Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden
Lennart Jølle , Ann Sylvi Larsen , Hildegunn Otnes & Leiv Inge Aa (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-10)
av Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, Hildegunn Otnes & Leiv Inge Aa
Åpen tilgang
(side 11-17)
av Leiv Inge Aa, Lennart Jølle, Hildegunn Otnes & Ann Sylvi Larsen
Del I Språk og språkdidaktikk
Åpen tilgang
(side 21-45)
av Stian Hårstad
SammendragEngelsk sammendrag

Et kjennetegn ved den nyeste literacyhistoria er at vår daglige omgang med tekst og språk i stadig økende grad har involvert digital teknologi. I denne artikkelen anvendes et sosiolingvistisk prisme til å studere sentrale konsekvenser av den digitale skrivingas frammarsj. Framstillinga diskuterer særlig tilløpa til normpluralisering som er kartlagt på digitale plattformer, og går videre inn på hvordan eventuell forandring av velkjente språkhierarki kan tenkes å utgjøre ei didaktisk utfordring.

The most recent part of the history of literacy is characterised by the comprehensive intrusion of digital technology into our everyday linguistic interactions. In this article, a sociolinguistic prism is used to examine some key outcomes of the advancement of digital writing. The paper focusses particularly on the norm pluralisation dicovered on digital platforms. Furthermore, it discusses how the potential transformation of established linguistic hierarchies might constitute a didactic challenge.

Åpen tilgang
(side 46-65)
av Kirsten Palm
SammendragEngelsk sammendrag

De fleste klasserom har elever med andre morsmål enn norsk. På bakgrunn av teorier om flerspråklighet og pedagogisk transspråking diskuteres hvilke konsekvenser det språklige mangfoldet kan få for forståelsen av norskfaget. Eksemplene er fra et aksjonsforskningsprosjekt på en barneskole der læreren og forskeren gjennomførte ulike aktiviteter som brukte elevenes språk som ressurs. I etterkant ble fem elever på 3. trinn intervjuet om sitt syn på aktivitetene og om sine egne språkportretter. Resultatene viser at slik transspråking har en positiv betydning for hvordan elevene ser på egen flerspråklighet og språkkompetanse.

Most classrooms have students with a mother tongue other than Norwegian. Based on theories about multilingualism and pedagogical translanguaging, the consequences such linguistic diversity have on Norwegian mother tongue instruction are discussed. The examples are from an action research project at a primary school where the teacher and the researcher carried out various activities using the pupils’ languages as a resource. Afterwards, five students in 3rd grade were interviewed about their views on the activities and their own language portraits. The results show that such translanguaging has a positive effect on how students view their own multilingualism and language competences.

Åpen tilgang
(side 66-85)
av Åshild Søfteland, Benthe Kolberg Jansson & Christian Bjerke
SammendragEngelsk sammendrag

Talemålsvariasjon er eit spesifikt norskfagleg tema som i liten grad har vore gjenstand for fagdidaktisk forsking. Lærarar må kunne legge til rette for metaspråklege samtaler i klasserommet der elevane kan utforske talespråksvariasjon. Artikkelen bygger blant anna på teoriar om språkleg medvit, gjennom kunnskap, erfaring, refleksjon og metaspråk knytt til talespråksvariasjon. Studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i fokusgruppeintervju med lærarar og utforskande samtale med elevar på barnetrinnet.

There has been little research on dialect didactics in the Norwegian subject. Teachers must be able to facilitate metalinguistic conversations in the classroom where pupils can explore spoken language variation. The article builds on theories of language awareness, through knowledge, experience, reflection and metalanguage related to spoken language variation. The study is qualitative and based on focus group interviews with teachers and exploratory conversation with pupils in primary school.

Del II Litteratur og litteraturdidaktikk
Åpen tilgang
(side 89-107)
av Ola Harstad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen bidrar til tenkning om en eksistensielt orientert litteraturdidaktikk, fundert i Arthur Schopenhauers metafysikk. Artikkelen kretser rundt muligheten for å betrakte litteraturen som bærer av innsikt om mennesket, og et litteraturarbeid preget av estetisk kontemplasjon med formål om å forløse elever fra en lidelsesfull eksistens. Slik bidrar artikkelen til en mulig overskridelse av dikotomien mellom en faglighets- og en erfaringsorientert litteraturdidaktikk.

The article contributes to thinking about an existentially oriented literature didactics, founded in Schopenhauer’s metaphysics. The article discusses the possibility of considering literature as a bearer of insight into man, and literature teaching characterized by aesthetic contemplation with the aim of releasing students from a suffering existence. The article contributes to a possible transgression of the dichotomy between a discipline- and experience-oriented literature didactics.

Åpen tilgang
(side 108-125)
av Marie Dahl Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel handler om gruppesamtaler i danskfagets litteraturundervisning. Med udgangspunkt i samtaler fra en femteklasse og sociokulturel teori om samtalen som dialogisk rum undersøger jeg, hvordan elever samarbejder om fortolkning. Analyserne peger på vigtigheden af en fælles forståelse af relevansen og formålet med samtaleaktiviteten hos samtaledeltagerne og lægger op til en diskussion af tidligere forsknings typologier for produktive samtaleformer.

This article considers peer group conversations during literature studies in primary school Danish classes. Drawing on conversations collected in a fifth-grade class and sociocultural theory about dialogic space I investigate students’ collaborative interpretation. The analyses point out the importance of a shared understanding of the goal and relevance of the activity between the participants and calls on a discussion of typologies of productive conversation found in recent research.

Åpen tilgang
(side 126-150)
av Sindre Dagsland, Even Igland Diesen & Ola Harstad
SammendragEngelsk sammendrag

Sanglyrikk har alltid hatt en plass i norskfaget, men blir ofte behandla som skriftlige lyrikkuttrykk. Vi prøver ut ei tilnærming til sanglyrikk som tverrestetisk og multimodalt uttrykk, og ser nærmere på samspillet mellom sangtekst, beat og flow i en elevlåt. Tilnærminga representerer et potensial for utøvende og praktisk sanglyrikkundervisning som kan innebære utvikling og utprøving av muntlig kompetanse, sjangerkunnskap og utforskning av identiteter og roller; altså en bred multimodal tekstkompetanse.

Song lyrics have always been important in Norwegian (L1), but are often worked with as written lyrical expressions. We approach song and rap lyrics as multi-aesthetic and multimodal – we explore the interaction between lyrics, beat and flow in a song made by pupils. The approach represents a potential for performative and practical teaching related to song and rap lyrics, involving development of oral competencies, genre knowledge and exploration of identities; a broad multimodal text competence.

Åpen tilgang
(side 151-171)
av Anna Slotte, Katarina Rejman, Kirsi Wallinheimo & Elisabeth Zetterholm
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet är att studera hur ämneslärarstudenter reflekterar över att arbeta med skönlitterära texter i L1-lektioner (svenska). Materialet består av inspelade handledningssamtal mellan studenterna och deras didaktikhandledare under praktikperioder i Sverige respektive Finland. Resultatet visar att tyngdpunkten i studenternas reflektioner förskjuts från undervisning som representation under förhandledningen till undervisning som samspel och undervisning som erfarenhet under efterhandledningen.

The aim is to study how subject teacher students reflect on fiction texts used in L1 (Swedish) lessons. The material consists of the students’ recorded pre- and post-reflections with their didactics supervisor during their practice in Sweden and Finland. The analyses show that the emphasis in the students’ reflections shifts from teaching as representation during the pre-reflection guidance to teaching as interaction and teaching as experience during post-reflection guidance.

Del III Skriving og skrivedidaktikk
Åpen tilgang
(side 175-198)
av Jens Jørgen Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med artiklen er at sætte lærere i stand til kritisk og konstruktivt at læse, diskutere og bruge didaktiske principper med danskfaget som eksempel. Didaktiske principper er vidt udbredt i forskningslitteratur, didaktisk litteratur og skolens læremidler, men hvordan skal de forstås som en genre til formidling af didaktisk viden? Artiklen undersøger didaktiske principper som pædagogisk kommunikation og deres forankring i forskellige syn på skrivepædagogik, fagdidaktik og literacy.

The purpose of the article is to enable teachers to critically and constructively read, discuss and use didactic principles with the Danish subject as an example. Such principles are widespread in research literature, didactic literature and learning materials, but how understand them as a genre for dissemination of didactic knowledge? The article examines didactic principles as pedagogical communication and their anchoring in different views on writing pedagogy, subject didactics and literacy.

Åpen tilgang
(side 199-221)
av Randi Solheim & Daroon Yassin Falk
SammendragEngelsk sammendrag

Korleis kan ein legge til rette for ei funksjonell og formålsretta skriveopplæring for dei yngste skuleelevane? For å kaste lys over dette spørsmålet vil vi diskutere forholdet mellom skrivarutvikling og skriveutvikling, teksterfaringar, repertoar og meistringstru. Artikkelen har form av ei fagleg drøfting, forankra i tidlegare forsking og eit multimodalt sosialsemiotisk perspektiv på skriving. Resonnementet blir underbygd gjennom analyse av etnografiske data og elevtekstar frå eit pågåande prosjekt.

How can we facilitate a functional and purpose-oriented writing instruction for first grade students? This article discusses the relationship between writer development and writing development, the students’ text experiences and repertoire of meaning making resources, and their self-efficacy. The discussion is anchored in previous research and a multimodal social semiotic perspective on writing and substantiated through analysis of ethnographical data and student texts from ongoing research.

Åpen tilgang
(side 222-243)
av Haakon Halberg & Anne Kathrine Hundal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser skriving av skjønnlitterære fortellinger basert på førstehåndserfaringer med rovdyr i en tverrfaglig kontekst på mellomtrinnet. 150 elevtekster er analysert med utgangspunkt i tre områder, ordforråd og begrepsbruk, troverdighet og narrativ struktur. Resultatet viser at kun et fåtall av elevene evner å framstille rovdyra troverdige, noe som igjen henger sammen med metabevissthet om egen skriving. De øvrige elevene posisjonerer seg domenerelevant og forholder seg til implisitte forventninger til sjangeren selv om de skriver mindre troverdige fortellinger.

The article presents an analysis of fictional narratives based on first-hand experiences with predators in an interdisciplinary context at the upper primary level. 150 student texts have been analyzed within three areas, vocabulary and terminology, credibility and narrative structure. The results show that only a few of the students are able to present the predators credible, which in turn is related to meta-awareness of their own writing. The rest of the students are positioning themselves and relate to implicit expectations of the genre even if they write less credible narratives.

Åpen tilgang
(side 244-266)
av Yvonne Hallesson & Maria Westman
SammendragEngelsk sammendrag

I studien undersöks hur gymnasieelever använder andra texter som resurs i sitt skrivande på det nationella provet i svenska och vilka sätt som är framgångsrika i provsituationen. Resultatet visar att texter med lägre betyg ofta ligger nära källtexten, medan texter med högre betyg dels går i dialog med källtexten och rekontextualiserar innehåll, dels har mer självständiga resonemang. Uppgifterna inbjuder även till olika grad av strukturell intertextualitet. Didaktiska implikationer diskuteras.

The aim is to reveal how upper secondary students use intertextual resources in their writing of national tests in Swedish, and which approaches are successful in the test situation. Results show that texts with lower marks tend to stick close to the source text, whereas texts with higher marks more often take a dialogical approach to the source text, recontextualize content and show independent reasoning. The tasks also encourage different structural intertextuality. Pedagogical implications are discussed.

Åpen tilgang
(side 267-288)
av Anders Westerlund
SammendragEngelsk sammendrag

Utgående från tre fokusgruppsintervjuer analyserar studien föreställningar som gymnasiemodersmålslärare i Finland har om skolgenren essäsvar, vilken används i andra gymnasieämnen. Enligt lärarna kännetecknas genren av en objektiv stil där en kunskapsreproducerande och kunskapsdokumenterande praktik dominerar. Om det är modersmålets eller de andra ämnenas ansvar att lära studerande skriva essäsvar förefaller oklart. Lärarna uppfattar även att studerande lär sig skriva essäsvar på egen hand.

The study analyzes how upper secondary school teachers of Swedish and literature in Finalnd perceive the essay answer as a school genre, which is used in other subjects. The genre is characterized by an objective style where a knowledge-reproducing and knowledge-documenting practice dominates. Whether it is the responsibility of Swedish and literature or other subjects to teach the writing of essay answers is unclear. The teachers also perceive that students learn to write essay answers on their own.

Del IV Vurdering
Åpen tilgang
(side 291-309)
av Lennart Jølle & Gustaf B. Skar
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer forslag til hvordan morsmålslærere kan planlegge, gjennomføre og evaluere morsmålsfaglige læringsprosesser som har støtte i forskningsbasert kunnskap om vurdering. Et heuristisk verktøy blir i første del presentert som en modell for evaluering og planlegging av læringsprosesser, og i artikkelens andre del blir modellen prøvd ut på et empirisk materiale. Artikkelen drøfter hvilke implikasjoner det har for morsmålslærere at vurdering er innvevd i ethvert læringsforløp.

The article presents suggestions on how L1 teachers can plan, carry out and evaluate subject specific learning processes that are supported by research-based knowledge on assessment. A heuristic tool is presented in the first part as a model for evaluating and planning such learning processes, and in the second part the model is tested on an empirical material. Implications for L1 teachers are discussed.

Morsmålsfaget er stort og mangfoldig og omfatter mange deldisipliner. Det utgjør et «fagmassiv» som lærere, lærerutdannere og forskere må orientere seg i. I denne antologien er det samlet 13 artikler som demonstrerer eksempler på hvordan det både kan undervises i og forskes på morsmålsfaget. Boka inneholder artikler innenfor språkdidaktikk, litteraturdidaktikk og skrivedidaktikk og har empiri fra alle nivå i utdanningssystemet i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Antologien speiler også at morsmålsfaget er i stadig bevegelse, og nye disipliner kommer til. Derfor har vi for eksempel med bidrag som digital skriving i sosiolingvistisk perspektiv, sanglyrikk som multimodalt uttrykk og pedagogisk transspråking. 

 

Antologien har blitt til i etterkant av en nordisk konferanse om morsmålsdidaktikk ved NTNU, Trondheim, i 2019. Konferansekomiteen var den samme som redaksjonen for denne antologien. Både konferansen og boka inngår i en rekke slike arrangement som går på omgang i morsmålsdidaktikkmiljøene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det felles nordiske nettverket har navnet Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning (NNMF).
Lennart Jølle

Lennart Jølle er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Hans forskningsinteresser er i hovedsak ulike aspekt av norskfaglig tekstskaping: elevers skriving, skriveopplæring og vurdering av skriving.

Ann Sylvi Larsen

Ann Sylvi Larsen er dosent i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Hun arbeider særlig med litteratur og litteraturdidaktikk. Hennes forskningsinteresser er barnelitteratur og barns skriftlige fortellinger.

Hildegunn Otnes

Hildegunn Otnes er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Hennes forskningsinteresser er samtaleanalyse, funksjonell grammatikk og skrivedidaktikk, og hun har publisert artikler og bøker om disse emnene.

Leiv Inge Aa

Leiv Inge Aa er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Han arbeider særlig med språklige emner som grammatikk, tale- og skriftvariasjon, språkpolitikk og -didaktikk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon