Gísli Pálssons æresforelesning fra Norsk Antropologisk Forenings Årskonferanse har en tittel med dobbelt betydning: «Antropologiens disiplin» (Disciplining anthropology). Pálsson viser til fagets disiplinære historie, faglige forankring og fagets grenser, samtidig som han peker på den konserverende effekt som enhver form for institusjonalisering og disiplinering samtidig innebærer. Pálssons artikkel som er gjengitt i dette nummeret diskuterer et tema av stadig økende betydning for universitetsverdenen – fags disiplinære forankring sett i lys av utfordringer forbundet med endringer i forskningens kunnskap om forholdet mellom biologi og kultur, mellom mennesket og omgivelsene. Som han selv sier: «Temaet grenser og bruken og utformingen av grenser i antropologien og i det virkelige livet har lenge vært viktig i antropologien. I denne artikkelen drøfter jeg skillelinjer blant antropologer og på hvilke måter vi både skiller ‘oss’ fra ‘dem’ og forholder oss til signifikante og ikke-signifikante andre i det akademiske landskapet.» Pálsson argumenterer videre for en antropologi som på en positiv og offensiv måte forholder seg til utfordringene som tverrfaglighet på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap representerer. Slik han ser det er ulike former for samarbeid på tvers av faggrenser noe som tvinger seg frem av ren nødvendighet og som et resultat av reelle utfordringer verden står overfor i dag.

Uansett hvilket syn vi har på fagets grenser og samarbeid på tvers av dem trenger vi å fortsette og videreutvikle vårt arbeide med å forstå menneskets sosialitet. For å kunne forstå og forholde oss til mennesket som noe som formes – som biologisk vesen – i en kompleks interaksjon og i gjensidig avhengighet med omgivelsene trenger vi også å utvikle og raffinere våre perspektiver på sosiale relasjoner og sosiale felt. Den andre delen av dette nummeret inneholder tre artikler som har satt seg fore å gjøre nettopp dette. I seksjonen «I dialog med Reidar Grønhaugs arbeider» presenterer vi artikler av henholdsvis Halvard Vike, Hege Toje og Cecilie Vindal Ødegaard, og David Hogstad. Vikes arbeid er en innledning til seksjonen. Disse artiklene tar opp ulike sider av Grønhaugs arbeider og knytter dem opp mot egen forskning. På denne måten demonstrerer de potensialet i Grønhaugs forskning og viderefører hans teoribygging på nye måter og innenfor nye empiriske felt. Vi er glade for å kunne formidle disse arbeidene om sentrale komponenter i Grønhaugs forskning til NATs lesere, og for at vi på denne måten også er med på å synliggjøre en pågående forskning inspirert av hans tanker om viktige emner innen samfunnsforskningen.

God lesning!

Ingjerd Hoëm og Christian Krohn-Hansen