Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kronglete moderniteter på den kinesiske landsbygda



Susanne Brandtstädter er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har gjort feltarbeid på Taiwan og i Folkerepublikken Kina. Brandtstädter har skrevet om kjønn og slektskap, moral-økonomier, post-sosialisme, modernitet, bønders identitet, og i den senere tid om juss og rettferdighet. Blant hennes publikasjoner finner vi Rights, Cultures, Subjects and Citizens. Special issue of Economy and Society, 2011 (redigert i samarbeid med P. Wade og K. Woodward), og Chinese Kinship: Contemporary Anthropological Perspectives. Routledge 2009 (redigert i samarbeid med G.D. Santos).

  • Side: 102-115
  • Publisert på Idunn: 2011-09-23

På landsbygda i dagens Kina har uklarhet med hensyn til hva det moderne består i, resultert i en «ordkrig» i lokalsamfunnene. Gjennom disse stridighetene reforhandler vanlige bønder betydningen av godt og dårlig medborgerskap, det fremskrittsrettede og det tilbakestående, vitenskap og overtro. Disse uklarhetene er relaterte til, for det første, sammenstøtene mellom de erfarte realitetene på landsbygda og en offentlig diskurs om reformperioden som preget av sivilisatorisk fremgang og utvikling. For det andre har de sammenheng med den måten bøndene som gruppe utelukkes fra den forestilte moderne kinesiske nasjonen på, og videre, statens vanskjøtsel av landsbygda. I denne artikkelen viser jeg at det nettopp er disse nye, kronglete modernitetetene som på paradoksalt vis har frembrakt en situasjon der den diskrediterte bondetradisjonen har blitt den eneste kraften som gjør det mulig for bøndene å gjenoppta forbindelsen med utviklingsstaten, og å reprodusere seg selv som koherente, moralske og progressive subjekter i Kina i dag.

In contemporary rural China, confusions over the nature of the modern have resulted in a «war of words» in local communities, through which nominal peasants re-negotiate the meaning of good and bad citizenship, progress and backwardness, and science and superstition. These confusions reflect, first, the clash between experienced rural realities and a public discourse on the reform era as marked by civilizatory progress and development; second, the new exclusion of nominal peasants from the imagined modern nation; and, third, the state's neglect of rural areas. In my paper, I argue that China’s new muddled modernities paradoxically left the often vilified peasant tradition as the only force that allowed peasants to «reconnect» with the developmental state, and reproduce themselves as coherent, both moral and progressive, subjects in contemporary China.

Keywords: modernity, China, peasants, development, rural traditions
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon