Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 124-125)
av Annelin Eriksen og Kari Telle
Visjoner og strømninger
Vitenskapelig publikasjon
(side 126-142)
av Halvard Vike
SammendragEngelsk sammendrag

Varianter av vest-europeiske statsformasjoner Utkast til en historisk antropologi

For å overvinne teleologien, evolusjonismen og den forvirrende og komplekse rollen normative forståelsesmodeller har fått i studiet av vest-europeiske stater, trenger vi en historisk orientert antropologi. Det er ikke urimelig å anta at forskjellene mellom ulike europeiske statsutviklingscenarier faktisk er større enn det som ofte antas, at retningen, takten og måten de endrer seg på kan være svært ulik, og at både årsakene til – og de mulige konsekvensene av dette – i for liten grad er erkjent. Den historiske institusjonalismen trenger en kulturanalytisk verktøykasse som mer presist kan identifisere mekanismer for endring, forklare hvordan og hvorfor spesifikke relasjonelle prosesser og former institusjonaliseres, og hvilke implikasjoner dette har, for eksempel for måten «politisk kultur» formes over lange tidsspenn. I denne artikkelen tar jeg spesielt for meg spørsmålet om hva som kjennetegner statsformasjon og maktdynamikk i de nordiske landene, og hevder at det er en nær sammenheng mellom egalitarianisme, lokal institusjonalisering av sosiale former, kontroll over statsmakten – og utviklingen av velferdsstatene i moderne tid. De nordiske velferdsstatene er i usedvanlig høy grad formet av begjæret etter individuell autonomi, som i samtidens velferdspolitikk realiseres som universalisme. I historisk lys er konsekvensene svært interessante. «Statsdrevet individualisme» er blitt en dominerende sosial form som gjør distinksjonen mellom «stat» og «(sivil)samfunn» lite meningsfull, og forestillingen om at individuell frihet er lik frihet fra staten synes anakronistisk. Det er også signifikant at en betydelig del av befolkningen er «frikjøpt» av staten fra de fleste former for personlige og markedsbaserte avhengighetsrelasjoner.

Variants of Western European state formations

In this article I argue for a historically oriented anthropology of Western European state formation. Assuming that there are highly significant, perhaps partly unacknowledged, differences between scenarios of state formation in Europe, our ability to explain them may depend on systematic attention being given to the way in which specific social forms are institutionalized in the state. The Nordic countries are particularly interesting in this sense; here, some general dynamics in the development of Western European states have played out in a way that has led to a particularly ambitious type of democratic state capitalism. One key characteristic of this type of state is that its expansive welfare policies have freed a substantial proportion of the population from market and personal dependency, thereby fundamentally blurring the boundaries between «the state» and civil society and generating a form of «statist individualism» that promotes a particular idea of freedom: not freedom from the state, but rather freedom as (individual) rights to more and better state services. Historically, it may seem that the growth of the welfare state is closely related to the existence of strong local political institutions, which have limited the autonomy of state elites. Furthermore, its growth seems to be heavily influenced by the egalitarian social structure of voluntary organizations as well as by the ethos of individual autonomy which underlies them. In the article I try to spell out the dynamics of this, how – in general terms – the particular historical trajectory leading to this form of state actually took place, and what it may take to explain it.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-157)
av Christine Øye og Anne Karen Bjelland
SammendragEngelsk sammendrag

Deltagende observasjon i fare? En vurdering av noen forskningsetiske retningslinjer og godkjenningsprosedyrer

Deltagende observasjon som antropologisk metode står i fare. De forskningsetiske komiteer og organer er i liten grad tilpasset vår forskningstradisjon og praksis. Det stilles helt urimelige krav til hva som skal rapporteres før det kan gis tillatelse til å utføre et sosialantropologisk feltarbeid med deltagende observasjon. I denne artikkelen drøfter vi særlig de forskningsetiske kravene til informert samtykke, hensynet til tredjepart og krav om respekt for individers privatliv og nære relasjoner. Disse kravene skaper særlige utfordringer for deltagende observasjon som metode, og får konsekvenser for hva slags empirisk materiale som kan erverves – og får dermed konsekvenser for hele det sosialantropologiske prosjekt. I våre øyne vil den økende regelstyringen av akademisk praksis og forsøkene på skjematisering av antropologisk metode kunne true det tradisjonelle feltarbeidet med deltagende observasjon i sentrum. Derfor vil vi oppfordre den norske antropologistand til debatt og aktivt engasjement i spørsmålene rundt forskningsetikk og antropologisk praksis.

Participant observation in danger? An assessment of some research-ethical guidelines and procedures of approval

Participant observation as the core method in anthropology is challenged by research ethics guidelines and institutional review boards. The demands of research ethics committees and authorities rub uneasily against the anthropological research tradition and practice. Ethics committees and authorities set unreasonable requests on what to report to these authorities when permission is being sought for participant observation. In this article, we illuminate such ethics guidelines as informed consent consideration of an involved third party and respect for an individual’s private life and close relations. In particular, the guidelines challenge participant observation as a research method as well as diminish the quality of the empirical material obtained in qualitative research. The increase in ethical regulations and bureaucracy puts the participant observation method in danger. We therefore invite the Norwegian anthropological milieu to participate actively in the research ethics debate.

Vitenskapelig publikasjon
(side 158-170)
av Jon Harald Sande Lie
SammendragEngelsk sammendrag

Utfordrer antropologiske utfordringer antropologien? Om å studere oppover

Valg og avgrensningen av det empiriske feltet har både praktiske og metodologiske implikasjoner for etnografisk arbeid, muligheten for å målbære deltagende observasjon og antropologisk kunnskapsproduksjon. Artikkelen baserer seg på feltarbeid internt i Verdensbanken og et ugandisk departement, og reflekterer rundt metodiske og metodologiske utfordringer knyttet til det å studere oppover, gjøre autoantropologi og antropologi i den samme intellektuelle konteksten som produserer den. Slike felt, som i økende grad er blitt del av det empiriske felt, medfører visse antropologiske utfordringer av både praktisk og konseptuell karakter. Det å studere oppover i statlige byråkratier og internasjonale organisasjoner avstedkommer en del praktiske utfordringer, men det gjør ikke det antropologiske studiet av dem irrelevant eller fåfengt. Utfordringene spiller tilbake på antropologien selv, og selvrefleksjonen dette nødvendigvis avstedkommer viser både fagets styrke og dets fortrinn i studier av empiriske felt som ellers har blitt holdt på en armlengdes avstand. En statisk forståelse av etnografisk metode og deltagende observasjon kan ikke danne grunnlaget for antropologisk analyse, da dette vil fungere som en tvangstrøye og begrense hvilke empiriske felt vi kan jobbe med og innenfor. Metoden stilisert etter Malinowskis originale arbeid bør i dag heller sees som en prosess der man jobber med og mot visse metodiske idealer i visshet om at de nettopp er idealer og ikke standarder vi måler antropologisk praksis mot. Det er i den selvrefleksive prosessen mot disse idealene at etnografi og antropologi skapes.

Do anthropological challenges challenge anthropology? On studying up

Delineation of the empirical field has both practical and methodological implications for ethnographic work and our ability to attend to the ideals of fieldwork. Drawing on multi-sited fieldwork within the World Bank and a Ugandan ministry, the article discusses methodological challenges emerging from the study of non-conventional empirical fields, e.g. as illustrated by the concept of studying up. Studying up challenges the classical and idealised version of the Malinowskian fieldwork on which anthropology is being worked and reworked. But does this make anthropology irrelevant when studying up? Or is the question premised on a caricatured and idealised version of fieldwork rarely lived? This article holds that one should avoid confusing the ideals and practices of fieldwork, but acknowledge that although the classical, caricatured fieldwork model is rarely lived, the aspirations toward its ideals are important to anthropological knowledge production.

Vitenskapelig publikasjon
(side 171-181)
av Hanne Grimsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Å danse fra Peru til Spania Sosial differensiering i et migrasjonsperspektiv

Det er cirka 100 000 peruanere som bor i Madrid, Spanias hovedstad. De har emigrert fra Peru på ulike tidspunkt, med ulike forventninger og fra ulike sosiokulturelle posisjoner i det peruanske samfunnet. Denne artikkelen er basert på data samlet inn i løpet av et halvt års feltarbeid blant peruanske kulturforeninger i Madrid våren 2009. Jeg undersøker differensieringsprosesser blant peruanere i Madrid forklart ut i fra deres forestillinger om og bruk av peruansk kultur. Jeg ser hvordan peruansk dans får nye betydninger i en spansk kontekst, hvordan peruanere bruker dans for å vise frem en mangfoldig og autentisk kultur, eller hvordan dans kan være med på å skape en følelse av tilhørighet til en gruppe. Peruanerne tilpasser seg nye maktkontekster, og de utfordrer kategorier som «immigrant fra den tredje verden» gjennom kulturelle praksiser. Alle prøver å finne seg til rette i det spanske samfunnet, og forskjellige strategier og forhandlingsmetoder søker etter kulturell legitimitet og sosial anerkjennelse. For peruanere er betydningen av peruansk dans og hva de ønsker å oppnå med den forskjellig. Mine funn er hovedsakelig at jo høyere klasse, jo mer ønsker peruanerne å vise Madrids befolkning det «beste» av peruansk kultur, mens for dem fra de lavere klassene er det viktigere å tilhøre en gruppe og videreføre kulturelle praksiser. Jeg hevder i denne artikkelen at selv om de deler et symbol – peruansk dans – betyr ikke det nødvendigvis at de deler dens mening.

Peruvian dance in a Spanish context. Social differentiation in an immigration perspective

There are about 100 000 Peruvians living in the capital of Spain. They have emigrated from Peru at different times, with different expectations and from different sociocultural and economic positions in Peruvian society. This article is based on six months of fieldwork among various Peruvian cultural associations in Madrid in spring 2009. The article focuses on social differentiations among Peruvians explained by their different representation of Peruvian culture. Peruvian dance changes importance and meanings in a new context. I find that some Peruvians identify with a manifold and authentic culture, while others seek affiliation and membership to different dance groups. Peruvians adjust to new relations of power in Spanish society, and they challenge negative categories such as «immigrant from the third world» through cultural practices. With different strategies and methods of negotiation they seek cultural legitimacy and social recognition.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon