Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Åpne og lukkede relasjoner: Sosialitet på tvers av urenhetsforestillinger på landsbygda i Tibet

Heidi Fjeld (f. 1970) er postdokstipendiat på Seksjon for medisinsk antropologi på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO, og arbeider for tiden med et prosjekt om standardisering og kommodifisering av tibetansk medisin i Himalaya. Fjeld disputerte ved UiO i 2007 med avhandlingen The Rise of the Polyandrous House. Marriage, Kinship and Social Mobility in Rural Tsang, Tibet (2007), og publiserte i 2005 Commoners and Nobles. Hereditary Divisions in Tibet. NIAS Press.

  • Side: 4-17
  • Publisert på Idunn: 2010-05-27
  • Publisert: 2010-05-27

Mens kaste lenge har vært å regne som et portvaktsbegrep i studier av India, har lavrangsgrupper vært viet svært liten oppmerksomhet i nærliggende buddhistiske samfunn. Med utgangspunkt i etnografisk materiale fra Panamdalen i det sørlige Sentral-Tibet, tar denne artikkelen for seg implikasjoner av arvelig lav rang blant jordbrukere på landsbygda i dag. Lavrangsfolk i Tibet arbeidet tradisjonelt med håndverk og var særlig smeder, slaktere og begravelsespersonell. Deres lave rang blir ofte forklart, både av tibetanere selv og av faglitteraturen, ved nettopp deres arbeid, som oppfattes som besudlende. Ved å ta utgangspunkt i de dramatiske endringene i organiseringen og distribusjonen av arbeid etter kinesisk maktovertagelse av Tibet i 1950, diskuterer forfatteren forholdet mellom urenhet, arbeid og moralitet i forhold sosial mobilitet og eksklusjon. Ved første øyekast virker arvelig rang irrelevant for sosialitet på landsbygda i dag, og mange tibetanere vil også hevde at disse er uvesentlige i dagliglivet og at det er tilfeldigheter som gjør at de har lite kontakt med lavrangsgrupper. Artikkelen viser, gjennom et bytteteoretisk perspektiv sentrert rundt moralitet basert på Mauss (1995) og Bloch og Parry (1989), sentrale måter hvor arvelig lav rang gjøres relevant og reproduseres i dag. Et slikt fokus på deltagelse, og begrensningene for deltagelse, i lokale gjensidighetsnettverk tydeliggjør hvordan arvelig lav rang forblir et viktig aspekt både for konstituering av person og sosial deltagelse i Panam i dag, og må dermed forstås som et sterkt argument mot den tidligere vektleggingen av arbeid i analysen av arvelig lav rang i Tibet.

Open and closed relations: sociality across perceptions of pollution in the Tibetan countryside

While the issue of caste is one of the major gate-keeping concepts in the ethnography from India, hereditary rank has not been given much attention in the studies of the neighbouring Buddhist societies. This article discusses the implications of hereditary low rank in Tibet, and focuses particularly on the limits of participation in various significant networks for cooperation as found in the agrarian Panam, in South-Central Tibet. Challenging local and academic explanations of hereditary low rank as being based in the distribution of work, the author develops a Maussian perspective of moralities of exchange, arguing that although there have been dramatic changes in the local organisation of work in which new types of participation for the low ranked has developed, these types have not included the major village networks, namely the long-lasting household-based mutual aid networks around which Tibetan sociality plays out.

Keywords: hierarchy, exchange, pollution, morality, Tibet
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon