Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-17)
av Mai Camilla Munkejord og Kjell Olsen
This paper draws on a study of in-migrants in two places in northernmost Norway; Vadsø and Havøysund. In 2005, five months of fieldwork was done, and 25 women and 25 men from ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en studie om innflyttere på to steder i Finnmark, Vadsø og Havøysund. Som del av et femmåneders feltarbeid i 2005, ble 25 kvinner og 25 menn fra 31 innflytterhushold intervjuet om bostedsvalg og hverdagsliv i nord. Et betydningsfullt aspekt ved informantenes fortellinger handler om mobilitet og flerstedstilknytning. Noen knytter og vedlikeholder relasjoner med venner og slektninger bosatt ulike steder i verden via nyere kommunikasjonsteknologi, mens andre praktiserer en flerstedstilknytning gjennom en utstrakt reisevirksomhet. Artikkelen argumenterer for at feriereiser og kommunikasjonsteknologi er viktige faktorer for å forstå hvordan folk knyttes til steder. Slike globale prosesser som mobilitet er av enkelte teoretikere beskrevet som medvirkende til at bosted i dagens samfunn er i ferd med å miste betydning i folks hverdagsliv. I stedet argumenteres det for relevansen av et antropologisk perspektiv der steder ikke oppfattes som en avgrenset geografisk enhet, men som relasjonelle enheter der globale prosessers betydning for stedstilknytning må analyseres empirisk i en konkret kontekst.

«We invest in experiences»: An analysis of in-migrants’ narratives on mobility and well-being in the north

This paper draws on a study of in-migrants in two places in northernmost Norway; Vadsø and Havøysund. In 2005, five months of fieldwork was done, and 25 women and 25 men from 31 in-migrant households were interviewed on why they chose to move to Finnmark, and how they live and perceive their (new) everyday life. An important dimension of the in-migrants’ narratives concerns different forms of mobility such as travelling and the use of new communication technology. Inspired by theorists such as Ottar Brox, Karen Fog Olwig and Doreen Massey, this paper analyses such mobile practices within a relational and dynamic place perspective. The paper indicates that mobilities are strengthening place attachment in the north among our informants. Hence, the paper argues that in order to understand the effects of global processes, such as mobilities, they should be analysed as embedded in specific local, cultural and social contexts and among specific social actors.

mobility | relational places | place attachment | in-migrants | Finnmark

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-34)
av Runar Døving
There are, at any given time, about 70 million tourists in the world. A considerable part of these stay in well-defined tourist resorts for sun and fun, which in Norwegian ...
SammendragEngelsk sammendrag

Det er konstant om lag 70 millioner turister i verden. Svært mange av disse befinner seg i avgrensede turistbyer, som nordmenn har gitt navnet Syden. Denne artikkelen vil med et etnografisk utgangspunkt, på turistenes premisser, beskrive hva slags sted Syden er, turistens praksis og boform, og Syden som ferieritual og heterotop. Artikkelen presentere også de andre gruppene på stedet; arbeidere, antiturister, vinterturister og lokalbefolkning, og diskuterer de ulike gruppenes divergerende stedsforståelse og inkommensurable diskurser. Artikkelen viser at det er konflikter omkring hva stedet skal være og hvem som skal ha makt til å definere det.

There are, at any given time, about 70 million tourists in the world. A considerable part of these stay in well-defined tourist resorts for sun and fun, which in Norwegian are coined Syden (The South). This article will, with an ethnographic approach, based on the tourists’ point of view, describe what kind of place Syden is, tourist practices and living arrangements, and Syden as holiday ritual and heterotope. The article will also present the other groups inhabiting the place; the workers, the cultural tourists, the winter tourists and the locals, and discuss the different groups’ understanding of place and the incommensurable discourses. Furthermore, the article demonstrates that there are diverging opionions on what kind of place Syden should be, and on who should have the power to define it.

Tourism | place | modernity | Syden [The South]

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-48)
av Bjørg Moen
The topic of this article is how Pakistani family practices and obligations towards elders can be coordinated with a family life in Norway. Many families now consist of three generations ...
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for denne artikkelen er hvordan pakistanske familier kombinerer familietradisjoner og forpliktelser for eldre pleietrengende familiemedlemmer med et moderne familieliv og det norske velferdssamfunnet. Folk som emigrerte fra Pakistan på slutten av 60- og 70-tallet begynner å eldes. Mange eldre har forventninger til at sønner eller døtre og deres familie påtar seg ansvaret for dem i alderdommen, og voksne sønner og svigerdøtre opplever dette som forpliktelende gjenytelser til sine foreldre/svigerforeldre. Barn sosialiseres til et kollektivt ansvar for sine familiemedlemmer. Dette kan betegnes som en generasjonskontrakt; det er en moralsk kontrakt for sosiale og økonomiske bytterelasjoner i familier. Bradd Shore har utviklet begreper for et hierarki av skjemaer og kulturelle modeller, der dominant skjema (foundational schema) er øverst i hierarkiet. Underlagt dette skjemaet er et sett av kulturelle modeller som står i relasjon til hverandre. Shores begrep dominant skjema er en dekkende beskrivelse av generasjonskontrakten. Det er to kulturelle modeller for familieresiprositet eller familiepraksiser som har utkrystallisert seg i dette studiet, og som omfattes av generasjonskontrakten. Den ene kulturelle modellen viser til hvordan familiepraksiser omformes og tilpasses et sykehjem. Gjennom lukter, lyder, mat og familiens tilstedeværelse blir en pakistansk far/svigerfars rom på sykehjemmet gradvis omdannet til et »pakistansk hjem». Den andre kulturelle modellen refererer til omsorg for pakistanske eldre foreldre/svigerforeldre i hjemmet, der arbeidsoppgavene deles mellom familiemedlemmene og offentlige hjemmetjenester.

Family obligations as regards elders in -Pakistani families

The topic of this article is how Pakistani family practices and obligations towards elders can be coordinated with a family life in Norway. Many families now consist of three generations, and sons and daughters-in-law are responsible for the sons’ aging parents. This is regarded as obligations, and can be described as a generational contract. The families introduced in this study respond to the generational contract, but with different practices. Two cultural models for family reciprocity have crystallized; one is a cultural model of family obligations in the nursing home, the other is family obligations in the home.

Pakistani families | generation contract | family reciprocity | elderly people

Fremveksten av norsk sosialantropologi
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon