Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Deltagende observasjon i fare? – En vurdering av noen forskningsetiske retningslinjer og godkjenningsprosedyrer

Christine Øye er sosialantropolog fra Universitet i Bergen i 1995, og PhD fra samme sted 2009. Hun er i dag førsteamanuensis på Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for helsefag, og postdoktor ved Høgskolen i Bergen, Senter for omsorgsforskning Vest. Hun har særlig arbeidet med forskningsetiske spørsmål relatert til deltagende observasjon i medisinske settinger. Denne interessen ble særlig vekket i forbindelse med PhD-studien, der feltarbeidet foregikk på et psykiatrisk sykehus i Norge.

Anne Karen Bjelland er professor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet med ulike tematikker knyttet til norsk helse- og omsorgssektor. Det aller første møtet med forskningsetikken oppsto i forbindelse med publisering av hennes cand.polit. avhandling «Aldring og identitetskrise» (1982).

  • Side: 143-157
  • Publisert på Idunn: 2012-05-22
  • Publisert: 2012-05-22

Deltagende observasjon i fare? En vurdering av noen forskningsetiske retningslinjer og godkjenningsprosedyrer

Deltagende observasjon som antropologisk metode står i fare. De forskningsetiske komiteer og organer er i liten grad tilpasset vår forskningstradisjon og praksis. Det stilles helt urimelige krav til hva som skal rapporteres før det kan gis tillatelse til å utføre et sosialantropologisk feltarbeid med deltagende observasjon. I denne artikkelen drøfter vi særlig de forskningsetiske kravene til informert samtykke, hensynet til tredjepart og krav om respekt for individers privatliv og nære relasjoner. Disse kravene skaper særlige utfordringer for deltagende observasjon som metode, og får konsekvenser for hva slags empirisk materiale som kan erverves – og får dermed konsekvenser for hele det sosialantropologiske prosjekt. I våre øyne vil den økende regelstyringen av akademisk praksis og forsøkene på skjematisering av antropologisk metode kunne true det tradisjonelle feltarbeidet med deltagende observasjon i sentrum. Derfor vil vi oppfordre den norske antropologistand til debatt og aktivt engasjement i spørsmålene rundt forskningsetikk og antropologisk praksis.

Participant observation in danger? An assessment of some research-ethical guidelines and procedures of approval

Participant observation as the core method in anthropology is challenged by research ethics guidelines and institutional review boards. The demands of research ethics committees and authorities rub uneasily against the anthropological research tradition and practice. Ethics committees and authorities set unreasonable requests on what to report to these authorities when permission is being sought for participant observation. In this article, we illuminate such ethics guidelines as informed consent consideration of an involved third party and respect for an individual’s private life and close relations. In particular, the guidelines challenge participant observation as a research method as well as diminish the quality of the empirical material obtained in qualitative research. The increase in ethical regulations and bureaucracy puts the participant observation method in danger. We therefore invite the Norwegian anthropological milieu to participate actively in the research ethics debate.

Keywords: research ethics, participant observation, informed consent, research ethics committee
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon