Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Med blikket mot naturfag
Nye analyser av TIMSS 2019-data og trender 2015–2019
Trude Nilsen & Hege Kaarstein (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 8)
av Trude Nilsen & Hege Kaarstein
Åpen tilgang
(side 9-20)
av Hege Kaarstein & Trude Nilsen
Del 1 Naturfag i TIMSS 2019
Åpen tilgang
(side 23-45)
av Trude Nilsen & Hege Kaarstein
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien beskriver elevenes muligheter til å lære (OTL) i naturfag, og undersøker tre læreplannivåer: det intenderte (altså hva elevene skal lære), det implementerte (altså hva lærerne underviser, OTL) og det oppnådde (elevers prestasjoner) nivået. Studien kan utgjøre et sammenligningsgrunnlag av elevers OTL og kompetanse i fremtidige undersøkelser av om endringer i elevers kompetanse og OTL kan ha sammenheng med Fagfornyelsen. Resultater viser god overenstemmelse mellom norsk læreplan og TIMSS’ rammeverk, og mellom nedgang i prestasjoner og OTL fra 2015 til 2019.

This study describes students’ opportunities to learn (OTL) in science, and examines three levels of the curriculum: the intended (i.e. what students should learn), the implemented (i.e. what is taught, OTL), and the attained (i.e. students’ performance). The study can form a basis for comparisons of students’ OTL and competence in future investigations of whether changes in students’ competence and OTL may be related to the new curriculum, Fagfornyelsen. Results show good agreement between the Norwegian curriculum and the TIMSS framework, and between the decline in performance and OTL from 2015 to 2019.

Åpen tilgang
(side 46-72)
av Nani Teig, Ole Kristian Bergem, Trude Nilsen & Bas Senden
SammendragEngelsk sammendrag

Flere internasjonale studier har funnet en positiv sammenheng mellom utforskende arbeidsmåter og elevers læringsutbytte, men nesten ingen studier har tidligere undersøkt dette med utgangspunkt i representative norske data. Data fra TIMSS 2019-studien ble analysert med flernivå strukturell ligningsmodellering for å undersøke sammenhenger mellom utforskende arbeidsmåter og prestasjoner og motivasjon på 9. trinn. Resultatene viser en sterk sammenheng mellom utforskende arbeidsmåter og motivasjon for naturfag og en middels sterk sammenheng mellom utforskende arbeidsmåter og faglige prestasjoner.

Several international studies have found a positive relation between inquiry and student learning outcomes, but almost no studies have examined this using representative Norwegian data. Data from TIMSS 2019 was analyzed using multilevel structural equation modeling to estimate relations between inquiry and student performance and motivation in science in Grade 9. The results show a strong relation between inquiry and student motivation for science, and a medium strong relation between inquiry and student achievement.

Åpen tilgang
(side 73-102)
av Anne-Catherine W.G. Lehre, Tove Stjern Frønes & Hege Kaarstein
SammendragEngelsk sammendrag

Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers lese- og skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnærming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese- og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert.

Students' reading and writing skills are decisive for their understanding of natural sciences due to conceptual subject discourses. Herein, 8470 reasoning student responses to 13 open biology tasks are examined, coded for the extent to which students are able to argue scientifically. A larger proportion of 9th grade students rely on everyday language and ideas or wrong academic approach in their answers. Task examples, and an overview of related reading and science didactic research in the field, are included.

Åpen tilgang
(side 103-139)
av Jelena Radišić & Fredrik Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet undersøkes forskjellige aspekter ved elevers motivasjon i naturfag og matematikk på 9. trinn. Elevene blir gruppert etter seks ulike holdningsprofiler. Deretter undersøkes prestasjoner og bakgrunnsvariabler (dvs. kjønn, sosioøkonomisk status (SØS) og innvandrerbakgrunn) for de ulike elevprofilene. Skole- og læringsmiljø for elever som tilhører forskjellige profiler, blir også undersøkt. Til slutt diskuteres forslag til hvordan ulike tiltak for styrking av realfagene kan skreddersys til de ulike elevprofilene.

This chapter investigates different aspects of grade 9 students’ motivation towards science and mathematics. Six different attitude profiles group the students. The differences between the profiles related to their science and math performance are explored. Aspects of the school and the learning environment of students belonging to different profiles are also examined, coupled with background differences (i.e., gender, SES and immigrant background). Implications of different student profiles are observed against recent educational policy trends in Norway and its focus on facilitating students’ entry, especially in science.

Del 2 Fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019
Åpen tilgang
(side 143-164)
av Trude Nilsen & Hege Kaarstein
SammendragEngelsk sammendrag

På samme måte som motivasjon og skolemiljø (målt ved trygghet, læringsfokus, psykososialt og fysisk miljø) har betydning for elevenes prestasjoner, har også skolemiljøet en betydning for elevenes motivasjon. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at skolemiljøet kan forklare en del av nedgangen i motivasjon og at både skolemiljø og motivasjon er med på å forklare noe av nedgangen i elevenes prestasjoner.

Just like student motivation and school climate (measured by school safety, school emphasis on academic success, relations, and physical environment) are important to student performance, school climate is also important to student motivation. This chapter investigates whether changes in these variables may explain the changes in science performance at grade 9 from TIMSS 2015 to 2019. The results from a quasi-longitudinal approach with mediation modeling, indicates that school climate may explain part of the declining motivation, and that both school climate and motivation may explain part of the declining performance.

Åpen tilgang
(side 165-182)
av Anne-Catherine W.G. Lehre & Trude Nilsen
SammendragEngelsk sammendrag

Språk er en viktig faktor i et likeverdsperspektiv. Denne studien bruker data fra TIMSS 2015 og TIMSS 2019 (9. trinn) for å se om endringer i hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner. Resultatet fra kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering viser at språk forklarer noe av nedgangen i naturfagprestasjoner, men at språk ikke er en hovedgrunn til den observerte nedgangen i naturfagprestasjoner.

Language is an important factor in an equity perspective. This study uses data from TIMSS 2015 and TIMSS 2019 (9th grade) to see if changes in how often students speak Norwegian at home can explain the decline in science performance. The results from a quasi-longitudinal approach with mediation modeling, indicates that language explains some of the decline in science performance, but that language is not a major reason for the observed decline in science performance.

Åpen tilgang
(side 183-206)
av Hege Kaarstein & Trude Nilsen
SammendragEngelsk sammendrag

Lærernes kompetanse og undervisningskvalitet har betydning for elevenes prestasjoner, mens elevsammensetningen i en klasse har betydning for både undervisningskvalitet og prestasjoner. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at lærerne har vært med på å motvirke nedgangen i naturfagprestasjoner, mens elevfaktorer som begrenser undervisningskvaliteten, kan ha sammenheng med nedgangen.

Teacher quality and instructional quality is related to student achievement, while student composition of a class is related to both instructional quality and student achievement. This chapter investigates if changes in these variables can explain the decline in science achievement at Grade 9 from TIMSS 2015 to TIMSS 2019. The results from a quasi-longitudinal approach with mediation modeling, indicates that teachers reduces the decline in science achievement, while student factors limiting the instructional quality to some extent explains the decline.

Åpen tilgang
(side 207-260)
av Trude Nilsen, Merethe Frøyland, Ellen Karoline Henriksen, Stein Dankert Kolstø, Doris Jorde, Majken Korsager, Erik Knain, Marianne Ødegaard, Nani Teig, Fredrik Jensen, Marit Kjærnsli, Berit Bungum, Marianne Løken & Matthias Gregor Stadler
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet retter et kritisk, men konstruktivt blikk på naturfag, og foretar en gjennomgang av naturfag og naturfagdidaktikk innen forskning og i praksis. Kapitlet starter med å beskrive og diskutere naturfagets kjennetegn, verdi og relevans. Her kastes det lys på hva som er fagets og naturvitenskapens egenart, og hvorfor og hvordan naturfag er verdifullt og relevant. Videre beskrives og diskuteres naturfag på tre nivåer eller fra tre perspektiver: 1) på system- og politikknivå (antall timer til naturfag, realfagssatsing og læreplan), 2) på lærernivå (læreres kompetanse, etterutdanning og undervisning) og 3) på elevnivå (elevers kompetanse og motivasjon). Innen hvert av disse nivåene beskrives først tilstanden og hvordan gunstige betingelser ville ha vært (f.eks. hva kjennetegner god undervisning), og deretter diskuteres utfordringer og muligheter. Kapitlet avsluttes med en oppsummering og diskusjon av veien videre.

This chapter provides on a critical but constructive view of science and undertakes a review of science and science education in research and practice. The chapter begins by describing and discussing the nature of science, as well as its value and relevance. Light is shed on what constitutes the nature of science in general and the nature of the school subject, and why and how science is valuable and relevant. Further, science is described and discussed at three levels or from three perspectives: 1) at the system and policy level (number of hours for science, strategies for promoting science, and curriculum), 2) at the teacher level (teachers’ competence, professional development, and instruction) and 3) at the student level (students' competence and motivation). Within each of these levels, the condition and how optimal conditions would be are described first (e.g., what characterizes god teaching), and then challenges and possibilities are discussed. The chapter concludes with a summary and discussion of the way forward.

I Norge har naturfagprestasjoner på ungdomstrinnet i lang tid ligget under de andre nordiske landene, og de falt i tillegg med 13 poeng fra 2015 til 2019, noe som tilsvarer omtrent et halvt års skolegang. Derfor handler denne antologien om naturfag på 9. trinn.

Basert på tidligere forskning tar antologien for seg elevenes muligheter til å lære, utforskende arbeidsmåter og sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon, elevenes bruk av faglig språk, elevenes motivasjon for faget, og hvorvidt endringer over tid i elevenes skolemiljø, motivasjon og språk, lærernes kompetanse og undervisning har sammenheng med nedgangen i elevenes naturfagprestasjoner. 

Antologien avsluttes med et omfattende kapittel som beskriver og diskuterer naturfagets kjennetegn, verdi og relevans og deretter ser på naturfag og naturfagdidaktikk fra system-, lærer- og elevnivå. 

Vi håper at antologien vil kunne gi et viktig bidrag til forskningsfeltet og være med på å forme veien videre for naturfaget i norsk skole.
Trude Nilsen

Seniorforsker Trude Nilsen (ph.d.) har jobbet med TIMSS og andre undersøkelser siden 2010. Hun leder NFR-prosjektet TESO og forskergruppen LEA, er med i internasjonale ekspertgrupper for blant annet TIMSS og har publisert bøker og artikler innen skolemiljø, undervisningskvalitet, likeverd og anvendt metode.

Hege Kaarstein

Forsker Hege Kaarstein (ph.d.) har jobbet med TIMSS siden 2009 og overtok ledelsen i 2018. Hun deltar òg i den internasjonale ekspertgruppen for matematikk i TIMSS. Hennes interesser er blant annet lærernes undervisningskompetanse i matematikk, elevenes motivasjon for faget og svar på åpne oppgaver.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon