Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-85)
av Ingjerd Hoëm og Christian Krohn-Hansen
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-100)
av Elisabeth L’orange Fürst
SammendragEngelsk sammendrag

I postsovjetisk Moldova er myndigheter og folk flest bekymret for dagens situasjon, der foreldre migrerer til utlandet for å finne arbeid mens de lar barna være igjen hjemme. Samtaler med unge landsbyjenter hvis mødre hadde jobbet i utlandet i mange år viste at det var bestemødrene som tok seg av dem, og at dette var i tråd med gammel storfamilietradisjon. Fedrene, om de var hos barna i begynnelsen, hadde det med å forsvinne ut av bildet etter hvert. Det ble oppfattet som ganske vanlig. Uttalelser om at «mor er best», både fra jentene selv og andre, førte meg til komparative refleksjoner rundt den moldovske diskursen om moderskap og kjønn og den tilsvarende norske. Dette ledet videre til refleksjoner rundt den norske likestillingsdiskursen, især den som fremmes av dagens regjering, så vel som deler av norsk kvinneforskning. Her fokuserer jeg spesielt på begrepet «likhet» i kjønnssammenheng. Jeg hevder at det representerer en språklig fattigdom som blir utilfredsstillende da det blir uklart om likhet forstås som likeverd (equal vs. unequal) eller makenhet (sameness vs. difference). Dette leder meg videre til noen resonnementer angående begrepet omsorgsrasjonalitet og spørsmål rundt mor og far i relasjon til omsorgsarbeid.

Missing mother – in Moldova. Work migration, gender and care in a comparative perspective

In postsoviet Moldova authorities as well as people in general are much worried about the new situation of parents leaving their children at home as they have to find work abroad to sustain their life. Conversations with young village girls whose mothers had left several years ago indicated that grandparents took care of them in line with old traditions, while fathers seemed to fade away. Statements like «mother is best» lead me to compare the current Moldovan discourse on motherhood and gender with the Norwegian ditto. This leads me to arguments about the Norwegian concepts of equal versus unequal, same versus different in relation to gender. It also leads me to reflections about the concept of a rationality of care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 102-115)
av Susanne Brandtstädter
SammendragEngelsk sammendrag

På landsbygda i dagens Kina har uklarhet med hensyn til hva det moderne består i, resultert i en «ordkrig» i lokalsamfunnene. Gjennom disse stridighetene reforhandler vanlige bønder betydningen av godt og dårlig medborgerskap, det fremskrittsrettede og det tilbakestående, vitenskap og overtro. Disse uklarhetene er relaterte til, for det første, sammenstøtene mellom de erfarte realitetene på landsbygda og en offentlig diskurs om reformperioden som preget av sivilisatorisk fremgang og utvikling. For det andre har de sammenheng med den måten bøndene som gruppe utelukkes fra den forestilte moderne kinesiske nasjonen på, og videre, statens vanskjøtsel av landsbygda. I denne artikkelen viser jeg at det nettopp er disse nye, kronglete modernitetetene som på paradoksalt vis har frembrakt en situasjon der den diskrediterte bondetradisjonen har blitt den eneste kraften som gjør det mulig for bøndene å gjenoppta forbindelsen med utviklingsstaten, og å reprodusere seg selv som koherente, moralske og progressive subjekter i Kina i dag.

In contemporary rural China, confusions over the nature of the modern have resulted in a «war of words» in local communities, through which nominal peasants re-negotiate the meaning of good and bad citizenship, progress and backwardness, and science and superstition. These confusions reflect, first, the clash between experienced rural realities and a public discourse on the reform era as marked by civilizatory progress and development; second, the new exclusion of nominal peasants from the imagined modern nation; and, third, the state's neglect of rural areas. In my paper, I argue that China’s new muddled modernities paradoxically left the often vilified peasant tradition as the only force that allowed peasants to «reconnect» with the developmental state, and reproduce themselves as coherent, both moral and progressive, subjects in contemporary China.

Vitenskapelig publikasjon
(side 116-132)
av Kjell Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen analyserer en lokalavis i Vest-Finnmark sin fremstilling av tre saker knyttet til den norske stats samepolitikk. Analysen av sakene, to knyttet til Finnmarkseiendommen og én til forskrifter om reinbeite, tar utgangspunkt i troen på at lokalaviser kan gi en forståelse av en lokal diskurs. Slik lokalavisen fremstiller disse sakene, må de forstås innen rammene av gamle konfliktmønstre og identitetsmessige skillelinjer i fylket. Det som imidlertid er nytt, er ikke bare at slike gamle kulturelle temaer nå møter nye institusjoner innen den norske stats politiske virksomhet. Slike saker figurerer også innen rammene av nye generelle trekk ved statlige praksiser som kan forstås som neoliberale styringsformer. Især denne siste endringen i hvordan staten fremtrer i fylket og organiserer sin relasjon til en urbefolkning, er med på å prege den lokale diskursen og organisere denne langs skillelinjer som ikke nødvendigvis har utgangspunkt i etniske forskjeller. På et lokalt nivå må diskursen om den norske stats politisk-institusjonelle relasjon til det samiske samfunn, forstås som at den skaper ulike og skiftende grupper innen og mellom disse kategoriene som på forskjellig måte erfarer de ofte motstridende praksiser som utføres i statens navn, både innen urfolkspolitikken og den generelle politiske virksomhet.

Fefo, reindeers, and other abominations: On indigenous peoples, the State and local community in Finnmark.

This article analyses the local discourse in Alta, Western Finnmark, on the relationship between the indigenous Sámi population and the Norwegian State. Using the coverage of the local newspaper as a data material, I argue that the conflict found in local discourse can be understood as a continuation of old conflicts framed by new institutional practices. These practices sometimes relate to new institutions but might also be understood inside the frame of a general turn to neoliberal administrative-economical practices that the citizens experience and encounter in different ways. These practices that in some fields materialize the relationship between the state and the indigenous minority create division lines in local communities that not foremost can be understood as ethnic.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon