Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Utfordrer antropologiske utfordringer antropologien? – Om å studere oppover

Jon Harald Sande Lie er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han bl.a. forsker på utviklingsdiskurser, statsformasjoner, og forholdet mellom policy og praksis. Han har doktorgrad i sosialantropologi fra UiB (2011) med avhandlingen «Developmentality. An ethnography of the new aid architecture and the formation of the World Bank-Uganda partnership». Aktuelle publikasjoner inkluderer Security and development (redigert med John-Andrew McNeish, 2010) og «Post-development theory and the discourse-agency conundrum» (2008).

  • Side: 158-170
  • Publisert på Idunn: 2012-05-22
  • Publisert: 2012-05-22

Utfordrer antropologiske utfordringer antropologien? Om å studere oppover

Valg og avgrensningen av det empiriske feltet har både praktiske og metodologiske implikasjoner for etnografisk arbeid, muligheten for å målbære deltagende observasjon og antropologisk kunnskapsproduksjon. Artikkelen baserer seg på feltarbeid internt i Verdensbanken og et ugandisk departement, og reflekterer rundt metodiske og metodologiske utfordringer knyttet til det å studere oppover, gjøre autoantropologi og antropologi i den samme intellektuelle konteksten som produserer den. Slike felt, som i økende grad er blitt del av det empiriske felt, medfører visse antropologiske utfordringer av både praktisk og konseptuell karakter. Det å studere oppover i statlige byråkratier og internasjonale organisasjoner avstedkommer en del praktiske utfordringer, men det gjør ikke det antropologiske studiet av dem irrelevant eller fåfengt. Utfordringene spiller tilbake på antropologien selv, og selvrefleksjonen dette nødvendigvis avstedkommer viser både fagets styrke og dets fortrinn i studier av empiriske felt som ellers har blitt holdt på en armlengdes avstand. En statisk forståelse av etnografisk metode og deltagende observasjon kan ikke danne grunnlaget for antropologisk analyse, da dette vil fungere som en tvangstrøye og begrense hvilke empiriske felt vi kan jobbe med og innenfor. Metoden stilisert etter Malinowskis originale arbeid bør i dag heller sees som en prosess der man jobber med og mot visse metodiske idealer i visshet om at de nettopp er idealer og ikke standarder vi måler antropologisk praksis mot. Det er i den selvrefleksive prosessen mot disse idealene at etnografi og antropologi skapes.

Do anthropological challenges challenge anthropology? On studying up

Delineation of the empirical field has both practical and methodological implications for ethnographic work and our ability to attend to the ideals of fieldwork. Drawing on multi-sited fieldwork within the World Bank and a Ugandan ministry, the article discusses methodological challenges emerging from the study of non-conventional empirical fields, e.g. as illustrated by the concept of studying up. Studying up challenges the classical and idealised version of the Malinowskian fieldwork on which anthropology is being worked and reworked. But does this make anthropology irrelevant when studying up? Or is the question premised on a caricatured and idealised version of fieldwork rarely lived? This article holds that one should avoid confusing the ideals and practices of fieldwork, but acknowledge that although the classical, caricatured fieldwork model is rarely lived, the aspirations toward its ideals are important to anthropological knowledge production.

Keywords: ethnography, method, methodology, reflexivity, studying up
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon