Tema for artikkelen er krav til nasjonale domstoler ved behandling av miljøforvaltningssaker med regelverk som har opphav i EØS-avtalen. Det gis eksempler på hvilke konsekvenser forpliktelsene etter EØS-avtalen kan få for tilgang til domstolene, og rettsfølger ved brudd på EØS-retten. Artikkelen vurderer også kort ESAs og EFTA-domstolens rolle ved kontroll av EFTA/EØS-statenes etterlevelse av miljøforvaltningsrett med EØS-rettslig opphav.

Nøkkelord: EØS-rett, miljøforvaltningsrett, konsekvensvurdering, tilgang til domstolene, miljøkvalitetsnormer, Reinøy