Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Gjesteleder
(side 75-76)
av Asbjørn Strandbakken
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-91)
av Henning Kristiansen
Sammendrag

Tvangsfullbyrdelsesloven er utformet i samsvar med den folkerettslige regelen om at tvangsmakt bare kan utøves innenfor rikets grenser. Å avgjøre hvor tvangsfullbyrdelsen utøves, er som regel uproblematisk når fullbyrdelsen retter seg mot et legemlig formuesgode – fullbyrdelsen anses å skje der formuesgodet er. Vanskeligere spørsmål oppstår der kravet går ut på at saksøkte skal foreta en handling i utlandet, men der det konkrete fullbyrdelsesskrittet er rettet mot saksøkte og verdier vedkommende har i Norge. I norsk rett har det vært lagt til grunn at det ikke er adgang til å fremtvinge oppfyllelse av handleplikter i utlandet ved å bruke tvangsbot i Norge. Artikkelen problematiserer grunnlaget for denne vurderingen, og påviser at standpunktet ikke har støtte i Luganokonvensjonen eller folkeretten for øvrig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 92-109)
av Dag Wiese Schartum
Sammendrag

Vi lever i en tid da «kunstig intelligens» og andre nye digitale teknologier får stor oppmerksomhet. Det kan få oss til å glemme at rettslivet og mye av samfunnet ellers allerede er gjennomdigitalisert, og at det er den eksisterende, konvensjonelle teknologien som er mest avgjørende for etterlevelsen av rettslige idealer og prinsipper i dagens og morgendagens digitaliserte samfunn. I denne artikkelen gjennomgår forfatteren grunnleggende trekk ved digitalisering og møtet mellom jus og digital teknologi. Formålet er både å legge grunnlaget for en informert debatt om jus og digitalisering og samtidig legge til rette for at jurister kan delta aktivt i digitaliseringen av rettssystemet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-128)
av Eivind Smith
Sammendrag

«Legalitetsprinsippet» har fått plass i grunnlovens kapittel om menneskerettigheter. Men § 113 gir ingen «rettighet». I stedet grunnlovfester paragrafen en bestemt vedtaksform, en form som er historisk betinget og angir bare en flik av det maktfordelingssystemet som i alle tilfeller følger av grunnloven. Den versjonen av «legalitetsprinsippet» som er valgt i § 113, er særnorsk og tilslører helheten i kravet om lovbundet forvaltning. I stedet fastholder den oppmerksomheten om den mindre betydningsfulle del av kravet om medvirkning av folkerepresentasjonen som gjelder skillet mellom «formell» og annen lov.

2-2021, vol 60

www.idunn.no/lor

Ansvarlig redaktør

Halvard Haukeland Fredriksen, ph.d., professor, UiB

Redaksjonssekretær

Tomas Midttun Tobiassen

Redaksjonsråd

Karin M. Bruzelius, tidligere høyesterettsdommer

Hilde K. Ellingsen, ph.d., advokat, Advokatfirmaet Lund & Co

Marius Emberland, ph.d., advokat, Regjeringsadvokaten; førsteamanuensis, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Hilde Hauge, ph.d., professor, UiB

Ellen Lexerød Hovlid, ph.d., førsteamanuensis, HVO

Marte Eidsand Kjørven, ph.d., professor, UiO

Øyvind Ravna, dr. juris, professor, UiT

Kine E. Steinsvik, høyesterettsdommer

Arnulf Tverberg, Kst. lagdommer, Borgarting lagmanssrett

Ørnulf Øyen, ph.d., professor, UiB

Sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon