonstjeneste og betraktes som en borgerrettighet i USA, er den en tjeneste for å øke tilgjengeligheten til samfunnet gjennom telekommunikasjonsteknologi i Sverige, mens den i Norge er definert som en utvidelse av den statlige tegnspråktolketjenesten. Ved å trekke inn ANT-inspirerte begreper som distribuert handlingskraft, sosiotekniske systemer og skript, ble det laget et grunnlag for å sammenlikne tjenestene på tvers av ulike systemer. I artikkelen vises det også hvordan ANT var nyttig for å skape et fremmedgjørende blikk på teknologier som til dels var og er velkjent for antropologen, og disse teknologienes plass i nettverk av menneskelige og ikke-menneskelige aktører. Avslutningsvis argumenteres det for at det er behov for flere antropologiske studier av moderne (velferds-)stater med et eksplisitt komparativt formål, og at slike studier er et viktig supplement til sammenliknende studier gjennomført av andre fagdisipliner.

Relaying rights. A comparative study of video interpreting services

The article discusses how ANT has been fruitful in the analysis and comparison of a service that appears the same across different countries, but distribute widely different rights, opportunities and roles to the involved actors. The video interpreting service, which is targeted primarily at people who use sign language in the US, Sweden and Norway, serves widely different political goals in the same countries. By pulling in concepts from ANT, like agency, sociotechnical systems and script, a foundation for comparing the video interpreting services across various countries is established. In the concluding discussion, it is argued that anthropological studies should provide an important supplement to the industry of transnational comparative studies primarily conducted by other social science disciplines.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-315)
av Marianne Elisabeth Lien
SammendragEngelsk sammendrag

Hva er det som gjør ANT så attraktivt for enkelte antropologer, og så provoserende for andre? Og hva forteller slike ulike møter om fagets ontologiske premisser? Denne artikkelen handler om grenseflatene mellom antropologi og ANT, med særlig fokus på hjemmeantropologi. Sosialantropologien har vokst fram som studiet av «de andre» og studiet av kultur. Men kanskje har vi vært for snare til å gjøre avgrensinger som virker naturlige innenfor vår vestlige verdensanskuelse relevante, også for vår etnografiske og analytiske praksis? Inspirert av aktør-nettverk-teori og materiell semiotikk argumenterer jeg for at vi gjennom en sterkere betoning av performativitet og ontologisk multiplisitet kan bidra til å gjøre antropologien like skarpskodd i studiet av «oss selv» som i studiet av «de andre».

Towards a postcolonial anthropology at home: Actor-network theory in studies of ourselves

What is it that makes ANT so attractive for some anthropologists and so provocative for others? And what can encounters between ANT and anthropology reveal about the ontological foundations of our discipline? This article explores the interface between anthropology and ANT with a special focus on anthropology at home. Social anthropology found its niche in studies of «the other» and of «culture». This article suggests that the ontological orderings that seem self-evident to those who share a Euro-American background have played a key role in defining the ethnographic and analytical practice of anthropology as well. The result is an anthropology which is in some ways deeply ethnocentric, and not sufficiently prepared to tackle contemporary challenges. Inspired by Actor-network theory and material semiotics, the article argues for an approach that seeks to encompass performativity and ontological multiplicity. By drawing on insights from ANT, anthropology may become as suitable for studies of «ourselves» as it has been in studies of «the other».

Vitenskapelig publikasjon
(side 316-321)
av Knut Christian Myhre
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon