Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-17)
av Heidi Fjeld
Mens kaste lenge har vært å regne som et portvaktsbegrep i studier av India, har lavrangsgrupper vært viet svært liten oppmerksomhet i nærliggende buddhistiske samfunn. Med utgangspunkt i etnografisk materiale ...
SammendragEngelsk sammendrag

Mens kaste lenge har vært å regne som et portvaktsbegrep i studier av India, har lavrangsgrupper vært viet svært liten oppmerksomhet i nærliggende buddhistiske samfunn. Med utgangspunkt i etnografisk materiale fra Panamdalen i det sørlige Sentral-Tibet, tar denne artikkelen for seg implikasjoner av arvelig lav rang blant jordbrukere på landsbygda i dag. Lavrangsfolk i Tibet arbeidet tradisjonelt med håndverk og var særlig smeder, slaktere og begravelsespersonell. Deres lave rang blir ofte forklart, både av tibetanere selv og av faglitteraturen, ved nettopp deres arbeid, som oppfattes som besudlende. Ved å ta utgangspunkt i de dramatiske endringene i organiseringen og distribusjonen av arbeid etter kinesisk maktovertagelse av Tibet i 1950, diskuterer forfatteren forholdet mellom urenhet, arbeid og moralitet i forhold sosial mobilitet og eksklusjon. Ved første øyekast virker arvelig rang irrelevant for sosialitet på landsbygda i dag, og mange tibetanere vil også hevde at disse er uvesentlige i dagliglivet og at det er tilfeldigheter som gjør at de har lite kontakt med lavrangsgrupper. Artikkelen viser, gjennom et bytteteoretisk perspektiv sentrert rundt moralitet basert på Mauss (1995) og Bloch og Parry (1989), sentrale måter hvor arvelig lav rang gjøres relevant og reproduseres i dag. Et slikt fokus på deltagelse, og begrensningene for deltagelse, i lokale gjensidighetsnettverk tydeliggjør hvordan arvelig lav rang forblir et viktig aspekt både for konstituering av person og sosial deltagelse i Panam i dag, og må dermed forstås som et sterkt argument mot den tidligere vektleggingen av arbeid i analysen av arvelig lav rang i Tibet.

Open and closed relations: sociality across perceptions of pollution in the Tibetan countryside

While the issue of caste is one of the major gate-keeping concepts in the ethnography from India, hereditary rank has not been given much attention in the studies of the neighbouring Buddhist societies. This article discusses the implications of hereditary low rank in Tibet, and focuses particularly on the limits of participation in various significant networks for cooperation as found in the agrarian Panam, in South-Central Tibet. Challenging local and academic explanations of hereditary low rank as being based in the distribution of work, the author develops a Maussian perspective of moralities of exchange, arguing that although there have been dramatic changes in the local organisation of work in which new types of participation for the low ranked has developed, these types have not included the major village networks, namely the long-lasting household-based mutual aid networks around which Tibetan sociality plays out.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-31)
av Kristin Bergtora Sandvik
Blant Wolof-talende folk i det rurale Gambia anses overføring av brystmelk, både i genealogiske og ikke-genalogiske relasjoner, å konstituere spesielt nære sosiale bånd. Skepsis mot ekteskap mellom slekt ...
SammendragEngelsk sammendrag

I studiet av internasjonale organisasjoner, internasjonal rett og menneskerettigheter har rettsantropologien vært opptatt av spørsmål om sosial endring, motstand og mektiggjøring. Fokuset har vært rettet mot forhandlinger om lokal mening og oversettelsesproblemer. Denne artikkelen viser hvordan antropologiske perspektiver på rykter og sladder kan gi oss en dypere forståelse av hvordan disse transnasjonale rammeverkene skaper relasjonelle og epistemologiske hierarkier på lokalplan. Basert på sin erfaring som saksbehandler ved Høykommissæren for flyktningers (UNHCR) landkontor i Kampala, Uganda i 2004 og på feltarbeid blant urbane flyktninger som oppsøkte rettshjelpkontoret The Refugee Law Project (RLP) i Kampala i 2005, problematiserer forfatteren hvordan transnasjonale rettslige og humanitære normer og praksiser virker i flyktningenes dagligliv. Forholdet mellom humanitære byråkrater og urbane flyktninger er preget av formelle og uformelle forhandlinger om tilgang til gjenbosetting og materielle ressurser. Det skjeve maktforholdet gjør at mistenksomhet og mistro preger forholdet mellom partene. Blant urbane flyktninger florerer historier om hvordan humanitære byråkraters vanskjøtsel av sine plikter og misbruk av sin stilling resulterer i sykdom, død, seksuell trakassering og korrupsjon. Artikkelen fokuserer på hva som skjer med ideer om rettsliggjøring og rettighetsfokusering i spenningen mellom den “legitime” transnasjonale kunnskapen som produseres gjennom internasjonale byråkratiers dokumentproduksjon, og de uformelle kunnskapsformatene, i form av sladder og ryktespredning, som er tilgjengelige for marginaliserte grupper som urbane flyktninger.

What Counts as Transnational Knowledge? Suspicion, Gossip and Rumor in Refugee Management

How does soft law and the interaction with international bureaucracies shape people’s everyday life? The relationship between the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) and the urban refugee community in Kampala, Uganda is dominated by the struggle over access to material support and to third-country resettlement, and by strong mutual distrust. Scholarship in legal anthropology offers important insights into how the institutionalization and legalization of international humanitarianism and the proliferation of human rights paradigms serve as vehicles of power. I suggest that perspectives on rumour and gossip can usefully add to the analysis of how structures produced by such transnational knowledge regimes are constructed and contested.

Vitenskapelig publikasjon
(side 32-44)
av Tone Sommerfelt
Blant Wolof-talende folk i det rurale Gambia anses overføring av brystmelk, både i genealogiske og ikke-genalogiske relasjoner, å konstituere spesielt nære sosiale bånd. Skepsis mot ekteskap mellom slekt ...
SammendragEngelsk sammendrag

Blant Wolof-talende folk i det rurale Gambia anses overføring av brystmelk, både i genealogiske og ikke-genalogiske relasjoner, å konstituere spesielt nære sosiale bånd. Skepsis mot ekteskap mellom slekt forbundet gjennom kvinnelige ledd begrunnes også lokalt med referanse til at folk er forbundet «gjennom bryst», til tross for at mange av dem det er snakk om ikke har diet fra samme fysiske bryst. I regional litteratur har referanser til melk og bryst i slike sammenhenger primært vært tolket som symbolske uttrykk for underliggende sosial struktur, ofte avgrensede grupper definert matrilineært eller matrilateralt, eller som lokale symbolske elaboreringer av «melkeslektskap» slik dette er definert i muslimske lovtekster. I artikkelen tas det utgangspunkt – både teoretisk og empirisk – i sirkulasjon, og flyten av melk utforskes. Jeg spør hvor, eller til hvem og hvordan, melken flyter, og hva som overføres ved eller «etterlates» av denne flyten, i konkret og ikke overført betydning. Jeg håper å få frem hvordan melkerelasjoner blant Wolof er relevante i vurderinger av sosial nærhet og avstand, og hvordan overføringer av brystmelk fra kvinner til barn knytter an til relative aspekter ved person og sosialitet. På denne måten trekkes oppmerksomheten bort fra gruppemedlemskap. Det er signifikant i denne sammenhengen at melk kan tynnes ut, og at arten av tilknytning gjennom brystet er gradvis, heller enn et spørsmål om art. Egenskaper ved flyten av brystmelk, og det sosiale feltet av nærhet og avstand som det er forbundet med, gjør moralske vurderinger av passende og upassende ekteskapspartnere grunnleggende fleksible og ikke kategoriske.

Connections through the breast: On milk, relatedness and appropriate spouses among Wolof-speakers in rural West-Africa

This article explores relatedness, locally defined in terms of connections through the breast and breast milk, among ethnic Wolof on the north bank of the River Gambia. The mutually constitutive nature of materiality and sociality is underlined. The circulation of breast milk is investigated with reference to aspects of relational personhood and sociality. One aim is to avoid a representation of milk as merely a symbolic expression of bounded social groups, in which the latter is accredited ontological primacy. It is argued that the material flow of milk and sustenance connect with a social field of closeness and distance that, in turn, makes moral evaluations of appropriate and inappropriate spouses inherently flexible rather than categorical.

Fremveksten av norsk sosialantropologi
Bokomtaler
(side 60-61)
av Trond Thuen
New York, Oxford: Berghahn Books, 2009. 336 s. ISBN: 978-1-84545-489-0
(side 62-63)
av Gro Ween
Trondheim: Tapir Forlag, 2009. 452 s. ISBN:978-82-519-2205-0
(side 63-65)
av Ole-Bjørn Fossbakk
Oslo: Aschehoug, 2009. 143 s. ISBN: 978-82-03-29161-6
(side 65-67)
av Stine Rybråten
Aarhus: Aarhus Universitetsforlag 2009. 368 s. ISBN 978-87-7934-376-4
(side 67-69)
av Stian Overå
Charlotte, North Carolina: Information Age Publishing, 2008. 244 s. ISBN 978-1-59311-876-1
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon