Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 389-390)
av Halvard Haukeland Fredriksen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 393-412)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Sikkerhetsklarering er del av det defensive sikkerhetsarbeidet og har som hovedoppgave å sørge for at hemmeligheter av betydning for rikets sikkerhet ikke lekker ut. Virksomheten er nødvendig for å sikre at de som får tilgang til graderte opplysninger er til å stole på. Men denne virksomheten har også en rettssikkerhetsmessig side. Reglene for sikkerhetsklarering bygger på et kompromiss mellom hensynet til rettssikkerhet og de sikkerhetshensynene som sikkerhetsklareringen skal vareta. Utgangspunktet for avveiningen er at hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser eller andre spesifikke nasjonale interesser kan veie tyngre enn hensynet til den enkeltes rettssikkerhet i den enkelte saken. Vurderingen av om sikkerhetsklarering skal gis beror på et sikkerhetsfaglig skjønn som det er vanskelig for eksterne kontrollorganer å overprøve. Den største rettssikkerhetsutfordringen er den retten sikkerhetsmyndigheten har til å beskytte sine kilder. Dette kan se ut som et lite avvik fra det som ellers gjelder i forvaltningsretten. Konsekvensen er imidlertid at det er vanskelig for parten å etterprøve det faktiske grunnlaget som avgjørelsen om klarering bygger på. I den utstrekning kildevernet også gjelder overfor domstolene, så betyr det at domstolen også er avskåret fra å overprøve avgjørelsens faktiske grunnlag. Dette er et avvik fra det som ellers gjelder i norsk rett, og et problem sett fra EMKs krav til en effektiv prøving av om konvensjonens rettigheter er krenket.

Journalisters rett til å bruke bilder og videoer hentet fra internett
En analyse av dagshendingsreglene og sitatretten i åndsverkloven
Vitenskapelig publikasjon
(side 413-438)
av Ellen Lexerød Hovlid
Sammendrag

Bilder og video er sentrale virkemidler i journalistikken. Internett og sosiale medier har gitt journalister vesentlig større tilgang på bilder og videoer enn de hadde tidligere. Denne artikkelen tar for seg de opphavsrettslige reglene for når journalister kan bruke bilder og videoer de finner på nettet. Utgangspunktet er at journalister må inngå avtale med den som har rettighetene til bildet eller videoen. Noen ganger kan imidlertid journalister bruke materialet uten å spørre om lov. Det er særlig dagshendingsreglene og sitatretten som regulerer dette, og i artikkelen drøftes disse reglene. Konklusjonen er at journalister har en nokså vid rett til å benytte andres bilder og videoer som ledd i nyhetsdekning. I de fleste tilfeller har imidlertid rettighetshaveren krav på vederlag for bruken.

Bokmelding

7-2021, vol 60

www.idunn.no/lor

Ansvarlig redaktør

Halvard Haukeland Fredriksen, ph.d., professor, UiB

Redaksjonssekretær

Tomas Midttun Tobiassen

Redaksjonsråd

Karin M. Bruzelius, tidligere høyesterettsdommer

Hilde K. Ellingsen, ph.d., advokat, Advokatfirmaet Lund & Co

Marius Emberland, ph.d., advokat, Regjeringsadvokaten

Hilde Hauge, ph.d., professor, UiB

Ellen Lexerød Hovlid, ph.d., førsteamanuensis, HVO

Marte Eidsand Kjørven, ph.d., professor, UiO

Øyvind Ravna, dr. juris, professor, UiT

Kine E. Steinsvik, høyesterettsdommer

Arnulf Tverberg, Kst. lagdommer, Borgarting lagmanssrett

Ørnulf Øyen, ph.d., professor, UiB

Sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon