Barn kan midlertidig akuttplasseres utenfor hjemmet hvis det er «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende» i hjemmet, jf. barneverntjenesteloven § 4-6 andre ledd. Dette vilkåret utlegges vanligvis slik at det må sannsynliggjøres en fare for at barnet blir vesentlig skadelidende. I denne artikkelen tas det til orde for en annen tilnærming, og at det bør skilles mellom to vurderinger. Først må det foretas en bevisvurdering hvor beviskravet i utgangspunktet er sannsynlighetsovervekt. Deretter må det gjøres en framtidsrettet risikovurdering av hva som kan skje hvis barnet ikke akuttplasseres, hvor det kreves en vesentlig lavere sannsynlighet for at barnet blir vesentlig skadelidende, enn sannsynlighetsovervekt.

Nøkkelord: akuttvedtak, barneverntjenesteloven, bevisvurdering, risiko, risikovurdering