Ole Høiris (red.)

Grønland – en refleksiv udfordring

Aarhus: Aarhus Universitetsforlag 2009. 368 s. ISBN 978-87-7934-376-4

«Danmark ville ikke være Danmark uden Grønland – og uden Danmark ville Grønland ikke være Grønland», skriver Aarhus Universitetsforlag i sin pressemelding om antologien Grønland – en refleksiv udfordring. Siden Danmarks kolonialisering av Grønland i 1721 har de to landene vært nært knyttet sammen, på godt og vondt, også etter avviklingen av kolonistyret i 1953.

I Grønland ? en refleksiv udfordring, presenterer en rekke grønlandsforskere en samling sentrale tekster av historiske personer som gjennom sitt arbeid har hatt stor betydning både i og utenfor Grønland, fra kolonitidens begynnelse og fram til vår tid. Ole Høiris har redigert boka som introduserer oss for viktige personer og verk innen dansk grønlandsforskning og -utforskning. Boka belyser samtidig betydningen de tidlige analysene av Grønland hadde for framveksten av dansk antropologi på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til Ole Høiris bidrar Mads Fægteborg, Søren T. Thuesen, Inge Kleivan, Ole Marquardt, Henning Howlid Wærp, Kirsten Thisted, Inge Seiding, Aksel V. Carlsen og Robert Pedersen med hvert sitt kapittel i antologien.

Høiris’ innledning danner en god ramme om bokas 11 kapitler. Her gis leseren en grundig innføring i den historiske konteksten Høiris mener de ulike tekstene bør sees i lys av, og vi får på denne måten en forståelse av det verdensbilde og menneskesyn den enkelte utvalgte tekst er et produkt av. Høiris går tilbake til de tidlige grekerne for å vise hvordan klimaet og naturforholdene i nord utfordret datidens vitenskap og resulterte i antikkens myter om nordlige områder: «Folk i det yderste nord har på en måde ikke kun eksisteret i den virkelige verden, men har også været mere eller mindre direkte til stede i den europæiske idéhistorie de sidste ca. 2500 år, først i en eller anden abstrakt form som folk i nord, senere som konkrete mennesker, om hvem man i Europa dannede sig ideer, der skulle passe til de til enhver tid herskende verdenssyn» (Høiris 2009: 9).

Ved å gå ut over den grønlandsk-danske konteksten åpner Høiris for å se arbeidene som fremstilles i boka i et større perspektiv. Dette løfter boka som helhet, selv om kapitlene hadde tålt å stå alene. I tillegg til å gi innblikk i ulike tiders grønlandske forhold, blir samtidige danske forhold indirekte presentert gjennom tekstene som analyseres i de ulike kapitlene. Dette er interessant i seg selv. Samtidig beriker det lesingen å bli minnet om at dansk grønlandsforskning bygger på europeisk kunnskapsutvikling, og at grønlenderne i dansk forskningstradisjon er blitt forsøkt plassert i de ulike tidenes rådende erkjennelsessystemer siden de første danske ekspedisjonene til Grønland ble gjennomført på 1600-tallet. Høiris viser hvordan grønlendere ble betegnet som hedninger i kristne undersøkelser, ansett som «vilde» i opplysningstiden, karakterisert som naturfolk i romantikken og sett på som primitive i en modernistisk tilnærming, før de selv tok over og bidro til forståelsen av seg selv. Ved å bli plassert i disse rammene inngikk – og inngår – den grønlandske befolkning, ifølge Høiris, i to sentrale diskurser. Den ene dreier seg om å forstå mennesker og menneskers eksistens under ekstreme klimatiske forhold, mens den andre dreier seg om fornyelse i oppfatningen av menneskeheten. Slik Høiris ser det, medførte den tidlige

danske grønlandsforskningen store endringer i måten «naturfolk» ble studert og oppfattet på. Langvarige opphold forårsaket av begrensede transportmuligheter og avhengighet av grønlandske hjelpemidler og praksiser gjorde at det langvarige feltarbeidet ble «oppfunnet» på Grønland lenge før det ble tatt i bruk andre steder. Samtidig gjorde den tette kontakten med – og avhengigheten av – grønlenderne at de tidlig ble oppfattet som reflekterende, handlende mennesker og ikke rene produkter av natur eller kultur slik «isolerte urbefolkningsgrupper» gjerne ble fremstilt i samtidig forskning.

Med sin innledning viser Høiris hvordan dansk forsknings interesse for Grønland beveger seg fra misjonsvirksomhet via kommersiell utnyttelse og kulturell interesse, til fokus på grønlandsk identitet. I tekstene som danner utgangspunkt for kapitlene i Grønland ? en refleksiv udfordring, finnes også skildringer av enkelte individuelle liv, men «før man med postmodernismen åbnede for det refleksive individ, vidste man ikke, hvad man videnskabeligt skulle gøre med disse forestillinger» (Høiris 2009: 37).

De første kapitlene i boka omhandler tekster fra de tre tidlige grønlandsmisjonærene Hans Egede, Henric Christopher Glahn og Hans Egedes sønn Poul Egede. De viser hvordan dagboksaktige beretninger kan bidra til innsikt i grønlandske og danske forhold under den tidlige kolonialiseringen, gi en god forståelse for misjonærenes vurderinger og handlinger og åpne for innblikk i europeisk tenkning i samme periode. I de neste kapitlene analyseres tekster av H.J. Rink og Gustav Holm som på slutten av 1800-tallet, med ulike utgangspunkt og begrunnelser, argumenterer for at en langsom og styrt utvikling av Grønland til et moderne samfunn var nødvendig for å unngå kulturelt forfall. I drøftingen av Fridtjof Nansens og Knud Rasmussens tekster presenteres vi for den antimodernistiske idéen om friheten utenfor sivilisasjonen, mens språkforskeren William Thalbitzers arbeid tar et oppgjør med romantikkens syn på kultur som en organisk helhet. I de neste kapitlene gjøres vi kjent med tekster av Finn Gad og Valerij Vozgrin. Gads verk om Grønlands historie skaper et bilde av en grønlandsk kultur i oppløsning, mens Valerij Vozgrins tekst bruker beskrivelser av Grønland generelt og Hjemmestyret spesielt for indirekte å kritisere Sovjetunionens behandling av egne minoritetsgrupper. Boka avsluttes med en analyse av Erik Holtvedts rapport Omkring den grønlandske retskrivning, der fokuset er rettet mot det identitetsmessige aspektet ved den nye rettskrivingsreformen som ble innført på Grønland på 1970-tallet.

Blant tekstene som behandles i de ulike kapitlene er noen valgt ut på bakgrunn av betydningen de har hatt for det danske synet på Grønland og konsekvensene dette har hatt for grønlenderne, mens andre er valgt ut fra effekten de har hatt i den utvalgte tekstforfatters hjemland i form av nasjonal stolthet, samtidskritikk eller vitenskapelig utvikling. Det de utvalgte tekstene som analyseres i Grønland ? en refleksiv udfordring har felles, er at alle er skrevet av menn: misjonærer, oppdagelsesreisende og forskere med ønske om å formidle sin kunnskap om Grønland til omverdenen. I tekstene fremstår grønlenderne som objekter for de historiske forfatternes undersøkelser, men gjennom tekstanalysene kommer det tydelig fram hvordan de som undersøkes også påvirker undersøkeren.

De historiske personene og tekstene som presenteres i boka, plasseres godt i sin samtid. Når det gjelder kapittelforfatterne som står for analysen av de utvalgte tekstene, får vi imidlertid ikke opplyst annet enn at de er grønlandsforskere. Jeg savner en oversikt over bokas bidragsytere som kan gi leseren innblikk i de ulike forfatternes faglige bakgrunn og interessefelt. Med en slik oversikt ville den enkelte grønlandsforskers valg av tekst lettere kunne sees i relasjon til forskerens faglige ståsted.

Grønland ? en refleksiv udfordring henvender seg til et bredt publikum. Boka er holdt i et lett tilgjengelig språk uten at dette går på bekostning av vi

tenskapelig dybde. Rammen rundt antologien og utvalget av tekster belyser forholdet mellom Grønland og Danmark på en – for meg – ny og opplysende måte. Boken er ingen komplett gjennomgang av den grønlandsk-danske historien, noe den heller ikke gir seg ut for å være. Antologiens fokus gjør den nok mest interessant for lesere som i utgangspunktet har en viss grad av kjennskap til Grønland.