I dette kapittelet ser vi nærmere på begrepet «vitenskapelige modeller» og gir en kortfattet beskrivelse av de 21 bidragene til Fjordantologien 2019. Vitenskapelige modeller skiller seg fra ikke-vitenskapelige modeller, spesielt med hensyn til logisk oppbygging. Dette kapittelet gir en kort historisk oversikt, en klassifisering og en oversikt over formålene med vitenskapelige modeller. Det gis en mer utførlig beskrivelse av utviklingen av samfunnsøkonomiske empiriske modeller i nyere tid. Vi presenterer forslagene til god empirisk modellering fra den såkalte «Cowles Commision» og viser hvordan denne modelleringsprosessen støtter de ulike formålene med en vitenskapelig modell. I diskusjonsdelen sammenholdes de 21 bidragene med teorigrunnlaget som drøftes i dette kapitlet, og det tilbys en konklusjon.

Dette bokkapitlet viser endringer som har skjedd i markedsføringskanalene for dagligvarer i Norge i perioden 1953–2017. Tre problemstillinger belyses: (1) Har antall detaljvareutsalg blitt redusert i løpet av perioden i henhold til mine antakelser på 1970-tallet? (2) Har det skjedd endringer mht. vareflyten/modellbruken i markedskanalene? (3) Har det skjedd endringer i maktforhold i markedskanalene (distribusjonskanalene)? Basert på et teoretisk rammeverk presenteres utviklingen inndelt i fire tidsepoker. Funnene drøftes, det pekes på videre forskning og tilbys en konklusjon.

I denne analysen presenterer vi en lojalitetsmodell for sektoren for høyere utdanning hvor vi ser på hvordan studentenes følelser og ambivalens overfor holdninger kan påvirke studentenes lojalitet til en utdanningsinstitusjon. Basert på en spørreundersøkelse med et utvalg på 541 studenter, analyseres modellen ved hjelp av metoden for gruppesammenlikninger ved å bruke strukturelle ligningssystemer. Funnene viser at ambivalens har en signifikant modererende effekt på flere av relasjonene i modellen. Verdsetting av service kvalitet har en mye sterkere effekt på lojalitet når ambivalensen er lav, mens verdsetting av fasiliteter har en sterkere effekt på lojalitet når ambivalensen er høy. En generell implikasjon av disse funnene er derfor at administrasjonen/ledelsen må tilnærme seg ambivalente og ikke-ambivalente studenter på forskjellige måter. Et annet viktig funn med en tydelig implikasjon er at negative følelser har en sterkere negativ effekt på lojalitet enn de positive følelsenes positive effekt på lojalitet. For svært ambivalente studenter er det derfor viktigere å unngå situasjoner som kan utløse negative følelser enn å fremme de positive følelsene.

Kjøpsbeslutninger i familier er ofte en felles beslutning som inkluderer begge ektefeller. Dette tyder på et behov for å forstå hvordan felles beslutningsprosesser påvirker kjøpsbeslutninger. En viktig teori i forbrukeratferd er teorien om planlagt adferd «Theory of planned behavior (TPB)». Innenfor denne teorien er det utforsket hvordan subjektive normer påvirker kjøpsintensjonen. Selv om ektefellens innflytelse på kjøpsintensjoner vanligvis betraktes som en del av subjektive normer, finner vi at det må behandles separat i noen sammenhenger. Vi foreslår at felles beslutningsprosesser påvirker flere aspekter av Theory of Planned Behavior (TPB). Tidligere forskning gir konkurrerende argumenter for ektefellens rolle (Spousal Involvement) i beslutningsprosessen, som at økt involvering enten bør føre til lavere intensjoner for kjøp eller høyere intensjoner for å kjøpe eksklusive produkter. Vi finner støtte for sistnevnte. Vi tester ektefellens påvirkning som et spesifikt tilfelle av subjektive normer når det gjelder kjøp av produkter til felles forbruk. En modell er testet i en indisk kontekst, og resultater fra en estimert strukturmodell viser at felles kjøpsbeslutninger (dvs. felles beslutningsprosess) har en positiv innflytelse på kjøpsintensjonen for eksklusive produkter.

Formålet med dette kapitlet er å studere bruksgrader, nyttenivåer og sammenhenger mellom bruk og oppfattet nytte av kundelønnsomhetsmodeller. En litteraturgjennomgang avdekker fem modeller: lønnsomhetsanalyser av enkeltkunder, kundesegmentmodeller, livsløpsmodeller, verdsettingsmodeller og modeller der kunder sees på som investeringsobjekter. I tillegg studeres kundelønnsomhetsanalyser som et overordnet eller helhetlig begrep. På dette overordnede nivået er potensiell nytte tatt med i tillegg til bruk og oppfattet nytte. Konteksten er store norske selskap. Totalt ble 437 foretak invitert til å delta i en markedsundersøkelse. Det var 171 som svarte på spørreskjemaet, en responsrate på 39 %. Det avdekkes interaksjonseffekter mellom bruk, nytte og potensiell nytte, dvs. jo større bruk, desto større nytte og vice versa. For alle fem modellene finnes positive sammenhenger mellom bruk og oppfattet nytte, men to modeller peker seg ut: (1) kundesegmentmodeller og (2) kundelønnsomhetsanalyser av enkeltkunder. Imidlertid har kundelønnsomhetsanalyser av enkeltkunder sterkere relasjon til oppfattet og potensiell nytte på overordnet nivå enn det kundesegmentmodeller har. Et annet funn er at respondentene ikke sondrer mellom følgende modeller: livsløpsmodeller, verdsettingsmodeller og modeller der kunder sees på som investeringsobjekter. Artikkelen drøfter funnene, deres ledelsesmessige implikasjoner, peker på områder for videre forskning og tilbyr en konklusjon.

En viktig ledelsesutfordring er å sikre at kortsiktige mål og prioriteringer i den daglige driften bygger oppunder organisasjonenes langsiktige strategi. En rekke styringsverktøy i ulike grener av faglitteraturen har blitt foreslått for å sikre denne koblingen. I dette kapittelet undersøkes hvordan styringsverktøyet «Hoshin Kanri» kan benyttes sammen med «balansert målstyring» («The Balanced Scorecard», BSC) for å sikre at enhetenes kortsiktige mål bidrar til å realisere organisasjonens strategi. BSC er det mest velkjente og brukte styringsverktøyet. Styrken til BSC er hvordan en kan kommunisere organisasjonenes langsiktige mål på en balansert måte ved hjelp av de fire perspektivene: økonomi, kunder, interne prosesser og læring og vekst. Hoshin Kanri (HK), som opprinnelig kommer fra Japan, er betydelig mindre kjent. Det er et helhetlig styringssystem innen kvalitetsledelse og har blitt mer populært de siste årene sammen med ledelseskonseptet «Lean». Styrken til HK er hvordan det involverer ledere og ansatte i utrulling av strategien igjennom en iterativ prosess hvor de i felleskap prioriterer kortsiktige mål som bygger oppunder den langsiktige strategien.

Eksisterende litteratur diskuterer på teoretisk grunnlag hvordan HK og BSC kan utfylle hverandre, men det er utført svært lite empirisk forskning på samspillet mellom verktøyene. I dette kapittelet bidrar jeg med en casestudie fra en norsk vareproduserende organisasjon. Her viser jeg konkret hvilke roller BSC og HK har i et kombinert styringssystem, og hvordan de er koblet sammen. HK inkluderer teknikker som kan øke engasjementet blant ansatte og bidra til å forankre strategien. Ved hjelp av en målmatrise kalt «X-matrix» tydeliggjør HK koblingen mellom organisasjonens langsiktige strategiske mål og kortsiktige mål på lavere nivå i organisasjonen. I casen viser det seg at de som har jobbet systematisk med å implementere et kombinert styringssystem, opplever en bedre strategisk kobling til den daglige driften og økt engasjement blant ansatte. I diskusjonen identifiserer jeg noen ledelsesfaktorer som har bidratt til å øke den strategiske koblingen og identifiserer behovet for videre forskning. Til slutt tilbyr jeg en konklusjon hvor jeg anbefaler ledere å utforske og vurdere HK som et styringsverktøy da det er mer fleksibelt enn BSC.

Denne artikkelen studerer sammenheng mellom IFRS (International Financial Reporting Standards) baserte regnskapstørrelser (via offisielle regnskapstall) opp imot pris og risiko fra børsnoterte markedsrapporter. Hovedpoenget med artikkelen er en avklaring om IFRS bidrar til økt informasjonseffisiens i markedet ved sammenstilling av regnskapsbetaer og markedsbetaer. Regnskapsbetaer er definert som årlig kovarians mellom selskap i sin regnskapsmessige inntjening og samlet regnskapsmessig inntjening for markedet dividert på variansen til samlet regnskapsmessig inntjening for markedet. Markedsbetaer er definert som kovariansen for selskap i sin avkastning opp imot markedets avkastning dividert på variansen til markedets avkastning. Regresjonskoeffisienter beregnes for regnskapsmessige betaer ved bruk av metoder som knyttes til Fama Macbeth (1973), panelregresjoner og markedsmodeller. Regresjonene viser et signifikant forhold mellom regnskapsbeta og markedsbeta. Artikkelen gir derfor en økt innsikt i effekter fra innføring av IFRS og systematisk risiko. Samtidig gir artikkelen bedre forståelse for sammenhengen mellom relevant risiko fra regnskap og marked størrelser og gir støtte til den voksende litteratur som vurderer IFRS og informasjonseffisiens.

Bedrifters samfunnsansvar (BSA) har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og der er generell enighet i samfunnet om at bedrifter har et ansvar utover profittmaksimering. Målet for dette bokkapittelet er å utforske den underliggende motivasjonen for bedrifters engasjement i BSA. Vi har benyttet både kvalitative og kvantitative metoder for å adressere problemstillingen, med den norske maritime klyngen som kontekst for studien. Etablert forskning viser at motivasjon er todelt og består av indre og ytre motivasjon. Forskning viser videre at ytre motivasjon kan fortrenge indre motivasjon. Dette vil i ytterste konsekvens redusere den totale motivasjonen. BSA er høyt oppe på den politiske agendaen, og målsettingen er å få flere bedrifter engasjert i BSA. Dette gjelder spesielt for små og mellomstore bedrifter (SMB) som utgjør majoriteten av bedrifter verden rundt. Svært lite forskning finnes på forholdet mellom BSA og motivasjon. Bedre innsikt i den underliggende motivasjon knyttet til BSA rettet mot ulike interessenter er avgjørende for at politikere og andre relevante aktører tar i bruk riktig virkemiddelapparat for å stimulere til økt BSA-aktivitet. I dette kapittelet presenterer vi en modell som kan veilede bedriftsledere i deres BSA-arbeid. Den fungerer som et verktøy som kan bistå bedrifter i arbeidet med å ta gode strategiske valg knyttet til BSA, både for dem selv og for samfunnet. Studien viser at indre motivasjon er sentral når det gjelder BSA rettet mot lokalsamfunnet, de ansatte og eierne. BSA rettet mot leverandører og miljø er imidlertid mer motivert av ytre motivasjon.

REDD+ er et sett med tiltak for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse. Et slikt tiltak kan være et system for betaling for miljøtjenester der lokalsamfunn i utviklingsland reduserer utslippene fra nærliggende skog mot at en REDD+ organisasjon betaler kompensasjon. Artikkelen vurderer kostnadene ved å bevare Miombo-skog i en typisk landsby i Tanzania ved å lage en bio-økonomisk modell der biologiske og økonomiske komponenter inkluderes. Vi tar for oss en beslutningstaker (f.eks. Norges internasjonale skog- og klimainitiativ) som er interessert i å redusere utslippene fra Miombo så effisient som mulig, og en landsby som har som mål å maksimere netto nåverdi av sin arealbruk. Beregningene inkluderte betaling for fangst og lagring av karbon i skog samt inventeringskostnader og andre transaksjonskostnader. Målet var dels å knytte CO₂-prisen som hindrer avskoging og skogforringelse til avkastningen i jordbruket og til beslutningstakernes diskonteringsrente. Videre studerte vi hvordan biologiske og økonomiske faktorer påvirket prisen på CO₂ og de samlede kostnadene med fangst og lagring av CO₂. Vi fant at kostnadene for å unngå avskoging og skogforringelse i Miombo i Tanzania er ganske høye i forhold til hva man ellers må betale for REDD+ i utviklingsland.

Hvordan reguleres og forhandles det rundt ungdoms dataspilling i familier med ikke-vestlig bakgrunn i Norge? Dette er spørsmålet som utforskes i dette kapitlet, som utforsker kilder for konflikt og modeller for konfliktløsning knyttet til dataspill i et familieperspektiv. Et kvalitativt empirisk materiale blir analysert i lys av diskursteori. Funnene viser at de mest harmoniske modellene er de som baserer seg på dialog, tillit og gjensidig deltaking fra ungdom og foreldre.

SAMANDRAG

Omgrepa «sentrum» og «periferi» fekk ein sentral plass i norsk metodestrid i 1970-åra. Ordskiftet vart eit møte mellom to vitskaplege disiplinar: empirisk orientert historiefag og teori- og modellbyggjande samfunnsvitskap. Artikkelen påviser at nemnde omgrep prega norsk historieskriving i 100 år før striden. Etter 1970 vart dei formande for organisering og skriving av lokal og regional historie i Noreg. Metodiske problem ved dette vert løfta fram. Forfattaren set også eigne tekstar i fagkritisk perspektiv.

SAMANDRAG

Abstrakte og generelle leiingsmodellar vil ikkje alltid treffe studentar som er opptekne av eigne, konkrete erfaringar eller leitar etter handlingar for eigen praksis. Denne teksten utviklar nokre resonnement om førstelinjeleiing som eit møte mellom kvardag og system, og ein ny modell vert utvikla i lys av eksisterande idear. Denne vert testa mot eit empirisk materiale. I avslutninga vert nokre implikasjonar drøfta i lys av behovet for etter- og vidareutdanning av leiarar.

SAMANDRAG

Denne studien drøftar korleis lokale NAV-leiarar vurderte sitt handlingsrom under iverksettinga av NAV-reforma, og om handlingsrommet endra seg i løpet av oppstarts- og etableringsfasen. Vi tek utgangspunkt i ein modell som Rosemary Stewart har utvikla om kva som gjev leiarar handlingsrom (Stewart, 1976, 1982, 1982). Studien er basert på intervju med ti NAV-leiarar på tre ulike tidspunkt over ein periode på om lag eitt år.

Organisasjonsteori forutsetter at organisasjoner har noe til felles som gjør at det kan lages modeller om hvordan de fungerer. Det er tidlige ansatser til en slik abstrakt tenkning om organisering, slik den uttrykkes av effektiviseringsmannen Frederick Winslow Taylor (1856–1915) og hans to nærmeste samarbeidspartnere, ekteparet Frank (1868–1924) og Lillian (1878–1972) Gilbreth, vi utforsker i dette kapitlet. Vi presenterer den klassiske taylorismen og ser etter spor av ny-taylorisme i dagens arbeidsliv, her representert ved en modell for arbeidsorganisering som brukes i en norsk software-bedrift. Bedriften organiserer arbeidet i tråd med Agile prosjektmetodikk, nærmere bestemt etter Scrum-modellen. Arbeidet er delt inn i korte, tidsestimerte sykluser, og ved prosjektsyklusens slutt skal alles produksjon integreres til «et funksjonelt hele». Planlegging og koordinering er skilt ut fra arbeidsoppgavene, og arbeidere og ledere retter et granskende blikk mot progresjonen i eget arbeid og i prosjektet som helhet, og utfører tidsstudier på seg selv. Vi undersøker hvordan Scientific management og Scrum er like, og hva som skiller disse effektiviseringsmodellene fra hverandre. Avslutningsvis diskuterer vi også kontekstuelle forhold i samfunn og arbeidsliv som kan bidra til å forklare de to innflytelsesrike modellenes likheter og ulikheter.

SAMANDRAG

Frå 1.1.2017 vart høgskulane i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund slått saman til Høgskulen på Vestlandet (HVL), med i alt fem campusar. I slike fusjonar kan det vere ei utfordring å integrere ulike kulturar. Føremålet med dette kapittelet er å finne kva som karakteriserer organisasjonskulturen i ein fusjonerande høgskule som HVL og i kva grad denne kulturen, ifølgje dei tilsette, skil seg frå den optimale. Data vart samla inn gjennom ei nettbasert spørjeskjemaundersøking i februar 2018. Modellverktøyet som vart brukt for å måle kultur, er kalla OCAI (Organizational Culture Assessment Instrument). Dette verktøyet er validert, men i liten grad nytta på akademiske institusjonar. Konklusjonen er at dei tilsette gjennomgåande meiner at dagens HVL-organisasjon har eit internt fokus, og at dei ønskjer seg ein organisasjonskultur prega av større fleksibilitet.

Tidligere forskning når det gjelder innflytelse og makt i sosialpsykologisk litteratur har i stor grad anlagt et konfliktsentrisk perspektiv på organisasjoner. Andre studier har vist viktigheten av at ledelsen bekrefter gruppemedlemmers sosiale identitet, men for det meste innenfor en kontekst der ledelsen forventer formell ettergivenhet. Dette paperet legger fram et rammeverk for lederadferd som postuleres å ha en modererende effekt på individuelle så vel som sosiale identiteter innen organisasjoner, og som uformelt påvirker arbeidstagernes forventninger til å bli mer i samsvar med ledelsens forventninger.

SAMANDRAG

I dette arbeidet studerer me modellar for spelar- og talentutvikling i fotball. Me utforskar Norges fotballforbund sin modell for spelarutvikling, Landslagsskolen, og diskuterer innhaldet i denne i forhold til tre lokale toppklubbar sine sportsplanar. Me avdekkar to gap mellom dei nasjonale og lokale planverka som gjeld verdiar og kunnskap. På basis av desse legg me fram tilrådingar for å forbetra samanhengane mellom modellane og spelarutviklingsarbeidet i fotball.

Hvor finner kvinner som jobber med IT, rollemodeller? Det er spørsmålet som stilles i dette kapitlet, som presenterer funn fra en studie av kvinner i IT-karrierer. Gjennom dybdeintervjuer og med forankring i feministisk teknologiforskning og forståelse av kjønn som sosiale praksiser, utforskes kvinnenes erfaringer med rollemodeller. Mangel på kvinnelige rollemodeller er sentralt i kvinnenes fortellinger, og vi utvikler en modell som illustrerer kvinnenes ulike måter å håndtere dette på.

SAMANDRAG

Artikkelen rettar søkelyset mot bruken av omvendt undervisning som undervisningsmodell i høgare utdanning. Føremålet med artikkelen er å utvikle kunnskap om korleis omvendt undervisning kan bidra til å støtte opp om studentane si læring. For å utvikle ei djupare forståing for korleis studentar opplever omvendt undervisning som støtte for eiga læring har vi valt ei kvalitativ tilnærming. Artikkelen byggjer på eit utviklingsarbeid med ein undervisningsmodell bygd på videoførelesingar, studentars arbeid med oppgåver og klasseromsundervisning. Undervisningsmodellen har vore prøvd ut i tre ulike studentgrupper i faget juss. Empiri er henta inn gjennom tre fokusgruppeintervju med tre ulike studentgrupper. Fire kategoriar peikar seg ut som sentrale: fleksibilitet, struktur, relevans og samhandling. Hovudfunnet vårt er at undervisningsmodellen er individorientert, og at modellen i mindre grad utnyttar læringspotensiale som ligg i det å vere deltakande i eit læringsfellesskap. Som implikasjon av studien foreslår artikkelforfattarane at undervisarar som nyttar omvendt undervisning må gi meir merksemd til korleis ein legg til rette for læringsfremjande samhandling i studentgruppa.

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen.

SAMANDRAG

Yrkesfaglærarløftet er ei storstilt nasjonal satsing for å heve kompetansen til yrkesfaglærarar. Artikkelen byggjer på fokusgruppeintervju med studentar som har delteke på ei av vidareutdanningane i piloteringa av satsinga. Gjennom å systematisere kva studentar trekkjer fram som sentralt for å fremje kompetanseutvikling på eigen skule, set artikkelen søkjelys på føresetnader for at ei vidareutdanning for yrkesfaglærarar kan bidra til skuleutvikling. Med utgangspunkt i dette presenterer vi kjerneelement som bør vere til stades når modellar for vidareutdanning for yrkesfaglærarar skal utviklast.

SAMANDRAG

Artikkelen stiller spørsmål om korleis tendensar i den internasjonale forskinga om lærarutdanning er reflektert i norske lærarutdannarar si oppleving av kvalitetar og særpreg ved utdanninga dei underviser i. Datagrunnlaget er intervju av lærarutdannarar i barnehagelærarutdanninga (BLU) og grunnskulelærarutdanninga (GLU) frå lærarutdanningsinstitusjonar i Noreg våren 2016. I artikkelen diskuterer vi materialet i lys av internasjonal forsking om kvalifisering til lærarprofesjonane.