Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Minoritetsdiskurser i norsk litteratur
Ellen Rees , Heidi Karlsen , Madelen Brovold & Ståle Dingstad (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-20)
av Ellen Rees, Heidi Karlsen, Madelen Brovold & Ståle Dingstad
Del I Representasjon og selv-representasjon
Åpen tilgang
(side 23-44)
av Elisabeth Oxfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel analyserer værker skrevet af minoriserede skandinaviske kvinder, der beskriver udfordringerne ved at skulle navigere mellem to kulturer og ved at blive udsat for racisme, udskamning og national fremmedgørelse (othering) baseret på køn, hud, krop og ikke mindst klæder. Jeg analyserer værkerne på baggrund af teori om demokratisering, affekt og feminisme (Ahmed, Locke, Ngai) og udforsker deres litterære strategier for at fremstille deres historier som dybt personlige, men også repræsentative for et større kollektiv.

This article analyzes works written by minoritized Scandinavian women, that depict the challenges they face in having to navigate between two cultures and in experiencing racism, shaming, and national othering based on gender, skin, body, and not least clothing. In this article, I analyze their texts through theories of democratization, affect, and feminism (Ahmed, Locke, Ngai). I explore their literary strategies for depicting their stories as deeply personal, but also representative of a larger group.

Åpen tilgang
(side 45-66)
av Norunn Askeland
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen tek eg for meg representasjon av samisk litteratur i lærebøker i norsk i perioden 1987–2014. Eg fokuserer på metaforbruken i desse og kva metaforane formidlar om samisk identitet, med særleg vekt på språk og kultur. Metoden for analysen er inspirert av Lakoff og Johnson og den diskursorienterte metaforteoretikaren Alice Deignan. Analysen peikar på at fleire samiske forfattarar bruker døde og konvensjonelle metaforar og gjev dei nytt liv gjennom utviding av kjeldeområdet til metaforane.

The article covers the representation of Sami literature in textbooks in Norwegian in the period 1987–2006. The analysis focuses on the metaphors in these texts, and what the metaphors convey about Sami identity, with particular emphasis on language and culture. The method of analysis is inspired by Lakoff and Johnson, and the discourse-oriented metaphor theorist Alice Deignan. The analysis indicates that Sami authors use dead and conventional metaphors and make them innovative by expanding the source area of the metaphors.

Åpen tilgang
(side 67-89)
av Thomas Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

I 1905 opnår Norge for første gang i mere end 500 år uafhængighed. De nye udenrigspolitiske muligheder, der var en følge af uafhængigheden, var med til at genrejse spørgsmålet om Norges ret til Grønland. Jeg vil gennem en afdækning af repræsentationer af Grønland og inuit i de norske vittighedsblade i perioden 1888–1933 undersøge skift i den offentlige diskurs, der kan være med til at give et nyt perspektiv på en periode, der kulminerede med en af de største kriser i Norden i nyere tid, den dansk-norske konflikt om suverænitet i Nordøstgrønland.

In 1905 Norway gained political independence for the first time in over 500 years. New opportunities in foreign policy that arose as a consequence of independence led to a revival of the question of Norway’s right to Greenland. Through an examination of representations of Greenland and Inuit in Norwegian satirical magazines in the period 1888–1933, I will investigate changes in public discourse, which provide new perspectives on a period that culminated in one of the most significant modern crises in Scandinavia, namely the Danish-Norwegian conflict over Greenland.

Del II Kjønn og seksuell orientering
Åpen tilgang
(side 93-113)
av Heidi Karlsen
SammendragEngelsk sammendrag

En analyse av ca. 7000 bøker i Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger fra 1830 til 1880 vitner om at spørsmålet om hva en kvinne er og bør være, i økende grad tematiseres på tvers av sjangre og i både norske og oversatte bøker. Kvinnespørsmålet og fremveksten av en kvinnelighet som kan ta plass i den offentlige debatten, tiltar parallelt og henger sammen med at kvinnens «plass» i det private hjem sementeres, noe som utfordrer oppfatningen om at kvinnefrigjøringen først kunne komme med et brudd med det religiøse og det borgerlige kvinneidealet de første tre fjerdedelene av 1800-tallet.

The analysis of about 7,000 books in the Norwegian National Library's digitized collections from 1830 to 1880 testifies that the question of what a woman is and should be is increasingly thematized in both Norwegian and translated books. The woman question and the emergence of a femininity that can take place in the public debate, increases in parallel and is connected with the establishment of women’s “place” in the private home. This challenges the notion that women's emancipation only could come about through a rupture with the Christian and bourgeois ideal of women in the first three quarters of the nineteenth century.

Åpen tilgang
(side 114-132)
av Kristin Fridtun
SammendragEngelsk sammendrag

Både i forskingslitteraturen og det offentlege ordskiftet kan ein støyta på utsegner om at det homoseksuelle innhaldet i eldre homolitteratur er kamuflert eller formidla i eit kodespråk. Granskarar har i seinare tid problematisert denne tenkjemåten, men kva for metaforar som kan eller bør avløysa eller utfylla førestillingane om kode og kamuflasje, er uavklart. Ved hjelp av kognitiv metaforteori og omgrepa overflatelesing og symptomatisk lesing jamfører eg dei to ovannemnde førestillingane med ei nyare førestilling som går ut på at homolitteraturen er halvnaken.

In academic literature and public discourse alike, it is sometimes claimed that the homosexual content in early gay literature is camouflaged or conveyed in code. Scholars have begun to question this notion of late, but alternative metaphors have not yet been established. Drawing on cognitive metaphor theory and the notion of surface reading and symptomatic reading, this article compares these two well-established metaphors (code, camouflage) with the idea that the gay literature is half-naked. It is argued that the latter conceptualization is a fruitful one.

Del III Representasjoner av jøder i norsk litteratur
Åpen tilgang
(side 133-156)
av Ståle Dingstad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen dokumenterer antisemittiske holdninger blant norske forfattere fra Ludvig Holberg og Aasmund Olavsson Vinje til Amalie Skram, Arne Garborg, Nils Kjær, Rolf Jacobsen og Alf Larsen. Forfatterne formidler stereotype forestillinger om og negative karakteristikker av jøder i form av epistler, komedier, brev, anmeldelser, essay, lederartikler og aforismer. Norske litteraturhistorier har i liten grad omtalt disse tekstene og heller ikke belyst antisemittismen som et problem.1

The article documents anti-Semitic attitudes among Norwegian authors from Ludvig Holberg and Aasmund Olavsson Vinje to Amalie Skram, Arne Garborg, Nils Kjær, Rolf Jacobsen and Alf Larsen. The published texts includes stereotypes and negative characteristics of Jews in genres such as epistles, comedies, letters, reviews, essays, articles and aphorisms. Norwegian literary histories have rarely included these texts and have not discussed the problem of anti-Semitism.

Åpen tilgang
(side 157-177)
av Madelen Brovold
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen analyserer jeg Aimée Sommerfelts Miriam (1950) og undersøker hvordan fortellingen om den norske holocaust formidles i denne boken. I analysen redegjør jeg for hvordan avslutningen av andreutgaven av boken skiller seg fra førsteutgaven, og undersøker forfatterens holocaustfremstilling i lys av historiografi og Lydia Kokkolas prinsipper for å skrive holocaustlitteratur for unge lesere. Analysens siste del drøfter hvordan den norske holocaust kunne fremstilles for unge lesere i etterkrigstiden.

This article analyzes Aimée Sommerfelt’s YA novel Miriam (1950) and examines how the story of the Norwegian Holocaust is conveyed. The analysis explains how the ending of the second edition of the book differs from the first edition, and examines the author’s portrayal of the Holocaust in light of historiography and Lydia Kokkola’s principles for writing Holocaust literature for young readers. The last part of the analysis discusses how the Norwegian Holocaust was presented to young readers in the post-war period.

Del IV Høyreekstremistiske diskurser
Åpen tilgang
(side 181-200)
av Kjetil Braut Simonsen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen tar jeg for meg holocaustbenektelsens historie i Norge fra 1945 og frem til vår egen tid. I første del analyseres holocaustbenektelse som en form for høyreekstrem diskurs. Deretter drøftes det hvordan benektelsen har blitt debattert i den bredere offentligheten. Et hovedsynspunkt er at benektelsen av holocaust gjennom hele perioden har vært uløselig knyttet til et større konspirasjonsteoretisk, antisemittisk og raseideologisk verdensbilde. Videre har den blitt brukt som en «forklaring» på skandaliseringen av fascismen etter 1945.

This article deals with historical evolution of Holocaust denial in Norway from 1945 to the present. While the first part analyzes Holocaust denial as a discourse of the extreme right, the second part explores broader public debates on denialism. A main conclusion is that Holocaust denial has been inextricably linked with a conspiracist, racist and antisemitic world view. Furthermore, denialism has functioned as an “explanation” of the scandalization of fascism after 1945.

Åpen tilgang
(side 201-220)
av Ellen Rees
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforsker jeg ideologigrunnlaget for den såkalte Kongo-saken, der to nordmenn, Tjostolv Moland og Joshua French, ble dømt for mordet på en kongolesisk statsborger. Jeg undersøker i hvor stor grad de fire bøkene som hittil er skrevet om saken, forholder seg til det neokolonialistiske tankegodset som synes å ha motivert de to mennene. Målet er å avdekke underkommuniserte koplinger til høyreekstremisme.

This article explores the underlying ideology behind the so-called “Congo case,” in which two Norwegian nationals, Tjostolv Moland and Joshua French, were convicted for the murder of a Congolese citizen. The article examines the degree to which the four books that so far have been published about the case engage with the underlying neocolonialism that appears to have motivated the two men. The aim is to uncover under-communicated ideological connections to right-wing extremism.

Minoritetsdiskurser i norsk litteratur setter søkelyset på ekskludering og inkludering formidlet gjennom ulike sjangrer og gjennom våre vitenskapelige tradisjoner innen norskfaget.

Boka presenterer nedslag i en lang litteraturhistorisk linje, fra Ludvig Holberg til Camara Lundestad Joof, for å undersøke hvordan den kulturelle og politiske eliten gjennom historien har samlet diskursiv makt, og hvordan minoriserte grupper har respondert. Skjønnlitteratur og sakprosa har begge vært viktige våpen i denne maktkampen.

Forfatterne tar opp ekskluderings- og inkluderingsprosesser rettet mot ulike grupper som innvandrere, kvinner, samer, homofile og jøder. Gjennom å løfte fram flere minoriserte stemmer ønsker forfatterne å nyansere mangfoldet i mangfoldet; flere av tekstene de drøfter her, vitner om interseksjonalitet, hvor flere identiteter overlapper i ett og samme individ. 
Ellen Rees

Ellen Rees (f. 1967) er professor ved Universitetet i Oslos Senter for Ibsen-studier. Hun har bl.a. publisert Cabins in Modern Norwegian Literature: Negotiating Place and Identity (2014) og Ibsen’s Peer Gynt and the Production of Meaning (2014).

Heidi Karlsen

Heidi Karlsen (f. 1977) har en ph.d. i nordisk litteratur (2020). Blant hennes siste publikasjoner er «Le mouvement des femmes en Norvège au XIXe siècle avait-il besoin de George Sand pour sortir de son silence?» (2019) i Deshima.

Madelen Brovold

Madelen Marie Brovold (f. 1991) disputerte på doktoravhandlingen «Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970» i 2020. Hennes siste publikasjon er «Elsa Dickmans Korsveien (1946). Ekskludering av norsk-jødiske kvinners erfaringer fra holocaustminnekulturen» i NLÅ 2020.

Ståle Dingstad

Ståle Dingstad (f. 1965) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har publisert Den smilende Ibsen (2013), Litterære kretsløp sammen med Aasta Marie Bjørkøy Bjorvand (2017), og Knut Hamsun og det norske holocaust (2021).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon