Kjønnsforsk-ningen i norsk antropologi hadde sin fremvekst og høydepunkt på 1970-, 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Selv om det er vanskelig å generalisere over et så stort tematisk felt, vil vi hevde at det var karakteristisk for den tidlige kjønns-forsk-ningen at den var fundert i begrepsmessig- og teoretisk kritikk og/eller i utviklingen av kjønn til en analytisk og komparativ kategori. Vi vil komme nærmere tilbake til hva vi mener med dette, og foreløpig bare indikere at disse tilnærmingene synes å ha tapt terreng til fordel for en mer relativistisk epistemologi. Det er også dette som danner bakgrunnen for fokuset på kjønn i dette temanummeret av NAT.1 Vi vil i denne introduksjonen spekulere i årsakene til at perspektivene på kjønn som analytisk og komparativ kategori synes å ha blitt svekket det siste tiåret, og blant spørsmålene vi stiller er hvorvidt dette kan knyttes til metodologiske og tematiske dimensjoner ved studier av kjønn. Videre peker vi på noen generelle utviklingstrekk i antropologifaget og ser dette i sammenheng med utviklingen innenfor (kvinne- og) kjønns-forsk-ning mer spesielt, for på denne måten å illustrere den stadige relevansen av disse feministiske perspektivene på kjønn i analysen av kultur og samfunn.

Antropologisk kjønns-forsk-ning spilte lenge en viktig rolle i utviklingen av kjønnsteori ut over antropologifagets grenser (for eksempel Mead 1949 (1928), Douglas 1966, Ortner 1974, Rosaldo 1974, Weiner 1976, Strathern 1988, Moore 1988,1994), på samme tid som utviklingen av feministiske perspektiver tilførte antropologisk forsk-ning nye innsikter. Også innen norsk antropologi har kjønnsforsk-nin-gen spilt en viktig rolle (se for eksempel Rudie (1984, 1994), Gullestad (1984, 1993), Stølen (1996, 1991), Skar (1980), Archetti (1999), Solheim (1998), Broch-Due (1993), Bleie (1993), Talle (1993), Borchgrevink og Melhuus (1984), Howell og Melhuus (1993), med flere). Det som i nyere studier synes å være en dreining bort fra disse etablerte kjønnsperspektivene i norsk antropologi kan blant annet være et resultat av en nokså utbredt idé om at kvinnekampen er utkjempet og vunnet, en idé som baserer seg på en nokså snever forståelse både av hva kjønn er og hva makt er. Samtidig handler dette ikke bare om at kjønn gradvis har blitt gjort mindre relevant politisk, men også om måten kjønn har blitt tematisert på innen forsk-ning det siste tiåret. Mens kjønn i norsk antropologi lenge ble betraktet som en forskjell med kraftig potensial til å forme og definere ulikhet, så synes man etter hvert å ha mistet noe av interessen for en slik «(…) forskjell som ikke likner på andre forskjeller» (Harald Eidheim, sitert i Solheim og Sørhaug 2005:214). Kjønn blir således betraktet som en av flere differensieringsmekanismer eller aspekter ved sosiale fenomen, og i mindre grad vurdert som et totalt sosialt fenomen 2 i seg selv.

Fra muted women til kjønn som muted –hvorfor barnet forsvant med badevannet

Ifølge Marilyn Strathern (1987:280) var det antropologifagets åpenhet og toleranse med hensyn til perspektiver, rammeverk og analyseverktøy som relativt tidlig la grunnlag for betydningen av kjønn og feministiske tilnærminger i faget. Samtidig førte denne åpenheten også til at feministiske perspektiver etter hvert bare utgjorde nok en type tilnærming i rekken av mange. Kjønnsforsk-ning ble sett på som studiet av kvinner, blant annet med den konsekvens at forsk-ningsobjektet har blitt tatt for å være mindre enn større helheter som samfunn eller kultur. På den måten har kjønnsforsk-ning eller feministisk antropologi, ifølge Strathern (1987:280), blitt tolerert som et spesialfelt som ikke evner å utfordre og ei heller analysere helheter. Konsekvensen av dette er at mens feministisk orienterte antropologer kan ha ambisjoner om å analysere helheter som kultur, samfunn og sosial organisasjon, blir deres analyser av kjønn likevel betraktet som mindre relevante for en generell forståelse av sosiale helheter. Dette må også betraktes som en viktig del av forklaringen på hvorfor kjønn som et inntak til å forstå helheter som samfunn og kultur ikke har vedvart som et tungtveiende analytisk perspektiv. I dag dominerer mer relativistiske perspektiver med hensyn til hva kjønn er og hvordan man kan bruke kjønn som analytisk og teoretisk rammeverk. Det kan med andre ord virke som om analyser av kjønn preges mindre av ambisjonen om å skape teoretiske modeller som kan forklare hvordan kjønn konstrueres og virker strukturerende, og mer av frykten for å essensialisere, redusere eller neglisjere kompleksiteten i sosialt liv.

At kjønn har tapt terreng som et analytisk perspektiv som evnet å fange helheter har sammenheng med en generell dreining i antropologifaget hvor fokuset vendes bort fra analyser av de «klassiske helheter» som kultur og samfunn. Analytiske fokus er nå i større grad rettet mot individet, med utgangspunkt i identitet, bevissthet og forming av subjektivitet. Denne dreiningen var i utgangspunktet en reaksjon på kritikk og selvrefleksjon i faget på 1980-tallet, der antropologiske kjernebegreper som «kultur» og «samfunn» ble kritisert for å være essensialistiske eller reifiserende, og for å skape illusoriske fremstillinger av avgrensede enhetlige kontekster. I økende grad ble den antropologiske agendaen dominert av ideer om globalisering, flyt og kompleksitet. Flere påpekte at ideen om samfunn må forstås som en vestlig konstruksjon, og dermed ikke et begrep man kan bruke komparativt (Ingold 1996), et argument som på lignende vis ble brukt om kulturbegrepet (Clifford og Marcus 1986). På mange måter representerte Clifford og Marcus (1986) sin bok om etnografi som skrivekunst et av høydepunktene i antropologifagets selvrefleksive og relativistiske periode, hvor konklusjonen var at antropologien nærmest skulle gi opp sitt analytiske prosjekt og heller godta at etnografi ikke er annet enn subjektiv fremstilling.

Denne dreiningen i antropologifaget blir av enkelte kritisert for å føre til reduksjonistiske forklaringer (Sahlins 1999, 2004, Kapferer 2004, 2005, Just 2004, Iteanu 2004, Tylor 2004). Kritikken av «de kunstige helhetene» hadde blant annet som konsekvens at begreper som person, individ og agens (eller handlingskapasitet) fikk en mye større rolle. En slik selvrefleksiv og relativistisk dreining i faget førte dermed, paradoksalt nok, til at de begrepene som av mange (se for eksempel Dumont 1980) ble betraktet som grunnleggende vestlige, ble gjort til nye kjernebegreper. Andre har imidlertid påpekt at en slik dreining ikke fører til at individet privilegeres på bekostning av samfunn eller kollektive helheter, men at det er en nødvendig utvikling for at antropologifaget skal kunne videreutvikle gode teoretiske modeller i forståelsen av komplekse virkeligheter (se for eksempel Moore 1994, Cohen & Rapport 1995). Ifølge sistnevnte perspektiv innebærer dreiningen de siste to tiårene ikke nødvendigvis at antropologiens forsk-nings-objekt har skiftet fra samfunn til individ, men at antropologien ikke lenger kan basere seg på antakelser om at «(…) social behaviour originates in social and historical forces beyond and ’outside’ the individual» (Cohen and Rapport 1995:4). Paradoksalt nok kan dreiningen i faget til og med betraktes som å gi grobunn for nettopp det som i sin tid utviklet seg til å bli feministiske perspektiver og kritikk i antropologifaget. Av dette synes det å springe frem et nytt paradoks, nemlig at den generelle dreiningen i antropologifaget – som av Kapferer (2004:151–152) blant andre har blitt knyttet til nyliberale og nykonservative tendenser i det globale samfunnet – også har hatt uheldige konsekvenser for det antropologiske studiet av kjønn.

Mens kjønnsforsk-ningen i antropologien fra 1970- til et stykke ut på 1990-tallet prøvde å etablere modeller og begreper for kjønn som kunne fungere i komparative analyser, finner man i dag at analysene i større grad fokuserer på kjønn som aspekt ved identitet og seksualitet. På den måten fremstår kjønn ofte som sentralt først og fremst i forståelsen av subjektivitet og agens. Et viktig felt for kjønnsforsk-ning og spesielt for teoriutvikling det siste tiåret har vært såkalt skeiv teori, eller «queer-theory» (se f.eks. Prieur 1994, Kulick 1995, 1998) det vil si forsk-ning på ulike former for transseksualitet, homoseksualitet, eller andre overskridelser av dominerende kjønnsideologi- og kategorier (Nanda 1990, Herdt 1994, Weston 1996). Don Kulick (1998) analyserer for eksempel hvordan transvestitter modifiserer sine kropper for å fremstå som mest mulig feminine, og utforsker de ulike motivasjonene folk har for å velge spesifikke seksuelle og kjønnete identiteter. Ulike former for kategorioverskridelse utgjør denne forsk-nin-gens empiriske og teoretiske utgangspunkt, hvis prosjekt blant annet er å utfordre både etiske og emiske antagelser om og kategorier for kjønn. Teoriutviklingen på dette feltet har vært preget av teori importert fra andre fag, hovedsaklig litteraturteori og filosofi (for eksempel Judith Butler 1990, Luce Irigaray 1985, Elisabeth Grosz 1994, Braidotti 1994, Moira Gatens 1996, Toril Moi 1999, Michel Foucault 1978).

Vektleggingen av kategorioverskridelse i nyere kjønnsforsk-ning innebærer imidlertid et fokus på identitet og subjektivitet på en måte som ofte synes å gå på bekostning av interessen for sosial organisasjon og struktur. Med dette mener vi ikke at identitet og kategorioverskridelse ikke er viktige tema for antropologisk forsk-ning, men at det er av relativt liten analytisk og akademisk interesse dersom det ikke også samtidig er koblet til og analysert i relasjon til større strukturerende prosesser. Av den grunn bør (kjønns)forsk-ningen fokusere på hvilke strukturerende prosesser som ligger til grunn nettopp for behovet for å overskride kjønnete kategorier. For å kunne drive komparativ forsk-ning kan det i den forbindelse være viktig for eksempel å utforske hvorvidt og hvordan ulike former for kategorioverskridelse finner sted som ulike etnografiske fenomener i ulike samfunn, og hvordan dette henger sammen med andre strukturerende mekanismer. Det er nettopp kapasiteten til å oppdage og analysere slike sammenhenger som er blant antropologifagets store styrker. Dersom denne styrken ikke blir vektlagt og videreutvik-let innenfor et felt som for eksempel kjønns-forsk-ning, risikerer man også å miste noe av fagets bidrag til og innflytelse på et felt som i stor grad er preget av tverrfaglighet. Dreiningen bort fra et metodologisk og teoretisk fokus på større sosiale prosesser og komparative dimensjoner synes å ha medført at kjønns-forsk-nin-gen i norsk antropologi også har mistet noe av sin evne til å hevde seg tverrfaglig. Med fare for å virke teoretisk og metodologisk «proteksjonistiske» og reaksjonære, kan det dermed synes som om at dreiningen bort fra klassiske antropologiske tema, metodologiske innfallsvinkler og komparasjon har bidratt til å svekke betydningen av kjønns-forsk-ning i norsk antropologi.

I forlengelsen av dette er det viktig å reflektere over de ulike metodologiske betingelsene for teoriutvikling innenfor ulike fag, og hvilke utfordringer som dermed er forbundet med for eksempel import av teori, og bruken og relevansen av denne teorien innefor eget fagfelt. Et spesifikt problem for samfunnsfagene ved teori-import fra humanistiske fag kan, som Butler (1990:14) påpeker, være ulikheter i hvordan kategorien person oppfattes. Ifølge Butler vil en humanistisk, feministisk posisjon forstå kjønn som en egenskap ved personen, der «person» karakteriseres som en prekjønnet substans eller en «kjerne» basert på en idé om en universell evne til resonering, moralsk overveielse eller språk. I antropologifaget blir denne universelle forståelsen av personen som en kjerne erstattet av historiske og kulturelt baserte perspektiver hvor relasjonelle aspekter tillegges mer vekt (Dumont 1980, Strathern 1988). Det har for eksempel blitt hevdet at person ikke kan forståes som en avgrenset enhet, men som «distribuert» (se for eksempel Gell 1998). I sitt bidrag i dette nummeret påpeker Vandeskog at kategorien «kjønn» også er problematisk, og ikke hensiktsmessig som et komparativt verktøy. Vandeskog fokuserer på far-sønn relasjoner på New Zealand, og utforsker to ulike relasjonslogikker. Den ene fremstilles som maskulin og offentlig/distansert/hierarkisk, og den andre som feminin og privat/nær/egalitær. Hans argument er at kjønn ikke kan anses som strukturerende for disse to relasjonslogikkene, men at både menn og kvinner kan inngå i begge typer relasjoner. I den forbindelse hevder Vandeskog at kjønn må forstås som et epifenomen, og at begrepet således blir mindre nyttig analytisk i forhold til det som er viktig både som redskap og prosjekt i antropologifaget, nemlig komparasjon. Komparasjon krever sammenlignbare og avklarte størrelser, noe Vandeskog mener kjønn som kategori ikke kan bidra med. I forlengelsen av dette argumentet kan man spørre seg om vår faglige forståelse av kjønn ofte blandes med en implisitt og lite klargjort betydning av kjønn som tillater oss å bruke kjønn og kjønnskategorier på diffuse måter. I den forbindelse setter Harvey og Gow (1994) spørsmålstegn ved den vestlige måten å forstå bestemte sosiale relasjoner som seksuelle eller kjønnete, gjennom en utforsk-ning av kulturelt ulike måter å forstå kjønnsforskjell og kjønnshierarki. Harvey påpeker for eksempel at mens vold mellom ektefeller i Andes ofte forstås i termer av kjønn, så burde man heller forstå denne volden ut ifra hierarkiske relasjoner basert på og reprodusert gjennom slektskap og ekteskapsallianser.

Kjønn representerer bestemte utfordringer med hensyn til både metode og teoriutvikling, nettopp på grunn av allmenne men ofte lite reflekterte og subtile betydninger. Dersom man vil nå frem til et komparativt gyldig kjønnsbegrep, må kjønn defineres på en måte som fanger opp denne allmenne men også svært subtile betydningen av kjønn, gjennom en kombinasjon av symbolske og strukturelle dimensjonene av kjønn. Hvilke kjønnsperspektiv kan vi operere med for at kjønn skal gjenkjennes i sosialt liv uten samtidig å legge begrensende føringer på de mange ulike måtene kjønn faktisk manifesteres på? Hvordan kan man operere med et komparativt begrep om kjønn, og er et slikt komparativt begrep i det hele tatt formålstjenlig eller ønskelig? I hvilken grad er vår forståelse av kjønn preget av normative og ofte politiserte oppfatninger om betydningen av kjønn, og på hvilken måte virker en slik (for)forståelse inn på forsk-ningen? Det var slike spørsmål knyttet til kjønn som analytisk og etnografisk utfordring som dannet utgangspunkt for et seminar arrangert i regi av Senter for kvinne- og kjønnsforsk-ning (SKOK) og Institutt for Sosialantropologi i Bergen, der alle bidragsyterne i dette spesialnummeret av NAT tok del. Det er innleggene og diskusjonene på dette seminaret som danner utgangspunkt for artiklene i dette nummeret.

Ulike inntak til forståelsen av kjønn

Feministisk orientert antropologi skiller seg fra andre retninger ved epistemologiske og ontologiske dimensjoner som virker inn på måten teori og metode er knyttet sammen på (Gailey 1998:204). Samtidig som det er viktig å understreke at det ikke finnes én feministisk metode innenfor antropologifaget, så er det fellestrekk og felles anliggender i studiet av kjønn som likevel er viktig å se i sammenheng. Hva er det for eksempel man ser etter når man utforsker og «oppdager» kjønn, og hva er det man ønsker å få vite? En grunnleggende antakelse i feministisk antropologi synes å være at kjønn vurderes som en nøkkeldimensjon ved kultur, samfunn og sosiale fenomener.

De tidlige feministiske antropologene konsentrerte seg om kvinner og kvinners rolle eller status i hushold og produksjon, i forhold til slektskap, lokal- og storsamfunn på bakgrunn av kritikken av et male bias i tidligere forsk-ning der kvinner fremsto som muted groups (Ardener 1975 a, b). Denne feministiske forsk-ningen var på ingen måte politisk nøytral, men var i større eller mindre grad politisk motivert, da forskerne kan sies å ha jobbet ut fra standpunktperspektiv (Gailey 1998:206) i tråd med sentrale politiske strømninger på 1970-tallet. De var opptatt av å forklare kvinners universelt underordnede status og i den forbindelse analysere kvinners posisjon i ulike samfunn, ofte med komparative formål. Studieobjektet kan sies å ha vært kvinner og kvinners praksis i bred forstand, men også kulturelle og sosiale mekanismer som la til rette for underordning av kvinner. Spesielt i forhold til studiet av slektskap ble kjønn gjort relevant i antropologien, og det ble her også utviklet viktige bidrag for studiet av kjønn og slektskap med komparative formål (se for eksempel Tambiah 1973, Goody 1973, Ortner 1996). Ifølge Carsten (2004:59–60), bidro studiene av kjønn til viktige endringer i den antropologiske forståelsen av slektskap, gjennom et skarpere fokus på makt og sosial kontroll, samt gjennom kritikken av skillet mellom private og offentlige sfærer. Carsten hevder dessuten at studiet av kjønn delvis overtok for studiet av slektskap (se Moore 1988, Schneider og Handler 1995). Sentralt i den forbindelse var forståelsen av kjønn i forhold til arv, eierskap og ekteskap, samt den symbolske konstruksjonen av ære og skam, renhet og urenhet.

I løpet av 1970- og 1980-tallet ble det utviklet flere viktige bidrag med ulike teoretiske perspektiver som beredte grunnen for antropologiske analyser av kjønn og samfunn (Douglas 1966, Boserup 1970, Collier 1974, Meillasoux 1974, Ortner 1974, Rosaldo og Lamphere 1974, Sacks 1974, 1979, Weiner 1976, Leacock 1978, Ortner og Whitehead 1981). Av stor betydning i norsk antropologi var boken Myk Start, Hard Landing (1984) redigert av Ingrid Rudie. Kategoriene sex og gender ble tidlig etablert som analytiske størrelser basert på forståelsen av sex som knyttet til biologi, og gender til det sosiale og kulturelle. Slik ble gender betraktet som å variere fra kultur til kultur, mens sex ble sett på som universelt og mer stabilt. På denne måten ønsket man å si noe om variasjonen i sosiale og kulturelle representasjoner og praksiser, med basis i det som ble betraktet som biologisk kjønn (sex). Med utgangspunkt i den krysskulturelle variasjonen, søkte de feministisk orienterte antropologene å utvikle en generell forståelse av kjønnete system og uttrykk. Grovt sett kan man skille mellom fremveksten av to typer teoretiske perspektiver, der det ene forstår kjønn som symbolske konstruksjoner, og det andre fokuserer på kjønn som materielle praksiser (Moore 1988). Ortner (1974) var blant de feministisk orienterte antropologene som konsentrerte seg om hva som var felles for alle kulturer, siden kvinner universelt syntes å være underordnet menn, og kom frem til at det hang sammen med forståelsen av «natur» og «kultur». Kultur ble forstått som å kontrollere og transcendere natur og således også som overlegen natur, og Ortner kom frem til at kvinner generelt er symbolsk assosiert og identifisert med natur gjennom sine oppgaver og roller knyttet til reproduksjon. Rosaldo (1974) førte et lignende argument idet hun påpekte at kvinner generelt er knyttet til husholdssfæren (det private) mens menn er assosiert med produktive oppgaver utenfor husholdssfæren (det offentlige) og således nærmere knyttet kultur. I denne forbindelse har natur/kultur dikotomien avlet andre dikotomier som privat/offentlig, reproduksjon/produksjon, formell/uformell økonomi i forståelsen av kjønn. Dette er dikotomier som etter hvert har blitt kritisert for ikke å være universelt gyldige, men som Moore (1988:16) har påpekt kan slike dikotomier likevel være et fruktbart analytisk utgangspunkt i forsøket på å forstå kulturelle konstruksjoner av kjønn.

Som en respons på de symbolske perspektivene på kjønn vokste det frem perspektiver som først og fremst vektla hva kvinner og menn gjør (praksis), der fokuset gjerne var på arbeid og den konkrete arbeidsdelingen mellom kjønnene. Blant disse finner vi de marxistisk orienterte kjønnsforskerne, for eksempel Eleanor Leacock (1978), som kritiserte antakelsen om kvinners universelle underordning basert på natur/kultur-dikotomien. Hun hevdet istedenfor at kvinners underordnete status måtte sees i sammenheng med fremveksten av familien som autonom økonomisk enhet, samt av privat eierskap over produksjonsmidlene. For å underbygge dette understreket Leackock at i samfunn før klassesamfunnet var kvinner og menn autonome individer med likeverdige posisjoner og med muligheter til å akkumulere likeverdig sosial verdi og prestisje. Sentralt for denne typen perspektiver (se også Sacks 1979, Meillasoux 1974) var argumentet om at kvinners status er definert av tilgangen til ressurser, som i denne sammenheng vil si produksjonsmidler og arbeidets produkter. Dette innebærer at kvinners underordnete status må forstås i forhold til deres økonomisk og strukturelt betingete avhengighet (se også Leacock & Safa 1986). I kjølvannet av slike perspektiver finner vi også viktige bidrag som diskuterer kjønn og motstand (se for eksempel Ong 1987, 1990, Ong & Peletz 1995, Mills 1995).

Andre argumenterte for en kombinasjon av symbolske og sosiologiske perspektiver som en måte å knytte kulturelle ideer om kjønn til materielle praksiser og sosiale relasjoner (Collier & Rosaldo 1981). Innen norsk antropologi hevdet Rudie (1984:16) at arbeidsdelingen mellom kvinner og menn var basert på ideer om naturlighet og at dette var blant de mest hardprogrammerte ideene (Bateson 1972:501) i det norske samfunnet. Ideer om seksualitet og reproduksjon, som ble gjentatt så ofte at de ble selvfølgelige, dannet utgangspunkt ikke bare for en bestemt arbeidsdeling men også for et språk som regulerer forholdet mellom kjønnene. I tråd med dette hevdet også Gullestad (1984:37) at todelingen av samfunnet i en privat og offentlig sfære er fundamental, og at biologiske kjønnsforskjeller danner grunnlaget for tilskriving av kulturelt definerte arbeidsoppgaver for kvinner og menn (1984:50). Hardprogrammerte ideer kan komme diskursivt til uttrykk gjennom metaspråk som ikke handler om kjønn i direkte forstand. Dette kan være diskurser om mat, som illustrert i for eksempel Haukanes sin artikkel i dette nummeret, eller det kan være innholdet i relasjonslogikker i forholdet mellom foreldre og barn, som utforsket av Vandeskog. Haukanes analyserer i sitt bidrag innholdet i ekteskapsrelasjoner i det rurale Tsjekkoslovakia etter andre verdenskrig. Med utgangspunkt i livshistoriene til to aldrende kvinner finner hun at mat, både som arbeid og symbol, blir gjort sentralt i kvinnenes historier om sine ekteskap. Mat analyseres som en budbringer mellom ektefellene og utforskes som en kjønnet gave, der mat blir symbolsk assosiert med kvinnelighet og virker bekreftende både på den sosiale relasjonen og på ekteskapet som kjønnet. Plikten til å gi mat innebærer også plikten til å gi liv og holde døden unna. Gjennom livshistoriene viser Haukanes hvordan denne mer eksistensielle dimensjonen ved matarbeidet blir synliggjort nettopp i møtet med døden. Haukanes sitt bidrag er også et eksempel på hvordan livshistorier kan fungere som et viktig inntak til forståelsen av kjønnsrelasjoner.

Utover på 1980-tallet dreide fokuset bort fra kvinner og kvinners underordnede status. I tråd med trendene for dekonstruksjon gikk man over til å gjøre selve kategoriene for kvinne og mann til objekt for analyse, og enkelte stilte spørsmål ved hvorvidt kjønn nødvendigvis var den viktigste kategorien for differensiering overalt, slik man tidligere hadde antatt (Ortner og Whitehead 1981, Strathern 1984). Innholdet i, og den sosiale signifikansen av, kategoriene mann og kvinne i ulike kulturer ble i økende grad problematisert og man beveget seg mot en nytenkning av begrepet ulikhet (difference) (Moore 1988:9). Dette kan omtales som den kulturelle dreiningen av kjønnsdebatten hvor kulturrelativistiske perspektiver overtok for de mer sosiologiske (Moore 1988 og 1994, Melhuus, Rudie og Solheim 1992, Valeri 1990, Errington 1990). Mye av denne litteraturen var preget av kritiske blikk på den vestlige oppfatningen av kjønn som et dikotomt system basert på biologi, og man stilte spørsmålstegn ved hvorvidt biologiske ulikheter kunne forstås som kjernen i den kulturelle organiseringen av kjønn, slik tidligere antatt (Yanagisako & Collier 1994:199). For eksempel var Yanagisako & Collier (1994:192) opptatt av at slektskap og kjønn er gjensidig konstituerende og at antropologiske undersøkelser av kjønn ikke må begynne med en analyse av domener (slektskap, kjønn, økonomi eller politikk) eller fokusere på individer, men heller ta utgangspunkt i sosiale helheter (social wholes). De satte som grunnleggende premiss at ethvert sosialt system per definisjon er et system av ulikhet/forskjellighet, og spørsmålet blir da følgelig ikke hvordan kategoriene mann og kvinne er kulturelt konstituert, men hvordan et samfunn definerer ulikhet/forskjellighet (Yanagisako & Collier 1994:195). Et sosialt hele kan forståes som et system av sosiale relasjoner og verdier, hvorpå det sentrale blir å utforske hvorfor folk har de verdier de har og ikke minst hvordan disse verdiene konstitueres gjennom kulturelle systemer av mening. De hevder at både i slektskaps – og kjønnsstudier har antakelsen om at den universelle biologisk gitte forskjellen mellom menn og kvinner danner grunnlaget for kulturell organisering av kjønn i alle kulturer vært et implisitt premiss, og at det er først når forskere frigjør seg fra sine egne folkemodeller av kultur og setter spørsmålstegn ved denne antagelsen at vi kan finne ut hvordan andre kulturer forstår forskjellen mellom menn og kvinner. Howell og Melhuus (1993) hevder på sin side at studiet av slektskap etter hvert ble erstattet av studiet av person i antropologifaget og at kjønn er like fraværende i både slektskapsstudier og personstudier.

Norsk antropologi presenterte også andre viktige bidrag i denne debatten, der blant andre Broch-Due & Rudie (1993:2) hevdet at fokuset burde settes på de ulike kulturelle modeller for kjønn som finnes innen ulike samfunn. Mens man i tidligere arbeider var opptatt av å vise krysskulturell variasjon samtidig som man utviklet universelle modeller, så dreide oppmerksomheten seg i økende grad mot interne kulturelle mekanismer. Dette innebar også en større interesse for hvordan kjønn som forskjell er forbundet og virker sammen med andre forskjeller som klasse og etnisitet (de la Cadena 1995, Melhuus og Stølen 1996, Stølen 1991, 1996, Stephenson 1999, Lazar 2002), et fokus som ofte går under navnet interseksjonalitet, eller inter-sectionality. Denne typen perspektiv er basert på argumentet om at man ikke kan forstå kjønn eller kjønnsrelasjoner uten å utforske hvordan disse samtidig konstitueres av relasjoner som klasse og etnisitet.

I kjølvannet av dreiningen mot konstruksjonistiske perspektiver utviklet man også nye perspektiver på kropp, kjønn og helse (Solheim 1998, Scheper-Huges 1994). Jorun Solheim (1998:17) bruker Batesons (1972) begrep framing og hevder for eksempel at «(…) alle våre begreper om kjønn er forhåndsinnrammet av en symbolsk forestillingsverden, hvis underliggende metaforikk i stor grad forblir underforstått(…)». Solheim hevder videre at man i vår moderne – og kroppsfundamentalistiske – kultur blir født som kjønnet og at vår anatomi dermed er vår skjebne som en symbolsk realitet. Med dette mener hun at Simone de Beauviour tok feil i sin påstand om at en ikke blir født som kvinne, men gjort til kvinne, og rokker således ved en av grunnvollene i de konstruksjonistiske perspektivene. I dette ligger det også en påstand om at moderne kultur har forankret kjønnsdistinksjonen i den biologiske kroppen, og således ikke er i stand til å skille mellom sex og gender. Solheim hevder i den forbindelse at kjønnskategorier i før-moderne kulturformer derimot fremstår som mer flytende, flertydige og kontekstavhengige (Solheim 1998:23).

Dette er interessante betraktninger, selv om Solheims skille mellom moderne og før-moderne kulturformer kan synes noe problematisk. Mer interessant ville det kanskje være å utforske hvilke typer strukturelle betingelser som skaper flytende kjønnskategorier og hvilke som ikke gjør det. Broch-Due og Rudie (1993:14) og Solheim (1998:22) hevder at de universelle biologiske ulikheter i kjønn utløser ulike former for kategoriseringer, metaforiseringer og tilskrivelser av mening overalt i verden. Hvordan dette gjøres, og på hvilke måter kjønnede formasjoner vokser frem gjennom slike (symbol)-systemer og materielle praksiser av kategoriseringer, er og har vært viktig å studere for å finne ut hva kjønn betyr, hvordan (når og hvor) kjønn er sosialt virksomt og hvordan kjønn som inntak kan avdekke viktige sammenhenger og prosesser i et samfunn, og endringer i disse. Rudie, i dette nummeret, er opptatt nettopp av forholdet mellom det hun kaller tregt foranderlige og lett foranderlige trekk ved samfunn (se også Rudie 1984, 1994). Med utgangspunkt i sin forsk-ning over en periode på 20 år i et ruralt område i Malaysia hevder hun at den største kulturelle tregheten er å finne i kjønnssystemet. Hun finner at den raske moderniseringen og urbaniseringen i dette området slett ikke ensidig har medført at kvinner har blitt mer økonomisk aktive og uavhengige. I den senere tid deltar ikke kvinner i like stor grad i det gjensidige naboskapsarbeidet, og det ser ut til at «nabolags-ferdigheter» er blitt erstattet av «skole-ferdigheter». Videre har makroøkonomiske endringer ført til marginalisering av det tradisjonelle markedet og kvinners aktiviteter. I analyser av kjønn må man kartlegge hvordan kjønn gjøres relevant og sosialt virksomt på grunnlag av hvordan menneskene tenker og former praksiser der kjønn kan sies å være tilstede som en strukturerende faktor, og hvordan dette over tid kan sies å danne spesifikke kulturelle formasjoner. Fagertun argumenterer i sitt bidrag i dette temanummeret for at kjønn fungerer som et strukturerende prinsipp i seremonielt og rituelt arbeid innen Bali-hinduisme. Denne seremonielle virksomheten kan karakteriseres som en spesiell form for kvinne-arbeid som er «singularisert» og ikke varegjort, i den forstand at det sirkulerer i en gjensidig forpliktende byttesfære i nabolagsorganisasjoner og i den utvidede (patri)familien. Slik utgjør dette svært så tidkrevende arbeidet, og produktene (eller ofringene), også en viktig del av den lokale økonomien innen en religionsform preget av høyintensiv seremonialitet. Det kollektive og kjønnete systemet som dette arbeidet inngår i har også innvirkning på lokale kvinners muligheter til å ta del i moderniseringsprosesser, noe som kommer til uttrykk ved at få lokale kvinner, i et samfunn preget av store økonomiske og arbeidsmessige endringer, har lønnet arbeid utenfor husholdet. Gjennom arbeid i det religiøse feltet produseres kjønnede praksiser og formasjoner i mer generell forstand, ved at disse formasjonene hardprogrammeres og således blir referansepunkt for nye ideer og praksiser.

Som vi nevnte innledningsvis, ble kjønn utover på 1990-tallet i større grad tenkt som prosesser som konstruerer subjektiviteter heller enn som strukturer av fikserte relasjoner, og ifølge Morris (1995:568) ble noe av den viktigste nytenkningen gjort under påvirkning av postmoderne teorier, blant annet om performativitet. Innenfor denne retningen kritiserte man tidligere arbeider om kjønn blant annet for ikke i stor nok grad å ta inn over seg maktaspektet og de kjønnede strukturene som lå til grunn for utformingen av subjektivitet (se blant annet Ortner 1996). Diskursanalyser ble etter hvert fremtredende også i antropologifaget. Samtidig fikk vi analyser som vektla praksis (Moore 1994, Ortner 1996) og som var skeptiske til strukturalistiske perspektiver som i liten grad tilkjennegjorde mulighet for handling og endring. Det ble hevdet at personer og levde liv ikke framstod som noe annet enn representasjoner som var konstruert, diskursivt og abstrakt (se også Wikan 1990, Turner & Bruner 1986). Innenfor antropologisk kjønns-forsk-ning fant man likevel god resonans for den Foucauldianske tesen om seksualitetens diskursive natur. På mange måter kan Butler3 (1990) sin analyse av kjønn som konstruert i og gjennom diskurser om seksualitet, sees på som en forening av perspektivene fra Foucault og praksisteori. Slike analyser innen feministisk antropologi blir ofte omtalt som gender performativity (Morris 1995:569). Antropologien om kjønn som har vokst frem under denne typen perspektiver er opptatt av forholdet mellom kategorier knyttet til normative systemer for sex og/eller gender, samt de mangefasetterte praksiser og den ambivalens og motstand som utvikles innen samme system. I og med at kroppen som «konstruert» kanskje kommer aller klarest til syne nettopp i form av avvik fra dominerende ideologier, har også mye av forsk-ningen på den performative konstitueringen av kjønn og embodiment vært basert på etnografi om ambivalente kjønnskategorier (Morris 1995:570). Inntoget av performativitetsteori i kjønnsantropologien ble også delvis tilrettelagt gjennom praksisteori slik den utviklet seg fra arbeidene til Bourdieu, de Certeau og Sahlins på 1970-tallet (Morris 1995:571). Performativitetsteori kan således sies å springe ut fra og delvis overskride en anti-strukturalistisk kritikk. Det som kanskje gjorde praksisteori så attraktiv for antropologien om kjønn var, ifølge Morris (1995:571), løftet om å overskride opposisjonen mellom det biologisk gitte og det konstruerte med en mer dialektisk forståelse av hvordan det som er sosialt konstruert gjøres virkningsfullt først og fremst gjennom personers praksis. Det ble blant annet satt fokus på kroppsteknikker og hvordan ideologiske og symbolske representasjoner gir mening og verdi til bestemte typer av ulikhet, gjerne med etnografisk utgangspunkt i overgangsriter. Arbeidene til for eksempel Tsing (1993), Broch-Due (1993), Talle (1993) og Boddy (1989) analyserer hvordan kjønn blir innskrevet i kropper. Som nevnt tidligere utviklet man også utforsk-ningen av fenomener som for eksempel transvestisme, transkjønn, thirdness og homoseksualitet eller same-sex-relasjoner, ofte med forankring i «the natives’ point of view».

En av de kanskje viktigste kjønnsteoretikerne innfor antropologifaget tidlig på 90-tallet var Henrietta Moore (1988, 1994, 1996, 1999). Hun er opptatt av forholdet mellom kjønnsidentitet og kjønnsdiskurs og bruker begrepet subject position (1994:50) for å bygge bro mellom kjønn som identitet og kjønn som strukturelt betinget. Moore hevder at diskurser om kjønn og seksualitet konstruerer kvinner og menn som ulike sosiale personer som således kroppsliggjør ulike prinsipper av agens. Et viktig poeng hos Moore er at disse diskursene ikke bare er kraftfulle fordi de frembringer modeller for sosial praksis og erfaring, men også fordi de bidrar til å kjønne og definere kvinner og menn som grunnleggende forskjellige. Moore støtter seg på Bourdieus praksisteori, og vektlegger at agenter inngår i felt med ulike habitus og former for kapital, samtidig som hvert felt genererer et spesifikt habitus. Ifølge Moores modell vil dette prege agentenes evne til å ta opp eller forkaste ulike subjektposisjoner. Begrepet subjektposisjon brukes således for å forstå hvordan kjønn reproduseres og endres gjennom intersubjektivitet, og hvordan personer posisjonerer og identifiserer seg (forskjellig) i forhold til ulike og dels motsetningsfylte diskurser om kjønn. Moore understreker i den forbindelse at kjønnet subjektivitet ikke er en fiksert identitet, men heller en identitet basert på mange subjektposisjoner.

Svakheten med Moore sitt begrep om subjektposisjoner er de individualistiske konnotasjonene og tyngdepunktet dette teoretisk sett innebærer. Hennes perspektiv kan i den forbindelse synes å reprodusere et skille mellom subjekt og sosiale prosesser eller samfunn som kan sies å være etnosentrisk. Ifølge en annen svært sentral kjønnsteoretiker på 1980- og 1990-tallet, Marilyn Strathern, er skillet mellom samfunn og individ en svært vestlig konstruksjon. Ikke slik å forstå at antropologen ikke skal søke å forstå «helheter» som «samfunn»; det er hvilken type samfunnsbegrep man bruker som er avgjørende. Det er, ifølge Strathern (se også Ingold 1996), nødvendig å relativisere det vestlige skillet mellom individ og samfunn, der samfunn fremstår som en samling av individer. Samfunn kan også forståes som relasjonelt konstituerte. I boken The gender of the gift (1988) viser hun i den forbindelse at det dominerende sosialt strukturerende prinsipp i Melanesia ikke er individet, men relasjonen. Hun hevder at dersom gaven skaper sosiale relasjoner, så er det gavens kjønn som driver disse relasjonene fremover. I Melanesia finner man for eksempel en stadig veksling mellom det Strathern kaller cross sex (relasjoner mellom to av ulikt kjønn, altså kryss-kjønn) og same sex (samme kjønn) relasjoner. Dette kan også sees på som en veksling mellom kjønnete og ukjønnete relasjoner. Kryss-kjønnsrelasjonen er ifølge Strathern fullstendig, fordi den inneholder begge kjønn, både pluss og minus så og si, og blir dermed «nøytral». For at relasjoner skal drives videre, må en slik kryss-kjønnsrelasjon oppløses, slik at personer kan inngå i nye relasjoner. Enhver kryss-kjønnsrelasjon skaper «produkter» som kan brukes i nye relasjoner, som også kjønnes. Et slikt «produkt» kan for eksempel være husholdsproduksjon (jams, taro, og så videre), men også barn.

Men hva er så kjønn for Strathern? Hennes analyse representerer på mange måter et paradoks, fordi hun på den ene siden hevder at kjønn er nøkkelen til forståelse av sosiale prosesser, men på den andre siden foretar hun en fullstendig dekonstruksjon av enhver forutgående, universell kategori om kjønn. Det primære ved kjønn for Strathern synes ikke å være et skille mellom mann og kvinne, men mellom det ukjønnede og det kjønnete. Spørsmålet blir imidlertid da hvordan vi kan forklare kjønnsulikhet.

I motsetning til de mer sosiologisk orienterte kjønnsforskerne i antropologien var ikke Strathern (1988) opptatt av å forstå hva som gjør at kvinner universelt har en underordnet status. Hun stilte heller spørsmål ved hvorfor vi alltid ender opp med en hierarkisering i analyser av kjønn. Når man for eksempel opererer med begreper som sexual antagonism og «kjønnssegregering» på Ny Guinea, mener Strathern at dette ikke er basert på lokale forståelser av kjønn. Vi leser kjønnsulikhet inn i etnografi fordi dette er måten vi selv forstår forhold mellom kjønn på. Når kvinner på Ny Guinea ikke deltar i mannlige prestisjeseremonier, så innebærer ikke dette at de er ekskludert. Tvert imot kan slike seremonier være prestisjegivende for kvinner. I disse seremoniene er det husholdets arbeid som fremheves, og ikke mannens person, og Strathern mener at dette er et eksempel på at vi må se hvordan forutgående relasjoner er tilstede i nye relasjoner. For å synliggjøre denne prosessen bruker Strathern begrepet eclipse som hun henter fra ideer rundt måneformørkelse. På samme måte som menneskers oppmerksomhet mot månen er på sitt aller sterkeste nettopp når månen ikke synes (er eclipsed) så er kvinner også desto mer synlig ved å være skjult.

I en slik analyse blir kjønn gjort til et totalt sosialt fenomen fordi kjønn ikke skilles ut som «en dimensjon». Hos Strathern blir kjønn et element som, sammen med gaven, gir uttrykk for rituelle, kosmologiske, økonomiske, juridiske og så videre, aspekter ved samfunn. Dette er noe Eriksen vektlegger i sitt bidrag i dette nummeret. I sin artikkel viser hun hvordan kjønn knyttes til sosiale formasjoner og ikke bare til enkeltpersoner. Gjennom en analyse av en konkret historisk utvikling knyttet til misjon og kristendom på øya Ambrym i det sørvestlige Stillehav, viser hun hvordan den historisk sett mest prestisjefylte sosiale formen, som også kan sies å være en mannlig form, er blitt gjort mindre relevant. Kirken har satt de prestisjegivende same-sex-relasjonene i skyggen av de kollektive cross-sex-relasjonene.

Avslutning og åpning

Som vi har sett har antropologiske studier av kjønn tatt mange ulike retninger, og i stor grad vært preget av generelle faghistoriske perioder. Innledningsvis påpekte vi at kjønnsperspektiver synes å ha tapt terreng, og at kjønnsanalyser nok hadde sitt høydepunkt på 1970–80 og begynnelsen av -90 tallet. Selv om performativitetsteori og poststrukturalistisk kritikk har vært nyttige, og åpnet mange nye analytiske perspektiver, må vi ikke være blinde for at også «eldre», mer strukturalistisk orienterte modeller fremdeles kan tilføre mye. Fokus på kjønn, arbeid og økonomi (Fagertun), endring av hardprogrammerte eller trege kjønnsmodeller (Rudie), narrativer om mat og kjønnsrelasjoner (Haukanes) og fokus på kjønn som inntak til sosial og kulturell endring (Eriksen) kan kanskje være måter å hente inn igjen noen av disse perspektivene, eller vi kan ta konsekvensen av den dekonstruksjonistiske tendensen og gi slipp på kjønn som en relevant analytisk kategori (Vandeskog). I dette temanummeret av NAT ønsker vi ikke å gi noe entydig svar på dette spørsmålet, siden vi først og fremst vil gi et bilde av ulike metodologiske og teoretiske innfallsvinkler til studier av kjønn som finnes i nåtidig norsk antropologisk forsk-ning. Bidragene i dette nummeret av NAT viser altså noe av mangfoldet i den kjønns-forsk-ning som (frem-deles) bedrives blant antropologer i Norge. På ulike vis illustrerer disse bidragene at nettopp det å utforske sosialt liv som kjønnet også utgjør en viktig måte å fange opp og analysere større sosiale prosesser og strukturer, som ellers ville kunne oversees som for subtile eller «hardprogrammerte» mekanismer til å settes spørsmålstegn ved.

Litteratur

Archetti, Eduardo

1999 Masculinities. Football, polo and the tango in Argentina. Global Issues Series, Oxford: Berg.

Ardener, Edwin

1975a Belief and the problem of women, i Perceiving women, S. Ardener (red.), 1–17. London: Dent.

1975b The problem revisited, i Perceiving women, S. Ardener (red.), 19–27. London: Dent.

Bateson, Gregory

1972 Steps to an ecology of mind. Chicago/London: University of Chicago Press.

Boddy, Janice

1989 Wombs and alien spirits. Women, men and the Zâr cult in Northern Sudan. Madison: The University of Wisconsin Press.

Boserup, Esther

1970 Women’s role in economic development. London: Georg Allen & Unwin.

Borchgrevink, Tordis og Marit Melhuus

1984 Husarbeid: Tidsbinding av kvinner, i Myk start. Hard landing. Om forvaltning av kjønnsidentitet i en endringsprosess, Ingrid Rudie (red). Oslo: Universitetsforlaget.

Braidotti, Rosi

1944 Nomadic subjects. Embodiment and sexual difference in comtemporary feminist theory. New York: Columbia University Press.

Broch-Due, Vigdis & Ingrid Rudie

1993 Carved flesh/cast selves. An introduction, i Carved flesh/cast selves. Gendered symbols and social practices, Vigdis Broch-Due, Ingrid Rudie og Tone Bleie (red.), 1–39. Oxford/Providence: BERG.

Butler, Judith

1990 Gender Trouble. Feminism and the subversion of identity. New York, London: Routledge.

Carsten, Janet

2004 After kinship. Cambridge University Press.

Clifford, James

1986 Introduction. Partial truths, i Writing culture. The poetics and politics of ethnography, Clifford, James & George Marcus (red.), 1–27. Berkeley, Los Angeles og London: University of California Press.

Clifford, James & Gearoge Marcus (red.)

1986 Writing culture. The poetics and politics of ethnography. Berkeley, Los Angeles/London: University of California Press.

Cohen, Anthony & Nigel Rapport

1995 Introduction. Consciousness in anthropology, i Questions of consciousness. Cohen, Anthony and Nigel Rapport (red.), 1–18. London og New York: Routledge.

Collier, Jane F. & Michelle Rosaldo

1981 Gender and politics in simple societies, i Sexual meanings. The cultural construction of gender and sexuality. Ortner, Sherry B. og Harriet Whitehead (red.), 1–27. New York: Cambridge University Press.

De la Cadena, Marisol

1995 Women are more Indian: Ethnicity and gender in a community near Cuzco, i Ethnicity, markets and migration in the Andes. At the crossroads of history and anthropology, Larson, Brooke og Olivia Harris (red.), 329–349. Durham/London: Duke University Press.

Douglas, Mary

1966 Purity and danger. London: Routledge & Kegan Paul.

Dumont, Louis

1980 Homo hierarchicus. The caste system and its implications (complete revised English edition). Chicago: University of Chicago Press.

1994 German ideology. From France to Germany and back. Chicago: The University of Chicago Press.

Ernst, Thomas

2004 Reductionism and misunderstanding human sociality. Social Analysis, 48(3):192–198.

Errington, Shelly

1990 Recasting sex, gender, and power – a theoretical and regional overview, i Power & difference. Gender in island Southeast Asia, Jane Monning Atkinson & Shelly Errington (red.), 1–57. Stanford: Stanford University Press.

Foucault, Michel

1978 History of sexuality, vol 1. New York: Pantheon.

Gatens, Moira

1996 Imaginary bodies. Ethics, power and corporeality. New York: Routledge

Gaily, Christine Ward

1998 Feminist Methods. I Handbook of methods in cultural anthropology, H. Russel Bernard (red.), 203–234. Walnut Creek/New York/Oxford: AltaMira Press.

Gell, Alfred

1998 Art and agency. An anthropological theory. Oxford: Clarendon Press.

Goody, Jack

1973 Bridewealth and dowry in Africa and Eurasia, i Bridewealth and dowry, J.Goody and S.J. Tambiah (red.), s.1–59. Cambridge University Press.

Grosz, Elisabeth

1994 Volatile Bodies. Towards a corporal feminism. Bloomington/Indianapolis: Indiana University Press.

Gullestad, Marianne

1984 Sosialantropologiske perspektiver på familie og hushold, i Myk start. Hard landing. Om forvaltning av kjønnsidentitet i en endringsprosess, Ingrid Rudie (red). 37–58. Oslo: Universitetsforlaget.

1993 Home decoration as popular culture. Constructing homes, genders and classes in Norway. I Gendered anthropology, Teresa del Valle (red.), 128–161. London og New York: Routledge.

Harvey, Penelope & Gow, Peter (red.)

1994 Sex and violence. Issues in representation and experience. London: Routledge.

Herdt, Gilbert

1994 Third sex, third gender. Beyond sexual dimorphism in culture and history. New York Zone Books.

Howell, Signe & Marit Melhuus

1993 The study of kinship; the study of person; a study of gender? I Gendered anthropology, Teresa del Valle (red.), 38–53. London/New York: Routledge.

Iteanu, André

2004 When nothing stands outside the self. Social Analysis, 48(3):214–219.

Irigaray, Luce (red.)

2004 Key writings. London, New York: Continuum.

Ingold, Tim (red.)

1996 Key debates in anthropology, London: Routledge.

Just, Roger

2004 Methodological individualism and sociological reductionism. Social Analysis, 48(3):186–191.

Kapferer, Bruce

2004 The social construction of reductionist thought and practice. Social Analysis, 48(3):151–161.

2005 The retreat of the social. The rise and rise of reductionism. Critical Interventions. A Forum for Social Analysis. New York/Oxford: Berghahn Books.

Kulick, Don

1998 Travesti. Sex, gender and culture among Brazilian transgendered prostitutes. Chicago: University of Chicago Press.

Kulick, Don & Margaret Wilson (red.)

1995 Taboo. Sex, identity and erotic subjectivity in anthropological fieldwork. London and New York: Routledge.

Lazar, Sian

2002 Cholo citizens. Negotiating personhood and building communities in El Alto, Bolivia. PhD thesis, Goldsmiths College, University of London.

Leacock, Eleanor

1978 Women’s status in egalitarian society. Implications for social evolution. Current Anthropology, 19 (2): 247–75.

Leacock, Eleanor & Helen I. Safa & Contributors (red.)

1986 Women’s work. Development and the division of labour by gender. Massachusetts: Bergin & Garvey Publishers, Inc.

Marcus, George

1986 Contemporary problems of ethnography in the modern world system. I Writing culture. The poetics and politics of ethnography. Clifford, James & George Marcus (red.), 165–193. Berkeley/London: University of California Press.

Mead, Margaret

1949 [1928] Coming of age in Samoa. A psychological study of primitive youths for western civilisation. Mentor books published by The New American Library of World Literature, Inc. USA.

Meillasoux, Claude

1974 From reproduction to production. A Marxist approach to economic anthropology. Economy and Society, 1 (1): 93–105.

Melhuus, Marit & Kristi Anne Stølen (red.)

1996 Machos, mistresses and madonnas. Contesting the power of Latin American gender imagery. London/New York: Verso.

Melhuus, Marit

1992 «Todos tenemos madre. Dios tambien». Morality, meaning and change in a Mexican context, PhD thesis, Oslo, Department and Museum of Anthropology.

Melhuus, Marit, Ingrid Rudie & Jorun Solheim

1992 Antropologien og kjønnet. I Forståelser av kjønn [i samfunnsvitenskapens fag og kvinne forsk-ning], Taksdal Wideberg (red.), 9–50. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Moi, Toril

1999 What is a woman? And other essays. Oxford og New York: Oxford University Press.

Mills, Mary Beth

1995 Attack of the widow ghosts: Gender, death, and modernity in Northeast Thailand. I Bewitching women, pious men. Gender and body politics in Southeast Asia, Aihwa Ong & Michael Peletz (red.), 244–273. Berkley, Los Angeles og London: University of California Press.

Moore, Henriette L.

1988 Feminism and anthropology. Cambridge, Oxford: Polity Press.

1994 A passion for difference. Essays in anthropology and gender. Cambridge, London: Polity Press.

Moore, Henriette L. (red.)

1996 The future of anthropological knowledge. London og New York: Routledge.

1999 Anthropological theory today. Cambridge, Oxford og Malden: Polity Press.

Morris, Rosalind C.

1995 All made up. Performance theory and the new anthropology of sex and gender. I Annual Review of Anthropology, Vol. 24, s 567–592.

Nanada, Serena

1990 Neither man nor woman – the Hijras of India. Belmont: Wadsworth Publishing Company.

Ong, Aihwa

1987 Spirits of resistance and capitalist discipline. Factory women in Malaysia. Albany: State University of New York Press.

1990 Japanese factories, Malay workers: Class and sexual metaphors in West Malaysia. I Power & difference – gender in island Southeast Asia, Jane Monning Atkinson & Shelly Errington (red.), 385–422. Stanford: Stanford University Press.

Ong, Aihwa & Michael G. Peletz

1995 Introduction, i Bewitching women, pious men. Gender and body politics in Southeast Asia, Aihwa Ong & Michael Peletz (red.), 1–18. Berkeley/London: University of California Press.

Ortner, Sherry B.

1974 Is female to male as nature is to culture? I Women, culture and society, M.Z Rosaldo og L. Lamphere (red.). s.67–89. Palo Alto: Stanford University Press.

1978 The Virgin and the State. Feminist Studies, Vol. 4, No. 3 (oct., 1978), 19–35.

1984 Theories in anthropology since the sixties. Comparative Studies in Society and History, 26: 126–166.

1996 Making gender. The politics and erotics of culture. Boston: Beacon Press.

Ortner, Sherry B & Harriet Whitehead

1981 Introduction: accounting for sexual meanings. I Sexual meanings. The cultural construction of gender and sexuality, Ortner, Sherry & Whitehead, Harriet (red.), 1–27. Cambridge: Cambridge University Press.

Prieur, Annick

1994 Iscenesettelser av kjønn. Transvestitter og machomenn i Mexico by. Oslo: Pax forlag.

Rosaldo, Michelle og Louise Lamphere (red.)

1974 Women, culture and society. Stanford: Stanford University Press.

Rudie, Ingrid

1984 Innledning, i Myk start. Hard landing. Om forvaltning av kjønnsidentitet i en endringsprosess, 13–36. Oslo: Universitetsforlaget.

1994 Visible women in East Coast Malay society. On the reproduction of gender in ceremony, school and market. Oslo: University Press.

Sacks, Karen

1979 Sisters and wives. The past and future of sexual equality. Westport, Conn.: Greenwood Press.

Sahlins, Marshall

2000 Culture in practice. Selected essays. New York: Zone Books

2004 Apologies to Thucydides. Understanding history as culture and vice versa. Chicago: University of Chicago Press.

Schepher-Hughes, Nancy

1994 Embodied knowledge. Thinking with the body in critical medical anthropology, i Assessing cultural anthropology, Robert Borofsky (red.), 229–242. Hawaii Pacific University, McGraw-Hill, Inc.

Schneider, Davis & Richard Handler

1995 Schneider on Schneider. The conversion of the Jews and other anthropological stories. Durham, NC: Duke University Press.

Skar, Sarah Lund

1980 Quechua Women and agrarian reform in the Pincos valley. A case from the southern highlands of Peru, PhD-thesis, University of Oslo.

Solheim, Jorun

1998 Den åpne kroppen. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Oslo: Pax Forlag.

Solheim, Jorun& Tian Sørhaug

2005 Om det kloke og konkrete. Noen ord om og til Harald Eidheim. I Norsk Antropologisk Tidsskrift,16(4):210–214. Universitetsforlaget.

Strathern, Marilyn

1984 Subject or object? Women and the circulation of valuables in Highland New Guinea, i Women and property, women as property, R. Hirschon (red.), 133–147. London: Croom Helm.

1987 An Awkward Relationship: The Case of Feminism and Anthropology. I Signs, 12(2): (276–292).

1988 The gender of the gift. Problems with women and problems with society in Melanesia. Berkeley, Los Angeles og London: University of California Press.

1993 Making incomplete, i Carved flesh/cast selves. Gendered symbols and social practices, Vigdis Broch-Due, Ingrid Rudie and Tone Bleie (red.), 41–51. Oxford/Providence: BERG.

1993 The nice thing about culture is that everyone has it, i Shifting contexts. Transformations in anthropological knowledge, M. Strathern (red.), s.153–177 London and New York: Routledge.

1995 [1972] Women in between, female roles in a male world. Mount Hagen, New Guinea. London: Rowman and Littlefield Publishers, Inc.

1996 Cutting the network, Journal of the Royal Anthropological Institute, Vol 2:517–535.

Stephenson, Marcia

1999 Gender and modernity in Andean Bolivia. Austin: University of Texas Press.

Stølen, Kristi Anne

1991 Gender and change in developing countries, Stølen, Kristi Anne og Mariken Vaa (red.), Oslo: Norwegian University Press.

1996 The decency of inequality. Gender, power and social change on the Argentine prairie. Oslo Studies in Social anthropology 4, Scandinavian University Press.

Talle, Aud

1993 Transforming women into «pure» agnates. Aspects of female infibulations in Somalia. I Carved flesh/cast selves. Gendered symbols and social practices. Broch-Due, Rudie & Bleie (red.), 83–106. Oxford/Providence: Berg.

Tambiah, Stanley

1973 Dowry and bridewealth and the property rights of women in South Asia. I Bridewealth and dowry, J.Goody and S.J. Tambiah (red.), s.1–59. Cambridge University Press.

Tsing, Anna L

1993 In the Realm of the diamond queen. Marginality in an out-of-the-way place. Princeton, New Jersey: Princeton University Press.

Tyler, Christopher C.

2004 More power to you, or should it be less? Social Analysis, 48(3):179–185.

Turner, Vistor, W. & Edward M. Burner (red.)

1986 The anthropology of experience. Urbana/Chicago: University of Illinois Press.

Valeri, Valerio

1990 Both nature and culture: Reflections on menstrual and parturitional taboos in Huaulu (Seram). I Power & difference. Gender in island Southeast Asia, Jane Monning Atkinson & Shelly Errington (red.), 235–272. Stanford, California: Stanford University Press.

Weiner, Anette

1976 Women of value, men of renown. Austin: University of Texas Press.

Weston, Kath

1993 Lesbian/gay studies in the house of anthropology. I Annual Review of Anthropology Vol. 22. s 339–367.

1996 Render me, gender me. Lesbian talks sex, class, color, nation, studmuffins…(between men – between women). New York: Columbia University Press.

Wikan, Unni

1990 Managing turbulent hearts. A Balinese formula for living. Chicago og London: The University of Chicago Press.

Yanagisako, Syliva og Jane Collier

1994 Gender and kinship reconsidered: Toward a unified analysis, i Assessing cultural anthropology, Robert Borofsky (red.), s 190–204. Hawaii Pacific University, McGraw-Hill, Inc.