Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Disciplining anthropology – Æresforelesning, Norsk Antropologisk Forenings årskonferanse, Trondheim, 7. mai 2010

Gísli Pálsson is Professor at the University of Iceland and, formerly, Professor II at the University of Oslo. He holds a Ph.D. in Anthropology from the University of Manchester, England (1982). Gísli has written extensively on a variety of issues, including biomedicine, the new genetics, biobanks, genetic history, arctic exploration, property rights, language, fishing communities, environmental discourse, and arctic history. He has done anthropological fieldwork in Iceland, the Republic of Cape Verde, and the Canadian Arctic. He is the author, editor, or co-editor of several books, including Nature and Society: Anthropological Perspectives. His latest book is Anthropology and the New Genetics (Cambridge University Press 2007)

  • Side: 198-210
  • Publisert på Idunn: 2011-01-05
  • Publisert: 2011-01-05

«Antropologiens disiplin»

Temaet grenser og bruken og utformingen av grenser i antropologien og i det virkelige livet har lenge vært viktig i antropologien. I denne artikkelen drøfter jeg skillelinjer blant antropologer og på hvilke måter vi både skiller «oss» fra «dem» og forholder oss til signifikante og ikke-signifikante andre i det akademiske landskapet. Det er nødvendig at vi bruker vår ekspertise på oss selv, at vi vender blikket vårt innover, mot vårt eget felt med dets inndelinger og praksiser – mot vår egen grenseproduksjon. Her er jeg ikke først og fremst opptatt av de mange skillelinjene i antropologien som har å gjøre med regionale og tematiske spesialiseringer, men, i stedet , av oppsplittingen og oppdelingen av mennesket ved hjelp av biologi/samfunn-distinksjonen. Jeg hevder at, selv om denne distinksjonen brukes til å opprettholde grenser i faget vårt, er den i dag forbundet med liten, eller ingen mening – gitt at det biologiske og det sosiale er så sammenblandet, er så vevet inn i hverandre.

Disciplining anthropology

The theme of boundaries and their uses, significance, and fashioning in anthropology and real life has a long and lively career in anthropology. My take on the theme is the lines of divisions among anthropologists and the ways in which we both separate “us” from “them” and relate to significant and insignificant others in the academic landscape. It seems pertinent that we turn our expertise and our observant gaze inward, to our own academes, our field, its subfields and practices – to boundary work at home. The title of the article is Foucauldian in a dual sense, in its reference to the archaeology of knowledge and its allusion to the policing of boundaries. My main concern is not with the multiple divisions of anthropology in terms of regional or thematic specialization but with the splitting of the study of humans along the biology/society axis. In short, I suggest, while this is the central division of the discipline, separating its main tectonic plates, so to speak, it doesn’t make much sense, given the conflation of the biological and the social.

Keywords: boundary work, disciplinarity, epigenetics, biosociality, name talk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon