Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 261-262)
av Øyvind Ravna
Gjesteleder
(side 263-264)
av Adele Matheson Mestad
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 265-277)
av Vibeke Irene Løvold
Sammendrag

Lovgivningen inneholder en rekke bestemmelser om beskyttelse av skyldnerens midler til livsopphold ved innkreving av gjeld i form av utleggstrekk eller motregning. Innkreving av tilbakebetalingskrav fra NAV gjennom motregning etter hjemler i folketrygdloven er en praktisk viktig innkrevingsform. Ved slik motregning må reglene om beskyttelse av livsopphold i dekningsloven § 2-7 første ledd med forskrift komme tilsvarende til anvendelse. Lovgivningen mangler klar regulering av prioritetsforholdet dersom både utleggstrekk og motregning for inndriving av tilbakebetalingskrav rettes mot samme skyldner. Disse prioritetsspørsmålene bør lovreguleres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 278-296)
av Bjarne Snipsøyr
Sammendrag

Artikkelen handlar om det omdiskuterte spørsmålet om kjøpslova gjeld for avtalar om digitale ytingar. Forfattaren ser på både norske og internasjonale kjelder. Forfattaren legg til grunn at ein del avtalar om digitale ytingar fell utanfor lova, men at ho gjeld for både avtalar om det som blir kalla for overdraging av ferdigutvikla digitale ytingar, og avtalar om overdraging av digitale ytingar som blir utvikla for bestillaren.

Vitenskapelig publikasjon
(side 297-312)
av Siri Kildahl Venemyr
Sammendrag

I desember 2020 falt plenumsdommen i sak HR-2020-2472-P (Klimadommen). Spørsmålet i saken var om en kongelig resolusjon som åpnet opp for oljeleting i Barentshavet, var ugyldig. Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet kom til at det var begått brudd på saksbehandlingsregler som følger av EØS-avtalen, og at dette førte til at åpningsavgjørelsen var ugyldig. Mindretallet la til grunn at det etter EØS-retten gjelder en reparasjonsplikt for norske domstoler, og at denne la føringer på anvendelsen av gyldighetsregelen i forvaltningsloven § 41. Flertallet tok ikke stilling til om EØS-avtalen gir grunnlag for å oppstille en reparasjonsplikt, men kom til at denne uansett ville vært oppfylt i den konkrete saken. Artikkelen drøfter om EØS-avtalen inneholder en reparasjonsplikt der norske myndigheter har brutt en EØS-rettslig saksbehandlingsregel, om denne plikten er bindende for norske domstoler og forvaltningen, og hvilke konsekvenser dette i så fall får.

Debatt
(side 313-327)
av Per Silnes Tandberg
Sammendrag

Artikkelen drøfter om mangler ved Navs veiledning kan ha medført uriktige tilbakebetalingskrav i trygdeskandalen. Mangelfull veiledning har betydning både for om tilbakebetaling kan kreves, og for hvor høyt beløp som kan kreves tilbakebetalt. En gjennomgang av informasjonen som brukerne i trygdeskandalen hadde tilgjengelig, kan tyde på at flere av tilbakebetalingskravene kan være uriktige også på dette grunnlag.

5-2021, vol 60

www.idunn.no/lor

Ansvarlig redaktør

Halvard Haukeland Fredriksen, ph.d., professor, UiB

Redaksjonssekretær

Tomas Midttun Tobiassen

Redaksjonsråd

Karin M. Bruzelius, tidligere høyesterettsdommer

Hilde K. Ellingsen, ph.d., advokat, Advokatfirmaet Lund & Co

Marius Emberland, ph.d., advokat, Regjeringsadvokaten; førsteamanuensis, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Hilde Hauge, ph.d., professor, UiB

Ellen Lexerød Hovlid, ph.d., førsteamanuensis, HVO

Marte Eidsand Kjørven, ph.d., professor, UiO

Øyvind Ravna, dr. juris, professor, UiT

Kine E. Steinsvik, høyesterettsdommer

Arnulf Tverberg, Kst. lagdommer, Borgarting lagmanssrett

Ørnulf Øyen, ph.d., professor, UiB

Sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon