I dette essayet reflekterer forfatteren over rettsstatsbegrepet, som i 2012 kom inn i Grunnloven § 2, og den betydningen det bør få i rettstenkningen. Her beskrives begrepets kjerneinnhold, som er rettsbinding sikret av uavhengige domstoler, og rettsstatens begrunnelse, som i bunn og grunn er sivilisering og trygghet. Deretter drøftes hvilken betydning rettsstatsbegrepet bør få for domstolene og rettskildelæren. Forfatteren argumenterer for at rettsstaten ikke bare binder politisk maktutøvelse. Den binder også rettslig maktutøvelse – domstolsmakten. Aksepteres dette, styrkes forsvaret av domstolenes uavhengighet.

Nøkkelord: domstolenes uavhengighet, legalitetsprinsippet, rettskildelære, rettsskapende virksomhet, rettsstat