Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hva slags mening gir sorteringssamfunnet? – En hendelse og noen refleksjoner omkring kunnskap, likhet, valg, individ og samfunn i Norge

Marit Melhuus er professor ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet i Argentina og Mexico, med fokus på økonomi, jordbruksutvikling, kjønn, moralitet og -sosial endring. I de siste årene har hun arbeidet med slektskap, bioteknologi og lovgivningsprosesser i Norge, med fokus på stat, individ og samfunn. Hennes publikasjoner omfatter blant annet Machos, mistresses, madonnas. Contesting the power of Latin American gender imagery (med K. A. Stølen, 1996); Blod – tykkere enn vann? Betydninger av slektskap i Norge (med S. Howell, 2000); Holding worlds together. Ethnographies of -knowing and belonging (med M.E. Lien, 2007) og Problems of conception. -Individual and society. Issues of law, biotechnology and kinship (under publisering).

Artikkelen søker å kretse inn fenomenet «sorteringssamfunnet» og hvordan forestillingen om sorteringssamfunnet arbeider. Utgangspunktet er en parlamentarisk hendelse i forbindelse med en debatt om bioteknologilovgivning. Konkret handler sorterings-samfunnet om anvendelsen av noen spesifikke teknologier (som for eksempel fosterdiagnostikk/tidlig ultralyd) og den informasjon slike teknologier gjør tilgjengelig. Teknologiene bærer i seg potensiell informasjon som kan medføre eliminasjon av uønskede embryoer/fostre. Det er denne potensielle kunnskapen og hvordan den eventuelt kan (mis)brukes som utgjør et omdreiningspunkt i diskusjonen om sorteringssamfunnet. På et samfunnsmessig nivå inngår sorteringssamfunnet i et felt som omhandler bioteknologi og politikk, kunnskap, religion og etikk. Begrepet «etisk publisitet» blir brukt for å synliggjøre hvordan de ulike elementene i dette diskursive feltet virker sammen til å skape et -offentlig etisk engasjement. Påstanden er at sorteringssamfunnet peker mot noen fundamentale verdier i det norske samfunn, samtidig som det underkommuniserer andre. Begrepets retoriske kraft ligger i den evnen det har til å overskride individet samtidig som det -maner frem et samfunn som det er umulig for mange norske å avvise.

This article discusses a particular Norwegian notion of «the sorting society» in constituting an ethical publicity. The notion has surfaced in conjunction with the regulation of certain biotechnological practices, such as prenatal diagnosis, which may entail the sorting away of foetus with undesirable genetic traits. The sorting society is a biopolitical phenomenon, implicating reproductive technologies, knowledge, policy, religion and ethics. It alludes to systematic selection and eugenics. Taking as its point of departure a Parliamentary event, the article seeks to delineate the elements that conjoin in framing this discursive phenomenon. The argument is that the notion of the sorting society evokes some fundamental values, while silencing others. The rhetorical power of the sorting society lies in its ability to transcend the individual while at the same time invoking a notion of society that it is difficult for Norwegians to reject.

Keywords: biotechnology, knowledge, biopolitics, ethics, legislation, Norway
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon