Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Hvis hele verden var et fremmed land» – Noen analytiske linjer i Thomas Hylland Eriksens forfatterskap

Halvard Vike er professor ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har interessert seg spesielt for antropologiske perspektiver på politikk, formelle organisasjoner, språk og historisk endring. Han har vært leder av Norsk antropologisk forening i to perioder fram til 2009.

I løpet av de drøyt tjue årene siden Thomas Hylland Eriksen begynte sin karriere som sosialantropolog, har han dyrket rollen som intellektuell entreprenør. I denne artikkelen ser jeg nærmere på noen sider ved dette entreprenørskapet, og konsentrerer meg om det jeg kaller analytiske linjer i THEs forfatterskap. Disse linjene kan karakteriseres som ulike konstellasjoner av metodisk relativisme, systematisk komparasjon, en grunnleggende sosiologisk orientering og endelig det jeg kaller en pragmatisk, analytisk innstilling. Jeg argumenterer videre for at to typer inspirasjon har betydd særlig mye for utviklingen av disse linjene i THEs forfatterskap: enkelte særtrekk ved offentlighetstradisjoner i Norge og ved norsk sosialantropologi. Innsiktene i sosial og kulturell kompleksitet som THE har formulert gjennom sitt forfatterskap, favner helt usedvanlig vidt, både med hensyn til skalanivå som bringes inn i analysen, evnen til å begrepsfeste empirisk mangfold og variasjon, sjangrene som anvendes og med hensyn til -publikum han henvender seg til. Sannsynligheten for at THEs modellbyggende kapasitet vil bli gjenstand for økende interesse i norsk og internasjonal samfunnsvitenskap, er etter alt å dømme stor.

Throughout his academic career, Thomas Hylland -Eriksen has pursued a certain kind of intellectual entrepreneurship. One way to characterize this is by emphasizing four analytical dimensions that are prevalent in his work: methodological relativism, systematic comparison, a fundamentally sociological orientation, and a pragmatic analytical attitude. In this article I explore these dimensions in some detail, and argue that they are all closely related to two other factors: the Norwegian public sphere and the peculiar development of Norwegian anthropology. Furthermore, it is argued that THE’s contribution to anthropology is particularly evident in his understanding of complexity, and in his ability to operationalize models of complexity in highly fruitful ways.

Keywords: intellectual entrepreneurship, social and cultural complexity, relativism, comparison, social processes, engaged anthropology
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon