Artikkelen redegjør for og kommenterer Høyesteretts plenumsdom i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P). Søksmålet dreide seg om utvinningstillatelser for petroleum i Barentshavet sør og sørøst var gyldige. Høyesterett befestet at Grunnloven § 112 om miljø har rettslig betydning på flere måter, men at det er en svært høy terskel for at domstolene kan håndheve bestemmelsen som en materiell skranke for vedtak som Stortinget har sluttet seg til. Saksøkerne fikk heller ikke medhold i at utvinningstillatelsene stred mot menneskerettslige bestemmelser i Grunnloven §§ 93 og 102 og EMK artikkel 2 og 8. Derimot skal domstolene ikke være like tilbakeholdende med å prøve saksbehandlingen i lys av Grunnloven § 112. Et mindretall (11–4) kom derfor til at tillatelsene var ugyldige fordi klimakonsekvensene var mangelfullt utredet, i strid med EØS-rettslige regler og petroleumslovgivningen i lys av § 112.

Nøkkelord: Klimasøksmålet, Grunnloven, miljørett, forvaltningsrett, konsekvensutredninger