Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 581-582)
av Knut Bergo
Vitenskapelig publikasjon
(side 583-601)
av Anne Kjersti Befring
Sammendrag

Artikkelen undersøker om persontilpasset medisin som inkluderer helseforskning og involverer annet personell enn de som tradisjonelt anses som helsepersonell, kan anses som helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 c. Persontilpasset medisin tar utgangspunkt i undersøkelser av pasientens biologi (genetikk) for å kunne stille en mer presis diagnose enn det som er mulig med ordinær diagnostikk, og som den medisinske behandlingen kan tilpasses etter. Pasientforløpet inkluderer helseforskning (klinisk utprøvning) og innebærer at hjelpen gis av yrkesgrupper som ikke tradisjonelt regnes som helsepersonell. Spørsmålet er om dette fører til at persontilpasset medisin ikke regnes som helsehjelp, men som forskning, og hvilken betydning det i så fall kan ha for pasientenes rettigheter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 602-621)
av Erling Hjelmeng & Eirik Østerud
Sammendrag

Fallittforetak, det vil si foretak som trer ut av et marked på grunn av akutte økonomiske vanskeligheter, reiser en rekke konkurranserettslige spørsmål. I artikkelen problematiseres blant annet anvendelsen av foretakssammenslutningsbegrepet på erverv av aktiva fra konkursbo, praktiseringen av gjennomføringsforbudet og tilhørende dispensasjoner i saker om fallittforetak, inngrepsvurderingen for foretakssammenslutninger og fallittforetaksforsvaret, krisekarteller samt allokering av bøteansvar og erstatningsansvar der fallittforetak har overtrådt konkurranserettens atferdsforbud.

Heving av arbeidskontrakter i koronaens tid
– Arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) – aktuell eller en anakronisme?
Vitenskapelig publikasjon
(side 622-642)
av Kurt Weltzien
Sammendrag

Eksisterer det adgang til å heve en løpende ansettelseskontrakt? Arbeidsmiljøloven § 15-3 (10), som har røtter fra fabrikktilsynsloven av 1892, bygger på en slik forutsetning. Den arbeidsrettslige regulering av arbeidsforhold har gjennomgått store endringer siden 1892, både hva gjelder materielle beskyttelsesregler for arbeidstakere, men også gjennom lovfesting av formålsbestemmelser i arbeidsmiljølovene av 1977 og 2005. I artikkelen diskuteres det om hevingsadgangen fortsatt består, og hvordan en slik regel eventuelt passer sammen med arbeidsmiljølovens saksbehandlingsregler i kapittel 15 og prosessreglene i kapittel 17.

10-2020, vol 59

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Specialist counsel dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon