Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 78-79)
av Ingjerd Hoëm og Christian Krohn-Hansen
Vitenskapelig publikasjon
(side 80-94)
av Olaf H. Smedal
Etter Suharto-regimets fall for ti år siden ble den indonesiske staten dramatisk desentralisert: Politisk og økonomisk har nå det administrative nivået under provinsnivået (distriktet) utstrakt autonomi, og mange avgjørelser ...
SammendragEngelsk sammendrag

Etter Suharto-regimets fall for ti år siden ble den indonesiske staten dramatisk desentralisert: Politisk og økonomisk har nå det administrative nivået under provinsnivået (“distriktet”) utstrakt autonomi, og mange avgjørelser tas på kommunenivå.

Artikkelen er basert på feltundersøkelser blant lom-folket på øya Bangka i 2007 og 2010; gjenvisitter 25 år etter forfatterens første feltarbeid.

Lom-folkets tidligere økonomiske tilpasning som svedjebrukere er nå supplert med to alternativer: småskala gruvedrift (tinn) og storstilt, kapitalintensiv plantasjedrift (oljepalmer). Blant lomene er det delte meninger om hvilket av de to (eller tre, når svedjebruk tas med) alternativene som tjener dem best. Den nevnte desentraliseringen innebærer at lokalbefolkninger, ustraffet, kan mobiliseres til motstand mot relevante avgjørelser som dermed blokkeres. Det har et segment av lom-befolkningen gjort og derved satt en foreløpig stopp for plantasjens utvidelsesplaner.

Artikkelen beskriver viktige kjennetegn ved gruvevirksomhet og plantasjedrift, drøfter sentrale argumenter for og mot de ulike alternativene, vurderer deres sannsynlige økologiske og sosiale virkninger, argumenterer for at plantasjen trolig gir de beste forutsetninger for lomenes fortsatte overlevelse på lang sikt og konkluderer med å stille seg kritisk til dette tilfellet av folkelig motstand.

Power, resistance and critique of resistance. An ethnic minority in post-Suharto Indonesia

The article describes certain effects of recent political decentralisation on a small ethnic group – the Lom – in Indonesia. Swidden agriculture, which the Lom have traditionally practiced, has now been complemented by (i) small scale mining and (ii) large scale, capital intensive plantation monoculture. The Lom are divided as to which alternative is to be preferred. Some Lom have resisted the recently established plantation's expansion plans, effectively halting them. The article discusses central arguments for and against the alternatives, concluding that from an ecological perspective, the plantation is the more viable alternative, and that the popular resistance in this case is misguided.

Vitenskapelig publikasjon
(side 97-109)
av Mari Rysst
Norske media har de siste ti år formidlet bekymring fra feminister, foreldre og Barneombud over at prepubertale gutter og jenter ser ut og oppfører seg som "eldre enn de ...
SammendragEngelsk sammendrag

Norske media har de siste ti år formidlet bekymring fra feminister, foreldre og Barneombud over at prepubertale gutter og jenter ser ut og oppfører seg som "eldre enn de er". Bekymringen og kritikken dreier seg særlig om klesmoten for småjenter fordi moten har en tendens til å fremstille dem som små, seksuelt utfordrende tenåringer. Tilsvarende bekymringer, i form av moralske panikk debatter, eksisterer også i andre vestlige land angående en "seksualisering" av barndom. Denne artikkelen diskuterer og viser norske tiåringers kjønnsuttrykk i ulike sosiale kontekster relatert til romantikk og seksualitet. Disse kjønnsuttrykk kan vanskelig tolkes til å representere en seksualisering av barndom gjennom, blant annet, sin opptatthet av minimal fysisk kontakt. Slik sett representerer barnas kjærestepraksiser heller kontinuitet enn endring.

Young girls, body and romance in the light of a presumed «sexualisation» of childhood

In the last ten years or so, Norwegian media has repeatedly voiced feminists’s, parents’s and the Children’s Ombudsperson’s worry about children acting and looking as if they were «older than their age». The concern has particularly focused on preteen girls, whose fashion has tended to construct them as small teenagers. The worry resembles moral panic debates also found in other western countries on sexualisation of childhood. In this article I discuss how ten year old girls do gender and sexuality in their romantic practices. These are found to represent continuity rather than change, in that they are predominantly platonic in nature.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-126)
av Kjell Olsen
Denne artikkelen analyserer skriftlig informasjonsmateriale fra to sosiale bevegelser i Finnmark: Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd og Nordkalottfolket. Det vises hvordan disse to sosiale bevegelsene bruker troper og narrative ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen analyserer skriftlig informasjonsmateriale fra to sosiale bevegelser i Finnmark: Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd og Nordkalottfolket. Det vises hvordan disse to sosiale bevegelsene bruker troper og narrative strategier som er vanlige blant settlersamfunn i en postkolonial kontekst. Slike strategier har vanligvis som mål å påvirke diskurser om rettigheter gjennom å bruke troper som fortrenger den andres rettigheter og replasserer settleren med en autentisk relasjon til området. Årsaken til at deler av befolkningen i Finnmark kan forstås ut fra det som blir kalt “settlerens posisjon” er at Finnmarksloven og påfølgende institusjonelle endringer har skjedd innenfor rammene av en global postkolonial diskurs som har skapt bestemte relasjoner mellom urfolk, stat og det som her blir kalt urfolks nabobefolkninger. Det er ut fra en posisjon skapt av disse relasjonene at enkelte sosiale bevegelser i Finnmark søker å refortolke en kolonial historie og postkoloniale sosiale relasjoner.

The State, Indigenous Peoples, and Settlers in Finmark

In this article written information from two social movements located in Finnmark are analysed. The argument is that these two social movements Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL) and Nordkalottfolket (NKF) use tropes and narrative strategies that are common for settler societies in a post-colonial context. Such narrative strategies aim to displace the indigenous rights to the land and replace them with the settler as the authentic, or with equal right as, heir. The reason for applying the term settler on the non-Sámi population in Finnmark is that post the Finnmark law that hands the territorial ownership back to the population in this county, this area has become embedded in the same post-colonial discourses that are found elsewhere where indigenous peoples have reclaimed their rights.

Vitenskapelig publikasjon
(side 129-142)
av Benedicte Brøgger
Temaet for artikkelen er hvilken rolle entreprenørskap har spilt i varehandelsrevolusjonen, det at tusenvis av uavhengige bedrifter har blitt integrert i enorme globale varehandelskjeder. Transformasjonene har ikke skjedd gjennom mekanisk ...
SammendragEngelsk sammendrag

Temaet for artikkelen er hvilken rolle entreprenørskap har spilt i varehandelsrevolusjonen, det at tusenvis av uavhengige bedrifter har blitt integrert i enorme globale varehandelskjeder. Transformasjonene har ikke skjedd gjennom mekanisk tilpasning til teknologiske innovasjoner, globalisering av produksjonen eller nye organisatoriske formater slik det ofte fremstilles i businesslitteraturen. Artikkelen viser hvordan endringene har blitt kjempet gjennom som følge av entreprenørers ofte motstridende hensikter og forsøk på å finne lokale løsninger. Artikkelen gjennomgår særtrekkene ved den diskursive formasjonen som er dannet rundt entreprenøren som kunnskapsobjekt, og bruker dette som springbrett for å identifisere entreprenører og deres rolle for kjededannelsen. Denne fremgangsmåten benevnes i artikkelen som «en ny-etnografisk orientering», og det påpekes at en slik orientering har manifestert seg i faget de siste ti år. Den består av koblinger mellom diskursanalytiske innsikter og den formen for refleksiv, erfaringsbasert kunnskap som tradisjonelt har vært antropologiens varemerke. Den nye litteraturen viser med all tydelighet verdien av det antropologiske prosjekt, som er å dokumentere menneskelig variasjon og muligheter. Spesielt i møtet med usikkerheten og mangetydighet som preger økonomisk virksomhet i dag, er etnografi en god base for kunnskapsutvikling i møtet med de ensrettende systemforklaringer det lett gripes til. Det empiriske materialet er hentet fra noen kritiske år i en norsk varehandelskjede da de siste sporene etter en frivillig medlemsorganisasjon ble feiet vekk og nye supermarkedsrutiner ble forsøkt innført – alt mens kundene knapt merket de harde kampene som påvirket formen og kvaliteten på varestrømmene frem til dem.

The Retail Revolution, Entrepreneurship and the Use of Anthropological Knowledge

The main theme of the paper is the role of entrepreneurship in sustaining the retail revolution, the integration of thousands of independent entrepreneurs into huge supply chains which transfer goods globally I argue that it is only through ethnographic studies that we are able to grasp the human side of the revolution. We need to acknowledge that the phenomenon needs to be understood in terms that are humanely graspable. The revolution has taken place not by mechanical adjustments to technological innovation, globalisation of production or new organizational formats as it is so often conveyed in business studies, but through the often contradictory efforts of the people who make their living from trade.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-155)
av Torbjörn Friberg
Artikeln syftar till att studera den tidiga antropologins vetenskapliga gränsbyggande utifrån dess retoriska former. Fokus ligger på andra hälften av 1800-talet, där den engelske antropologiprofessorn Sir Edward Burnett Tylor (1832-1917) får ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln syftar till att studera den tidiga antropologins vetenskapliga gränsbyggande utifrån dess retoriska former. Fokus ligger på andra hälften av 1800-talet, där den engelske antropologiprofessorn Sir Edward Burnett Tylor (1832–1917) får stå som representant för det antropologiska ämnets gränsbyggande. Det är tydligt att han i sina texter försöker rita upp olika gränser för att kunna fastställa det egna rummet, samtidigt som många av «de andra» vetenskaparna förpassas till att vara icke-vetenskapliga. Artikeln tar teoretiskt avstamp från sociologen Thomas F. Gieryns idéer att studera vetenskaplig fakta utifrån en kartografisk beskrivning (Gieryn 1999). Detta innebär att studera vetenskap som ett eget territorium, med egna specifika landmärken, avgränsat gentemot andra konkurrerande vetenskaper. Hur denna vetenskapskarta växer fram har, enligt Gieryn, en direkt koppling till hur olika kunskapsmakare ritar upp gränserna under en specifik historisk period. Frågan är: Hur gjorde Tylor för att etablera och avskilja den tidiga antropologin gentemot andra discipliner och institutioner? I slutsatsen blir det tydligt att Tylor använder sig av tre strategier (Distinktion, Harmoni och Integration) när han konstruerade den tidiga antropologins kulturella gränser. Denna historiska närläsning, menar jag, kan lära oss något om hur samhällvetare idag kan studera etableringen av nya tvärvetenskapliga discipliner på vetenskapskartan. På så vis förbinds slutligen artikelns huvudinnehåll till vår tids samhällsvetenskapliga förståelse av dagens alltmer ekonomiserade och politiserade vetenskapsidentitet.

Cultural Boundaries Present in the Early History of Anthropology

The purpose of this article is to explicate the cultural boundaries present in the early history of anthropology through the study of its rhetorical forms. The theoretical framework utilized is the cartographically approach, which means studying scientific facts as boundaries on a cultural map. The study takes its departure from the late 19th century with a primary focus on Sir Edward Burnett TylorŽs (1832–1917) writings. After a close and critical reading of Tylor’s texts, certain conclusions are reached about his direct influence on the anthropological space on the cultural map. The findings suggest a more critical cartographical approach to the study of the rhetorical forms present in contemporary multi-disciplinary creation of cultural boundaries.

Perspektiv
(side 156-165)
av Arne Kalland
Hensikten med denne artikkelen er å gi små glimt av hva gamle tingbøker (rettsprotokoller) har å by antropologer i et ørlite håp om at noen - ikke minst MA-studenter som ...
Fremveksten av norsk sosialantropologi
(side 167-181)
av Tian Sørhaug
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon