Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Thomas Hylland Eriksen - Festskrift til 50-årsdagen
Leder
(side 8-9)
av Ingjerd Hoëm og Christian Krohn-Hansen
Innledning
(side 9-15)
av Iver B. Neumann og Sharam Alghasi
Vitenskapelig publikasjon
(side 16-24)
av Torunn Arntsen Sajjad
Questions about kinship relations between parents are important in genetic counseling. The article shows how Pakistani-Norwegians understand and practice kinship and how they understand inheritance. The article is based ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen handler om hvordan slektskap og arv forstås og praktiseres i en pakistansknorsk kontekst, og hvordan slektskap er en del av generell og foster-medisinsk genetisk veiledning. Den baserer seg på en studie av 35 pakistansknorske par som fikk veiledning ved to sykehus over en to-årsperiode, der jeg bl.a. -observerte veiledningene og senere intervjuet parene og legene, i tillegg til at jeg fulgte familier over tid og tilbrakte mye tid i Pakistan. De fleste av parene hadde opplevd reproduktive hendelser som spontanaborter, barn med en medfødt og/eller arvelig sykdom eller å miste slike barn. Seks par er ikke slektninger slik de oppfatter slektskap, mens jeg forstår parene dithen at to av dem er biologiske slektninger, slik som vist i innledningseksemplet. Hvem en er gift med og biologiske relasjoner mellom ektefellene, kan ha betydning for veiledningen, fordi risiko fra legens perspektiv bl.a. knyttes til slektskap ved recessivt arvelige tilstander. Biologi er imidlertid bare én av flere måter slektskap og arv kan forstås på bakgrunn av. I artikkelen viser jeg derfor hvordan det blir stilt spørsmål om slektskap mellom ektefeller, og at måten å spørre på ikke nødvendigvis avstedkommer et svar de medisinske genetikerne (legene) kan stole på at er riktig.

Questions about kinship relations between parents are important in genetic counseling. The article shows how Pakistani-Norwegians understand and practice kinship and how they understand inheritance. The article is based on a study among 35 Pakistani-Norwegian couples and 19 medical geneticists during 19 months of general and prenatal genetic counseling in two hospitals in Oslo, Norway. In the article I give examples of how questions about kinship relations between parents are asked without informing the patients that the questions are all about biological relations. However, biology is one way amongst others to understand kinship. Therefore, the doctors cannot rely on the patients’ answers when they ask about kinship the way they do.

Vitenskapelig publikasjon
(side 25-31)
av Dag O. Hessen
The following text has Wittenstein’s duckrabbit as its point of departure for a discussion of Thomas Hylland Eriksen’s (THE) merits and role in building bridges between «the two ...
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for denne teksten er Wittgensteins andekanin, en figur som vekselvis framviser en and eller en kanin alt etter hvor eller hvordan man fester blikket. Begge figurer er like «sanne», og denne ande-kaninen kan stå som et merke over mye av Thomas Hylland Eriksens brobyggervirksomhet over diverse faglige kulturkløfter. Som en ekte intellektuell i ordets beste forstand, unngår THE dogmatiske posisjoner, og har som utgangspunkt at det er mer av «både-og» enn «enten-eller» her i verden. Dette er også fram-tredende i hans diskusjon av natur versus kultur, og THE kan nok ha et ambivalent syn på hva naturviten-skapen kan bidra med i komplekse spørsmål om menneske og samfunn, men han er definitivt ikke avvisende til dens betydning. Han har en faglig oversikt som er ganske unik innen begge kulturer, noe som setter hans holistiske prosjekt i en særstilling.

The following text has Wittenstein’s duckrabbit as its point of departure for a discussion of Thomas Hylland Eriksen’s (THE) merits and role in building bridges between «the two cultures». This figure, used among others within Gestalt psychology, depicts either a duck or a rabbit. The point is that only one of the animals can be perceived at a time, yet neither of them is more «true» than the other. Being a true intellectual THE avoids dogmatic positions by realizing that there may be both ducks and rabbits hidden in complex topics – like the nature-nurture issue. Yet THE is not a strong proponent of simple biological explanation, he has indeed read the primary literature from both cultures and is thus better equipped with a holistic perspective than most of us.

Vitenskapelig publikasjon
(side 33-47)
av Marit Melhuus
This article discusses a particular Norwegian notion of «the sorting society» in constituting an ethical publicity. The notion has surfaced in conjunction with the regulation of certain biotechnological practices, such ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen søker å kretse inn fenomenet «sorteringssamfunnet» og hvordan forestillingen om sorteringssamfunnet arbeider. Utgangspunktet er en parlamentarisk hendelse i forbindelse med en debatt om bioteknologilovgivning. Konkret handler sorterings-samfunnet om anvendelsen av noen spesifikke teknologier (som for eksempel fosterdiagnostikk/tidlig ultralyd) og den informasjon slike teknologier gjør tilgjengelig. Teknologiene bærer i seg potensiell informasjon som kan medføre eliminasjon av uønskede embryoer/fostre. Det er denne potensielle kunnskapen og hvordan den eventuelt kan (mis)brukes som utgjør et omdreiningspunkt i diskusjonen om sorteringssamfunnet. På et samfunnsmessig nivå inngår sorteringssamfunnet i et felt som omhandler bioteknologi og politikk, kunnskap, religion og etikk. Begrepet «etisk publisitet» blir brukt for å synliggjøre hvordan de ulike elementene i dette diskursive feltet virker sammen til å skape et -offentlig etisk engasjement. Påstanden er at sorteringssamfunnet peker mot noen fundamentale verdier i det norske samfunn, samtidig som det underkommuniserer andre. Begrepets retoriske kraft ligger i den evnen det har til å overskride individet samtidig som det -maner frem et samfunn som det er umulig for mange norske å avvise.

This article discusses a particular Norwegian notion of «the sorting society» in constituting an ethical publicity. The notion has surfaced in conjunction with the regulation of certain biotechnological practices, such as prenatal diagnosis, which may entail the sorting away of foetus with undesirable genetic traits. The sorting society is a biopolitical phenomenon, implicating reproductive technologies, knowledge, policy, religion and ethics. It alludes to systematic selection and eugenics. Taking as its point of departure a Parliamentary event, the article seeks to delineate the elements that conjoin in framing this discursive phenomenon. The argument is that the notion of the sorting society evokes some fundamental values, while silencing others. The rhetorical power of the sorting society lies in its ability to transcend the individual while at the same time invoking a notion of society that it is difficult for Norwegians to reject.

Vitenskapelig publikasjon
(side 48-54)
av Stein Tønnesson
The overriding theme of Stein Tønnesson’s essay is the relationship between anthropology and history in research about and the shaping of national identity. For the last twenty years Tønnesson ...
SammendragEngelsk sammendrag

Det overordnede emnet i essayet er forholdet mellom antropologi og historie i utforskning og utvikling av nasjonal identitet. Forfatteren har i 20 år båret på en indre strid mellom sin egen nedarvede historiske identitet og den inspirasjon han har mottatt fra en -antropologisk «indre Thomas» som straks tok bolig i ham da de to møttes på Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1990. Forfatteren gjør her rede for de historiske anfektelser møtet med Thomas skapte hos ham. Gjennom en nylesing av Thomas Hylland Eriksen bringes anfektelsene til avklaring. Historie og antropologi kan godt gå hånd i hånd, skjønt ikke helt i takt.

The overriding theme of Stein Tønnesson’s essay is the relationship between anthropology and history in research about and the shaping of national identity. For the last twenty years Tønnesson has been carrying with him an inner struggle between his own inherited identity as a historian and the inspiration he has received from an anthropological «inner Thomas» who took up residence in his mind when he first met Thomas Hylland Eriksen at the Institute of Peace Research Oslo (PRIO) in 1990. Tønnesson reveals here the doubts he has been struggling with when seeking to embrace the liberating potential of Hylland Eriksen’s identity theory. Tønnesson’s problem is that his historical readings reveal identities that were far less flexible than many social scientists have come to believe. Through a rereading of some of Thomas Hylland Eriksen’s writings Tønnesson discovers that his historical doubts have actually been shared by Hylland Eriksen as well. This helps him reconcile his inner Thomas with his own identity as a historian. Anthropology and history may well walk hand in hand, although not without tension.

Vitenskapelig publikasjon
(side 55-65)
av Helge Jordheim
This article discusses the ideas of the moment, the present, synchronicity and non-synchronicity in historio-graphical and anthropological literature, departing from THE’s two books The tyranny of the ...
Engelsk sammendrag

This article discusses the ideas of the moment, the present, synchronicity and non-synchronicity in historio-graphical and anthropological literature, departing from THE’s two books The tyranny of the moment (2001) and Globalization (2007). Drawing on a broad range of philosophical and theoretical literature, from Augustin to Reinhart Koselleck, it seeks to map out the challenges raised by different ideas of the present. In this way the article wants to contribute to an ongoing exchange between history and anthropology on how to deal with time and modernity, suggesting that the traditional, and inherently modern idea of diachronic and often discontinuous history should be reframed within a theory of historicity, in terms of a theory of the synchronicity of the non-synchronous.

Vitenskapelig publikasjon
(side 66-75)
av Odd Are Berkaak
The politics of cultural diversity in Norway is changing from a discursive phase where the primary focus is on expressing the multicultural situation and to structure the field in recognisable ...
SammendragEngelsk sammendrag

Mangfoldspolitikken i Norge er i dag i ferd med å bevege seg fra en diskursiv fase hvor det først og fremst var viktig å la mangfoldet komme til uttrykk og å strukturere feltet i gjenkjennelige posisjoner, over mot en operativ fase hvor prosjektet er å bygge institusjoner der disse posisjonene kan iverksettes. I denne situasjonen er det viktig å operasjonalisere de sentrale nøkkelbegrepene som det framvoksende feltet hviler på. Jeg forsøker først å gjennomføre en slags retorisk vareopptelling hvor jeg ringer inn noen av begrepene og sporer mangfoldet av referanser. Dernest setter jeg navn på noen hovedgrupper av bruksmåter som utgjør prinsipielt ulike paradigmer for annerledeshet. Jeg benytter begrepene taksonomi, komplementaritet, pluralisme og synkretisme. Dernest diskuterer jeg hvilke former for organisasjon av kulturforskjeller de ulike paradigmene åpner for og hvilke institusjonelle løsninger som vanskeliggjøres. Jeg argumenterer for det første for at uten en slik avklaring vil det fortsette å bli ført en inkonsistent politikk hvor ulike prinsipper gjelder på ulike samfunnsfelter og i ulike regioner. I tillegg blir begrunnelsene for de ulike løsning-ene utydelige, noe som på sikt svekker deres legitimitet i befolkningen. For det andre hevder jeg at uten en grundig kritikk og operasjonalisering av nøkkel-begrepene, slik som «multikulturell», «mangfoldig» og «sammensatt», vil det fortsette å utvikle seg en uoverensstemmelse mellom det diskursive og det -institusjonelle nivået som etter hvert vil undergrave tilliten til «det nye Norge».

The politics of cultural diversity in Norway is changing from a discursive phase where the primary focus is on expressing the multicultural situation and to structure the field in recognisable positions, over towards an operative phase where the main project is to build institutions where these positions can be acted out in practice. In this situation it is imperative to operationalise the key concepts the emerging field is founded on. First I try to make a rhetorical inventory of some of these concepts and to show the multiplicity of references. Then I group together types of references and suggest four different classes (paradigms) of otherness such as taxonomy, complementarity, pluralism and syncretism. Then I discuss which forms of institutional arrangements the different paradigms normally will facilitate and which organisational solutions they will impede. I argue that whithout this critique of the vocabulary of diversity and difference there will develop two types of contradictions in the institutional fabric of what is called the New Norway. Firstly, the unreflexive use of different constructions (paradigms) of otherness will generate an inconsistency between different sectors. Secondly, without a rigorous critique and operationalization of key concepts, such as «multicultural» and «diversity», there will develop an incompatibility between the discursive/rhetorical and the institutional levels that over time will erode the legitimacy of the new social order.

Vitenskapelig publikasjon
(side 76-84)
av Anne Grung og Oddbjørn Leirvik
The article presents the phenomenon of inter-religious dialogue in a Norwegian context, its practical content and philosophical basis. The main question is how inter-religious dialogue relates to identity ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer fenomenet religionsdialog i en norsk kontekst, med tanke på dens innhold så vel som dens filosofiske basis. Hovedspørsmålet er hvordan religionsdialogen kan forstås i lys av identitets-politikk og kulturell kompleksitet (jf. Thomas Hylland Eriksens bruk av begrepet). Artikkelen konstaterer at kristen-muslimsk dialog i Norge beveger seg mellom å forsvare religiøse grupperettigheter, og samtidig adressere spørsmål som gjelder individenes integritet. Artikkelen viser at den institusjonaliserte kristen-muslimske dialogen i Norge vanskelig kan sies å «forhandle bort» sentrale verdier. Den har tvert imot adressert kontroversielle spørsmål i krysningspunktet mellom individuelle og gruppebaserte rettigheter. Konkluderende blir fenomenet religionsdialog diskutert i lys av ulike forståelser av forskjellighet.

The article presents the phenomenon of inter-religious dialogue in a Norwegian context, its practical content and philosophical basis. The main question is how inter-religious dialogue relates to identity politics and cultural complexity (cf. Thomas Hylland Eriksen’s conceptual use of the latter term). The article notes that Christian-Muslim dialogue in Norway moves between addressing religious groups’ interests on the one hand and matters of concern connected to the integrity of individuals on the other. The article shows that far from being a harmonizing practice that may ‘negotiate away’ crucial values, institutionalized Muslim-Christian dialogue in Norway has addressed controversial issues at the intersection between individual and group-based rights. In the concluding paragraph, the phenomenon of interreligious dialogue is discussed in relation to various conceptions of difference.

Vitenskapelig publikasjon
(side 85-93)
av Halvard Vike
Throughout his academic career, Thomas Hylland -Eriksen has pursued a certain kind of intellectual entrepreneurship. One way to characterize this is by emphasizing four analytical dimensions that are prevalent in ...
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av de drøyt tjue årene siden Thomas Hylland Eriksen begynte sin karriere som sosialantropolog, har han dyrket rollen som intellektuell entreprenør. I denne artikkelen ser jeg nærmere på noen sider ved dette entreprenørskapet, og konsentrerer meg om det jeg kaller analytiske linjer i THEs forfatterskap. Disse linjene kan karakteriseres som ulike konstellasjoner av metodisk relativisme, systematisk komparasjon, en grunnleggende sosiologisk orientering og endelig det jeg kaller en pragmatisk, analytisk innstilling. Jeg argumenterer videre for at to typer inspirasjon har betydd særlig mye for utviklingen av disse linjene i THEs forfatterskap: enkelte særtrekk ved offentlighetstradisjoner i Norge og ved norsk sosialantropologi. Innsiktene i sosial og kulturell kompleksitet som THE har formulert gjennom sitt forfatterskap, favner helt usedvanlig vidt, både med hensyn til skalanivå som bringes inn i analysen, evnen til å begrepsfeste empirisk mangfold og variasjon, sjangrene som anvendes og med hensyn til -publikum han henvender seg til. Sannsynligheten for at THEs modellbyggende kapasitet vil bli gjenstand for økende interesse i norsk og internasjonal samfunnsvitenskap, er etter alt å dømme stor.

Throughout his academic career, Thomas Hylland -Eriksen has pursued a certain kind of intellectual entrepreneurship. One way to characterize this is by emphasizing four analytical dimensions that are prevalent in his work: methodological relativism, systematic comparison, a fundamentally sociological orientation, and a pragmatic analytical attitude. In this article I explore these dimensions in some detail, and argue that they are all closely related to two other factors: the Norwegian public sphere and the peculiar development of Norwegian anthropology. Furthermore, it is argued that THE’s contribution to anthropology is particularly evident in his understanding of complexity, and in his ability to operationalize models of complexity in highly fruitful ways.

Perspektiv
(side 102-108)
av Dag Herbjørnsrud
(side 109-110)
av Khalid Salimi
(side 111-113)
av Oscar Hemer
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon