Det var med oppriktig nysgjerrighet vi benket oss sammen med professor emeritus Axel Sommerfelt på et kontor på instituttet i Oslo en stille sommerdag i juli 2008 for å intervjue ham i forbindelse med Norsk Antropologisk Forenings historieprosjekt. Vi hadde begge fulgt hans forelesninger i rettsantropologi og andre emner, men vi kjente ikke til hans lærergjerning før den tiden vi selv var studenter. Vi er begge interessert i samfunn og kultur på det afrikanske kontinentet og kjente til Axels mange år i Uganda og Rhodesia tidlig i hans karriere – og hans tiknytning til fagfeller som var sentrale i Manchesterskolen – men vi hadde aldri hørt ham berette om dette selv. Axel tilhører også den første generasjonen av moderne sosialantropologer i Norge; han var en del av «loftsgjengen» på Etnografisk museum i Oslo, men vi kjente ikke til hans egen opplevelse av denne tiden. Ei heller visste vi mye om hans oppvekst og formative år.

Axel svarte ikke knapt på våre mange spørsmål. Velformulert, og med sin umiskjennelige elegante og behagelige stil, foreleste han for oss om sitt antropologiske virke. Vi har derfor også latt Axel få tre mest mulig frem i dette intervjuet. Axel vokste opp under krigen og tok sine studier i en kolossal brytningstid både faglig og politisk med frigjøring og oppløsningen av koloniveldet som han selv var vitne til. Motstandskamp og fagets utvikling er røde tråder i hans liv og virke og tilbakevendende temaer i intervjuet.